Kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 20. august 2016.
Nå er det skolestart igjen. De som var store i barnehagen før sommeren har blitt de yngste på skolen. Det er en overgang: Fra å leke det meste av dagen, skal barna nå lære bokstaver og tall – og sitte stille. Når er man stor nok til å klare denne overgangen?
Ved skolestart er de eldste i klassen nesten et år eldre enn de yngste. Når de tyske økonomene Schwandt og Wuppermann sammenligner barn født rett før nyttår med dem som er født rett etter finner de at desemberbarna har 22 prosent høyere sannsynlighet for å være diagnostisert med ADHD enn januarbarna. Det samme mønsteret gjentar seg når de ser på data fra deler av Tyskland der skolestart bestemmes av andre datoer enn nyttår. ADHD er i hovedsak genetisk bestemt. Det er med andre ord ingen grunn til å tro at den faktiske forekomsten av adhd henger sammen med om du er født før eller etter en slik dato. Forskjellen ligger i diagnostiseringen.
Disse funnene er ikke unike for Tyskland. Andre studier finner tilsvarende hopp i ADHD-diagnostisering av barn i Sverige, Island og Nederland, USA og Canada – men ikke i Danmark. Vi kjenner ikke til noen studier som bruker data fra Norge.
Foreløpige resultater viser at gutter født sent på året gjør det dårligere enn gutter født tidlig på året. Forskjellen er større enn tilsvarende forskjell mellom jenter.
Negative effekter
Læring er en del av barns hverdag fra de er ganske små. Det er et uttalt mål i barnehagenes rammeplan og allerede i første klasse på skolen er det konkrete læringsmål.
En rekke studier tyder på at tidlig læring – i barnehagen eller på skolen – har positiv innvirkning på senere skoleresultater, i snitt. De positive effektene er imidlertid større for noen grupper enn andre. Det er velkjent at barn av foreldre med lav inntekt og utdannelse har størst utbytte av tidlig læring. Mindre kjent er det at tidlig læring gir større positive effekter for jenter enn for gutter, ifølge flere studier. Dette kan henge sammen med at jenters anlegg for analytisk læring (i motsetning til erfaringsbasert læring) utvikles tidligere enn gutters. Nye studier gir indikasjoner på at det også finnes negative effekter av tidlig læring for de yngste barna – og særlig for guttene. Dette settes på spissen i undersøkelser av feildiagnostisering av ADHD.
Gutter får oftere stilt ADHD-diagnose enn jenter, og Schwandt og Wuppermann viser også at feildiagnostiseringen er mer tydelig for gutter enn for jenter. Siden feildiagnostiseringen følger alder ved skolestart er det naturlig å se en sammenheng med skolehverdagen. For de yngste i klassen, og kanskje spesielt de yngste guttene, kan overgangen til å sitte stille hele dagen være vel stor.
Gutter størst ulempe
Vi er i gang med en studie hvor vi undersøker om gutters ulempe ved å være yngst i klassen gjenspeiles i skoleresultater og senere utdanningsvalg. Foreløpige resultater viser at gutter født sent på året gjør det dårligere enn gutter født tidlig på året, og at denne forskjellen er større enn den tilsvarende forskjellen mellom jenter født sent og tidlig på året. De samme guttene har også større sannsynlighet for å falle fra på videregående.
De siste tiårene har jenter i stor grad tatt igjen gutter i utdanningssystemet. De får bedre karakterer, fullfører oftere videregående og tar i større grad høyere utdannelse. Sett under ett kan forskning på tidlig læring og skolestartalder tyde på at jenter i størst grad har dratt nytte av institusjonaliseringen som har skjedd i den samme tidsperioden; økt barnehagedekning, læringsmål i barnehagen og tidligere skolestart. Vi trenger mer forskning for å undersøke hvordan både gutter og jenter kan dra nytte av tidlig læring. Slik kan vi unngå at barn i verste fall sitter igjen med en feilstilt diagnose – fordi de er for små til å sitte stille.
Les også: Gutter bygger byer, jenter bygger hjem
Les også: Alle gutter er ikke dårlige på skolen, og alle jenter er ikke skolelys