Kampanjen er inspirert av den svenske: ’Vägra kallas hora!’ De siste to årene er det i regi av ’Sett grenser’ holdt 45 kurs, foredrag og minikurs, med minst 500 unge jenter og gutter. Etterspørselen har vært mye større enn de har hatt mulighet til å følge opp.
- Vi er nesten hundre prosent basert på frivillighet og bruk av studielån. Alle pengene vi har fått har gått til materiell, sier Marte Michelet.
Svenske tall
Flere tall fra svenske undersøkelser foretatt ved slutten av 1990-tallet viser at: 61 prosent av jentene i grunn- og videregående skole hadde opplevd å bli tatt på rumpa uten samtykke. 41 prosent hadde blitt tatt på brystene uten samtykke. 71 prosent hadde sett andre jenter bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.
– Dette later til å være en ordinær del av hverdagen deres, sier Marte Michelet.
En studie foretatt i videregående skole i Sverige viser at 47 prosent av jentene hadde vært utsatt for en form for seksuell trakassering. Samtidig hevder skolene at dette ikke er noe problem hos dem. 8 prosent av elevene hadde opplevd trakassering fra en lærer.
– Jeg tror problemet er like stort i Norge, understreker hun.
’Sett grenser’ – i praksis
Når ’Sett grenser’-kampanjen kommer til en klasse gjør de følgende:
– Vi deler gutter og jenter inn i to atskilte grupper. Så får vi i gang en diskusjon med hver av gruppene om hva som foregår i deres skolemiljø – og hvordan de ser på ulike typer seksuell oppførsel. Vi vil at de skal snakke om hva en grense er, og hvordan sette en. Vi diskuterer hva som skal til for å respektere og få respekt for slike grenser. Så har vi rollespill der vi dramatiserer ulike eksempler og trener på grensesetting. Til slutt foreslår hver av gruppene regler for klassen. For eksempel: I denne klassen skal vi ikke kalle jenter for ’hore’ eller ’ludder’.
Til slutt samler de hele klassen igjen, presenterer de to gruppenes syn – og diskuterer seg fram til konsensus om regler for klassen.
Doble budskap om seksualmoral
– Jenter bombarderes med doble budskap om seksualmoral, sier Marte.
– Rundt dem er seksuell trakassering vanlig. Dette kombinert med at de skal leve opp til skjønnhetsidealer og være sexy, og den generelle sosialiseringen som forteller dem at jenter skal sette andres behov foran sine egne, gjør dem ekstremt utsatte for utnytting. Det er vanskelig for dem å definere hvor grensene går.
Hun understreker at det ikke er jentene som har ansvaret for å unngå seksuell trakassering. Det skal ikke være slik at jenter må kle seg på en bestemt måte for å unngå trakassering, understreker hun. Guttene må ta sitt ansvar.
– Mange gutter sier: ’Slik som enkelte jenter kler seg er det jo ikke noe rart om de blir trakassert. Det er omtrent som å gå fra et hus uten å låse døra, og så klage over at det begås innbrudd’. Dette er faktisk en favorittforklaring blant gutter. Dette, og hormonene: ’Gutter kan ikke noe for det,’ sier de, ’de er styrt av testosteron’.
Michelets inntrykk er at holdningene til seksuell trakassering ligner de holdningene som fantes til vold i hjemmet – før dette ble del av en offentlig debatt.
Porno og sex – det er en viktig forskjell
Barne- og familieminister Laila Dåvøy har nylig uttalt at det norske samfunnet pornografiseres. At blader, TV-innslag, internett, film og reklame er preget av det samme bildespråket som finnes i pornografien. Og at gutter stort sett får sin seksualopplysning gjennom video, film og TV. Hun er bekymret for hva dette gjør med barn og unge.
Marte Michelet er nøye med å skille mellom porno på den ene siden – og sex på den andre.
– Jeg definerer pornografi som framstilling av seksuelle handlinger som på en eller annen måte degraderer kvinnen – og knytter sex til vold. Men denne definisjonen har tapt terreng, og den mest vanlige definisjonen av pornografi i dag, den som brukes i media, i dagligspråket og definitivt i ungdomskulturen, er at pornografi ganske enkelt er framstilling av sex. Dette tilsvarer pornoindustriens favorittforsvar for seg selv: ’Vi viser bare fram vanlig sex, det alle gjør hjemme i senga – hvordan kan det være feil?’ sier de. Degraderingen, objektiviseringen og volden tas ut av definisjonen, ut av fortolkningen. Det gjør det samtidig enkelt å framstille kritikerne av pornografi som moralister og puritanere som er mot sex, understreker hun.
Marte Michelet mener pornografisering handler om en utvikling der degraderte, objektiviserte og krenkede kvinner blir mer og mer synlige og aksepterte i massekulturen. Hun skiller dette fra en prosess der sex blir mer synlig og akseptert. Det siste er nemlig ikke bare negativt.
– Sex er en viktig del av livet – som vi trenger å snakke om. Det er særlig viktig at unge mennesker, som står ved starten av et seksualliv snakker om det, derfor er det bra at sex er blitt mer synlig og mer akseptert som en del av massekulturen.
Men det er feil at det er pornoindustrien som skal besørge informasjon og opplysning, understreker hun. Og det er feil at media i så stor grad gjør sex til en ’hype’ – for å utnytte det kommersielle potensialet som finnes i det.
– På kort tid har rådet til ungdom gått fra å være: ’Ikke gjør det før du er gift – da vil du brenne i helvete’ til ’Gjør det så fort du kan, og gjør det virkelig bra – hvis ikke er du en taper!’ Sex er blitt en ny ting jenter og kvinner bare må mestre. Ukeblader, film og reklame bør ikke være det eneste stedet hvor de kan hente informasjon, understreker Marte Michelet.
Undersøkelsene det vises til i denne artikkelen er:
Johansson og Langell: Sexuella trakasserier mellan elever i grundskolan, Eksamensoppgave ved Pedagogiska Institutionen Ørebro, 1997. Gjengitt i ”JämOs handbok mot könsmobbning i skolan” (Jämställdhetsombudsmannen)
Stina Jeffner: Liksom voldtäkt, typ…Om ungdomars förståelse av våldtäkt, Stockholm 1998
Ulla Kullenberg og Birgitta Ehrenlans: Stopp för sexuella trakasserier, Stockholms skolor, 1996
Det er gjort svært lite tilsvarende forskning i Norge i grunnskolen og videregående skole. Men det er gjort en del forskning, særlig tidlig på 1990-tallet, i forhold til seksuell trakassering i arbeidslivet. Blant annet Marianne Brantsæter og Karin Widerberg (red.): Sex i arbeid(et) (1992). Her fokuseres det på maktubalansen som kommer til syne både i arbeidslivet og i det uformelle hverdagslivet. En maktubalanse som gjør seksuell trakassering mulig.