Likestilling – på stedet hvil

I dag behandler Stortinget Solveig Hornes likestillingsmelding. Der legges planer for hvordan vi skal gå mot et mer likestilt samfunn, med stor vekt på valgfrihet.

Meldingen har blitt kritisert, både politisk og faglig. Forskere mener blant annet den ikke benytter kunnskap fra tidligere utredninger om behovet for reelle tiltak for kjønnslikestilling. Såkalt mainstreaming har vært mantraet: Likestilling skal være et ansvar i alle leire.

Norge er nummer to i verden på likestilling, ifølge «Global Gender Gap Report 2015». Rapporten måler kjønnsforskjeller innen blant annet økonomiske muligheter, politikk og helse. Sammenlignet med andre, gjør Norge det sterkt. Sammenlignet med oss selv, står vi nesten på stedet hvil.

Nye nøkkeltall for likestilling fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at det har skjedd lite på fem år: 

• Det går mot noe flere kvinner i ledelse (33,1 prosent til 35,8 prosent), lønnsforskjellene har krympet litt, men forskjellene mellom menn og kvinner er fortsatt store, og størst for ledere (se faktaboks). Samtidig har flere kvinner enn menn høyere utdanning (34,3 prosent mot 28,1 prosent).
• Andelen som jobber deltid er fortsatt langt høyere blant kvinner (34,7 prosent kvinner, 14,2 prosent menn).  
• Kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn, de lever lenger, men flere har varige sykdommer som påvirker hverdagen.

– Flere forhold virker mot endring

Årsaken til at det går sakte, er at flere forhold virker mot endring, mener Mari Teigen, daglig leder for CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning. Hun trekker spesielt frem tre forhold i arbeidslivet: lønnsforskjeller, høy deltid blant kvinner og mannsdominans i toppledelse. 

– De gjennomsnittlige forskjellene mellom lønningene i de kvinnedominerte og de mannsdominerte yrkene, bidrar til stabilitet i mønstrene og medvirker i liten grad til at menn velger seg mot kvinnedominerte yrker, sier Teigen.

Videre påpeker hun at yrker med høy kvinneandel, f.eks. i helse- og omsorgssektoren, har vaktordninger som til dels fremmer deltidstilknytning til arbeidslivet. Teigen mener arbeidsbelastningen i en del av disse yrkene er så stor, at heltid blir svært krevende. Dette mener hun burde vært møtt med en systematisk vurdering av forventninger og krav. 

– Disse spørsmålene er jo veldig viktige med tanke på framtidas arbeidskraftsbehov, ikke minst innenfor helse og omsorg. Det er på høy tid at kjønnsforskjeller i deltid ikke går under den politiske radaren, men løftes inn i den store debatten om arbeidslinja og utnyttelsen av ressursene i samfunnet.

På dette punktet får Teigen støtte under dagens debatt på Stortinget. Regjeringen vil her bli bedt om å vurdere utforming av krav om redusert bruk av deltidsstillinger i alle offentlige virksomheter.

 «– Det er på høy tid at kjønnsforskjeller i deltid ikke går under den politiske radaren, men løftes inn i den store debatten om arbeidslinja og utnyttelsen av ressursene i samfunnet.»

Menn tjener på å få barn

Stortinget ber også regjeringen om tiltak for å rette opp lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn. Regjeringen blir bedt om å kreve en tidsplan for dette fra partene i arbeidslivet.   

Ifølge Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Ylva Lohne, følger lønnsgapet det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

- Omsorgsyrker i offentlig sektor er kvinnedominerte, samtidig som lønna er lavere enn i mannsdominerte yrker, - dette er hovedårsaken til lønnsgapet mellom kvinner og menn.   

I tillegg, forklarer Lohne, har menn en positiv lønnsutvikling som følge av å få barn, mens man ikke ser en slik effekt hos kvinner, ifølge ISFs nyeste rapport (Barth m. fl). Slik sakker kvinner ytterligere akterut. Og hun ser dessverre ingen tydelige tegn til endring. Norske gutter og jenter fortsetter å velge tradisjonelt, slik at delingen opprettholdes. 

