Debatt
Mer om:
Likestillingsprosjektet har slett ikke «gått for langt». Det har sporet av
Den «nye» mannskampen har lenge pågått i andre land, men det er først nå den har fått grobunn i norsk sammenheng. Det er neppe tilfeldig.
– Vi trenger et kjønnsperspektiv på helse
I artikkelen fra Kildens nyhetsmagasin hevdes det at Kvinnehelseutvalget har fokusert mindre på forskning, enn tidligere utvalg som har utredet kvinners helse. Dette er en påstand uten hold, skriver Christine Meyer i sitt tilsvar til artikkelen.
– Alle visste at uten en kvinne i heimen, var fiskerlivet nærmest umulig
På 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble det i forskningen lansert begreper som det skjulte fiske og bakkemannskap om fiskerikvinnene.
Fiskerinæringen trenger kvinnene
Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn, skriver Emma Johanne Ingebrigtsen.
Gutteklubben Grei kan hindre kvinner i å nå toppen i akademia
Gutteklubb-kulturen i akademia kan forklare hvorfor mannlige ledere velger flest menn til sine prosjekter, skrive Arne Flåøyen.
Navnet former kjønnsforskningen
Navnet «kjønnsforskning» har gitt feltet et forskningsobjekt, nemlig kjønn. I denne kronikken slår Kari Jegerstedt et slag for den feministiske vitenskapskritikken.
Kjønnsforskningens politiske betingelser
Fagkritikk og fagdebatt er nødvendig, men må sees i sammenheng med diskusjoner om diskriminering og ulikhet i samfunnet for øvrig, skriver Lene Myong.
Kjønnsforskningen formes av våre fortellinger om faget
Fagfeltet endres i tråd med behovet for å videreutvikle kunnskap om kjønn i møtet med samfunnet vi lever i, skriver Siri Øyslebø Sørensen.
Kjønnsforskning hjelper oss å forstå samfunnet vi lever i
Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.
Er kjønnsforskningen i ferd med å gi opp sitt prosjekt om å endre samfunnet?
Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth.
Likestilling påverkar klimautsleppa
Det trengst meir forsking på samanhengen mellom kjønn og klimakrise i industriland som Noreg, men dei av oss som utviklar politikk bør også kjenne til kunnskapen som allereie finst, skriv Helga Eggebø.
Kvar er dei mannlege lærarane?
Løn og lite erfaring med barn er blant årsakene til at fleire kvinner enn menn blir lærarar. Men det skortar på kunnskap og tiltak for å å få fleire menn inn i skulen, skriv Runa Brandal Myklebust.
Gutters problemer i skolen handler ikke bare om kjønn
Vi må unngå statistiske overforenklinger når vi skal undersøke hvorfor gutter og jenter presterer forskjellig i utdanningsløpet, skriver Kristoffer Chelsom Vogt.
Når sannheten forbys
Angrep på kjønnsforskeres akademiske frihet kan få fatale konsekvenser, skriver Sunniva Folgen Høiskar og Linda Marie Rustad.
Vi må kjempe for å legitimere alle kjønnsuttrykk
Vi trenger mer samtaleterapi om kjønn og kjønnsmangfold, samt ytterligere kulturell og politisk endring i samfunnet, skriver Agnes Bolsø.
Publikasjoner
Forfatter(e):
Myrvang, Christine
Publisert:
Nyhetsmagasinet
Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.