Dewandre deltok på informasjonsmøter om kjønnsperspektiver i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, arrangert av Forskningsrådet og KILDEN. Enheten hun er leder for, ’Women and Science’ er underlaget EU-kommisjonær for forskning Philippe Busquin. Det eksisterer en tilsvarende enhet på kun to andre områder i EU-kommisjonen, innenfor sysselsetting og i ’personalavdelingen’. At det er behov for arbeidet hun leder, er det liten tvil om. En rapport lansert i januar i år viser at kvinner kun utgjør 1/3 av forskerne på universiteter og innen offentlig sektor i EU-landene . Innenfor industriell forskning i privat sektor, er det kun 15 prosent kvinner.
- Skal vi få flere kvinner inn i akademia må alle gjøre en innsats. ’Women and Science’ ble ikke til for at vi skal ordne opp når det gjelder kvinner og likestilling, slik at resten av akademia kan glemme det. Vår oppgave er stadig å minne om at de ikke må glemme sin rolle. EU-kommisjonen har vedtatt at kvinners deltakelse i forskning skal styrkes, at forskning skal adressere kvinners behov i like stor grad som menns og at forskningen skal bidra til større forståelse av kjønnsspørsmål. For å få det til må alle følge opp.
Handlingsplan for likestilling
Dewandre og hennes enhet nøyer seg ikke med å minne om kjønnsperspektivet. I 6. rammeprogram må alle prosjekter som søker støtte innenfor virkemidlene ’Integrerte Prosjekter’ (IP) og ’Ekspertnettverk’ (NoE), lage en handlingsplan for å fremme likestilling i prosjektet. Det er opp til søkeren å konkretisere hva handlingsplanen skal inneholde. Det kan være spesielle tiltak for å få kvinner med i forskningsprosjektet, kontakter med nettverk av kvinnelige forskere på området, eller kontakter til skoler og universiteter for å øke interessen fra kvinner. Det kan være å engasjere eksperter for å lede arbeidet med kjønnsperspektiv i forskningen, organisere et seminar eller en konferanse for å øke bevisstheten på området, eller integrere kjønnsperspektiv i statistikk og analyser. I tillegg følger det en sterkt tilrådning om å ha kjønnsperspektiv i selve forskningen, og tips om hvordan det kan oppnås.
Nicole Dewandre mener at dette, som en måte å få til ’mainstreaming’ av arbeidet med likestillingstiltak og kjønnsperspektiv i forskning, er det viktigste framskrittet fra 5. til 6. rammeprogram.
- I tillegg er det kjempeviktig at kjønnsperspektivet er blitt bedre integrert i forskning innenfor temaområdet biovitenskap (Life sciences, Genomics and biotechnology for Health), understreker hun.
Kulturer må endres
Enheten hun leder arbeider også med statistikk og rapporter om kjønn i akademia. Slik kan EUs 15 medlemsland, EFTA-landene Norge og Island, og søkerlandene fra tidligere Øst-Europa sammenligne, lære av hverandre og utveksle erfaringer.
- Det er viktig å ikke bare telle hoder, understreker Dewandre.
- Ofte plasseres ansvaret for at kvinner ikke deltar i akademia på lik linje med menn, på kvinnene alene. Man ’skylder på offeret’. Vi må bort fra dette og heller spørre, hva er det med forskning og vitenskap som gjør at det er så lite kvinner der? Hva er det med kultur og arbeidsmåter? Hva er det som må endres?
Det kan virke som alle tilsynelatende er enige om at flere kvinner i forskning er bra. Så kan man unders hvorfor det går så sakte.
- Vi skulle hatt flere kvinner, sier alle. Hvorfor har vi ikke det! Kvinner omtales som en ressurs, men hvis kvinner virkelig ble anerkjent som en ressurs ville de bli møtt og tatt vare på helt annerledes enn de blir i dag. Kvinnelige forskere jeg møter sier ofte; nei kjønn er ikke noe problem der jeg jobber. Deretter bruker de lang tid på å forklare meg at de møter problemer som kvinner. Det handler blant annet om at kompetansen de har ikke blir anerkjent. Fremragende kunnskap er noe du erverver deg av egne krefter, men den teller ikke med mindre den anerkjennes av andre, sier Nicole Dewandre.
I dag er det, så vidt hun vet, ikke gjort kvalitative studier innefor EU-systemet om hvordan kvinner selv opplever problemer i akademia. Men hun mener at det er en ide å gjøre dette.
Vitenskapskvinner skal være stolte av å være kvinner
- Kvinner skal være stolte av å bli valgt fordi de er kvinner. Hvis vitenskapskvinner ikke var så opptatt av å si at jeg vil ikke bli valgt fordi jeg er kvinne - men på grunn av kompetansen jeg har, hvis de ikke forsøkte å være lik menn, hvis de i stedet sa: ja jeg vil gjerne bli valgt som kvinne, jeg er kompetent som jeg er! Så ville bevisbyrden for hvorfor det ikke er lurt å kvotere, ligge på menn. I EU er det ingen som stiller spørsmål ved at det kvoteres inn representanter fra de ulike landene. Men kjønnskvotering diskuteres stadig.
- EFTA-domstolen lot ikke Norge få ha øremerkede professorater for kvinner. Hva synes du om det?
- Jeg kan ikke tale på vegne av kommisjonen i denne saken, men personlig beklager jeg dette. Slike tiltak er bra for å endre kulturer og få forandring til å skje raskere.
- Hvilke andre tiltak ønsker du deg innenfor EU?
- Pilotinitiativer der noen land kan gå sammen og utvikle nye prosjekter, nye måter å jobbe på.
- Det er store forskjeller landene imellom både når det gjelder kjønnsperspektiv i forskning og antall kvinner i akademia, hva er avgjørende?
- Enkle svar på det spørsmålet finnes ikke. Jeg kan for eksempel ikke forklare hvorfor det synes å være flere kvinner i forskning i Sør-Europa enn i Europa ellers. Tilbud om omsorgsordninger for barn har vanligvis stor betydning for likestilling. Når det gjelder kvinner i akademia, er imidlertid ikke land som har gode tilbud om barnehager og permisjoner mye bedre enn andre.
Realistiske mål og tiltak
Det går framover, men det går sakte. Nicole Dewandre er opptatt av at de som jobber med likestilling, med kvinne- og kjønnsperspektiv, bruker tid og krefter riktig.
- Jeg er ikke overoptimistisk i forhold til EUs evne og vilje til å integrere kjønnsperspektiv og fremme likestilling. Noen forskningsprogrammer innenfor 6. rammeprogram vil helt sikker ikke komme til å oppfylle målene og forventningene vi har Men skal vi komme videre er det hele tiden viktig å tenke: Hva kan gjøres gitt dagens situasjon? Vi skal ikke snakke folk etter munnen, men vi skal heller ikke sette så høye mål at de blir umulige å nå. La oss se på hva som virker – og så investere tid og energi i det. Det er liten vits i å kaste bort tid på det umulige eller på mennesker som kun tapper deg for energi uten å gi noe tilbake.
Nicole Dewandre er belgisk. Hun er ingeniør i fysikk, og har i tillegg utdanning i økonomi og filosofi. Hun har jobbet i EU-kommisjonen siden 1983.