- Særlig må vi få gutter og menn til å velge omsorgsyrker, for eksempel gjennom å heve lønna for å øke attraktiviteten, og jobbe mot fordommer og stereotypier for å øke den reelle valgfriheten, sier Lohne.

Men hun påpeker at det finnes unntak: Dobbelt så mange gutter med innvandrerbakgrunn velger helse- og oppvekstfag i videregående opplæring, sammenlignet med øvrige gutter (Reisel og Teigen, 2014). Lohne mener det er viktig med mer kunnskap om slike utviklingstrekk. 

- Det å løse opp i disse mønstrene krever god kunnskap om bakenforliggende årsaker, og om hva det er som virker. Hva er det som for eksempel gjør at gutter med innvandrerbakgrunn velger mer utradisjonelt? Og hvordan kan vi eventuelt overføre dette til andre grupper? 

Kvinner er mellomledere, menn toppledere

Kjønnsbalanse i ledelse er et annet tema i dagens debatt, og Stortinget ønsker 40 prosent av begge kjønn i statlige selskaper og selskaper der staten har eierandel. Men kravene til regjeringen er her mindre konkrete – det bes om at regjeringen «jobber for» og har «ambisjon om» en slik prosentandel.

Andelen kvinnelige ledere er i dag størst i mellomsjiktet, spesielt innenfor undervisnings- og omsorgssektoren. Menn sitter fortsatt i lederstolen i 84 prosent av aksjeselskapene og 92,8 prosent av allmenne aksjeselskap. Innen toppledelse er det, ifølge SSB, 25 prosent kvinner. Teigen mener det blant annet skyldes karriereveier og kjønnssensitive rekrutteringskriterier, men også «bildet som 60 til 80-timersmannen skaper av at arbeid/karriere og familie ikke lar seg kombinere.»

Les også: Dressen utfordres: Også ikledd kjole og perler kan en leder ha autoritet

Trenger økt respekt for forskningen

Mari Teigen mener det er behov for mer forskning, blant annet på tiltak.

– Vi har faktisk påfallende lite forskning på hva slags tiltak som virker og hva som ikke virker, vi vet i noen grad mer om årsaker enn om hva som skal til for å skape endring. Hvilke endringer kan pappapermisjonen føre til, og hvordan kan en slik ordning virke sammen med andre tiltak i arbeidslivet? Slikt vet vi nesten ingen ting om.

Hun mener også det er på høy tid med større respekt for forskningen som finnes på feltet.

– Det er virkelig helt utrolig hvordan forskning om likestilling og kjønnsrelasjoner brukes som om den i seg selv og til en hver tid var politisert. Det er nødvendig med mer respekt for hva vi faktisk vet – og at det er mulig å føre en debatt hvor en skiller mellom personlige erfaringer og hva vi for eksempel vet om de strukturene som forklarer kjønnsforskjeller i deltid, eller om kjønnsforskjeller i bruk av fødselspermisjon, fravær i forbindelse med barns sykdom, årsaker til kjønnsforskjeller i lønn osv.

«- Det er nødvendig med mer respekt for hva vi faktisk vet – og at det er mulig å føre en debatt hvor en skiller mellom personlige erfaringer og hva vi vet (…).»

Teigen hadde ønsket seg en mer offensiv likestillingsmelding. Men hun øyner likevel en viss endring.

– Jeg tror det er ansatser til at diskusjonen om likestillingspolitikken treffer bredere. Vi har nå fått et tverrpolitisk engasjement for hva slags tiltak som kan fremme likestilling. Det er bra, og det er viktig for helheten av de tiltakene som ser ut til å bli vedtatt i dag.

Også Lohne er avmålt positiv til dagens debatt.

- Stortinget har gått inn for flere ting som har potensiale til å styrke likestillingen mellom menn og kvinner. For eksempel er det positivt at partene i arbeidslivet skal samarbeide mer om likestilling. Her trenger vi imidlertid et klart mandat, tydelige målsettinger og penger.

Referanse: Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet, Reisel og Teigen (2014)

Hør mer om lønnsforskjeller og økonomi i åvr podkast: Kjønnsavdelingen 10 – Økonomi: Deltidsfella, tidsklemma og ulønna omsorgsarbeid