Atlason ’fant’ mennene etter annonsering i avisen. Til sammen har han intervjuet 20-25 menn, i alderen 29-69, de fleste i 40-årene. Halvparten av dem var gift. Intervjuene er foretatt via e-post, på telefon eller i en direkte samtale. I tillegg har Gísli Hrafn Atlason fulgt diskusjoner om prostitusjon i danske medier, han har observert på Vesterbro – et område i København med mye gateprostitusjon, han har besøkt striptease-barer og deltatt i diskusjoner på internettsider der kunder og prostituerte ”snakker sammen”.
– Jeg likte meg ikke under disse besøkene, sier han.
– Det var vanskelig å få kundene til å snakke, og det var vanskelig å få prostituerte til å forstå at jeg ikke var ute etter å kjøpe sex – slik som de andre mennene. Det gjorde at de definerte meg som ekstremt sensitiv eller som helt unormal.
Atlason mener det danske prostitusjonsmarkedet består av massasjeinstitutter, eskortetjeneste, gateprostitusjon, prostitusjon i barer og på hoteller og sexklubber.
– De jeg intervjuet, oppga at de fortrinnsvis kjøpte eskorte og besøkte massasjeinstitutter, og at de ikke kjøpte sex på gata, understreker han.
– Men, slik er det nødvendigvis ikke. For mange av dem visste svært mye om gateprostitusjon.
Dette later imidlertid ikke til å være så akseptert. Kanskje fordi det ikke passer så godt sammen med fortellingene de fleste presenterte - om ’den lykkelig horen’ og om prostituerte som tjener svært mye penger.
Menn må ha mye og alt
Kundene Gísli Hrafn Atlason intervjuet hadde, i hvert fall innledningsvis, i hovedsak to begrunnelser for sex-kjøp:
De eldre sa: At de ikke fikk nok – enten fordi partneren var uinteressert eller fordi de manglet partner.
De yngre sa: At de ikke fikk alt hjemme, for eksempel ikke oral-sex – fordi partneren ikke ville gjøre dette.
– De hadde ulike oppfatninger av det maskuline og av hva som er maskulint, men en oppfatning hadde alle til felles: Alle menn trenger mye sex, de må ha nok – og de må å ha alt. Historiene menn har forut for sine besøk handler alle om denne voldsomme ’sex-drive’ som menn har, sier Gísli. Slik normaliserer de på et vis det de gjør, mener han.
– Hvis menn ikke gikk til prostituerte, mente de at flere forhold ville bli ødelagt, og det ville bli flere voldtekter. De beskriver prostitusjon som en slags ’safety-bag’ for menns seksuelle behov. Slik tildeler de den en svært viktig rolle i samfunnet.
Samtidig var alle opptatt av at kvinner ikke har den samme ’sex-drive’ – og at kvinner ikke så lett har sex uten at det er følelser med i bildet.
– Des mer vi godtar dette bildet av hvordan kvinner og menns seksualitet er, jo mer prostitusjon blir det, understreker Gísli Hrafn Atlason.
– Og pornografien er med på å bygge opp under mytene. Porno ble legalisert i Danmark i 1969, og etter det har prostitusjonen økt enormt.
Han mener det er bildet av hvordan den mannlige og kvinnelige seksualitet er, som har størst betydning for hvor mye prostitusjon et land har. Der de tradisjonelle mannlige stereotypiene står sterkest, er det også en tendens til at flere menn har prøvd ’kjøpe-sex’. Tallene som finnes på dette området er svært usikre, i noen tilfeller kun basert på anslag. Likevel mener han her å se en tendens: I Spania er det om lag 38 prosent som oppgir at de har kjøpt sex av prostituerte én eller flere ganger, tallene er også høye i Italia – tilsvarende tall for Danmark er 12-14 prosent, for Norge om lag 11.
Glad for den svenske loven
I tillegg påvirker antakelig lovgivningen. I Danmark er hallikvirksomhet forbudt. Men i 1999 opphevet landet formelt kriminaliseringen av prostitusjon (for alle over 18 år). Prostituerte i Danmark skal betale skatt, selv om ikke alle gjør det.
– Alle mennene jeg snakket med, var imot kriminalisering av kjøp, slik de har gjort det i Sverige. ’Den jævla svenske lov’, sa de. Den vil de ikke ha i Danmark. Dette er kanskje typisk for dansker: Hvis noe forbys, oppfatter de det som tvang. Det må være lov til å velge, mener de. Jeg tror de fleste av de jeg intervjuet, ville fortsatt å gå til prostituerte – selv med en lov som forbød det. Men, dette avhenger sjølsagt av hvordan loven blir håndhevet. Hvis risikoen for å bli ’tatt’ var reell, ville det kanskje påvirke noen.
– Hva mener du om svenskenes kriminalisering av sex-kjøp?
– Jeg er glad for den svenske loven. Selv om det også er noen ulemper ved den. Det er for eksempel en fare for at prostituerte i større grad vil la være å henvende seg til politiet når de utsettes for vold.
– Men er det noe poeng i å ha en slik lov hvis det ikke får mennene til å slutte å kjøpe sex?
– Jeg mener dette handler om å påvirke en kultur. Å drive slik påvirkning tar tid. Kanskje et forbud ikke vil påvirke holdningene til de som er voksne nå. Men det kan påvirke de som nå er barn, slik at det blir mindre prostitusjon i neste generasjon. Å si at prostitusjon ikke aksepteres er uansett et stort skritt i riktig retning. Loven fokuserer på kundene og deres handlinger. Det er viktig.
Makt og avmakt
Atlason mener prostitusjon både handler om makt og om et bilde av menns seksualitet som tilsier at ’menn skal ha det hele’. Det siste mener han er en myte som får fortsette å leve, fordi den i liten grad diskuteres.
– Mennene har pengene – og dermed makten til å kjøpe. Derfor handler prostitusjon også om makt. Ikke slik at menn har møtt opp et sted og vedtatt at ’nå skal vi gjøre dette’! Likevel er det blitt noe menn gjør, de kjøper sex, og det er et uttrykk for makt.
Begrunnelsene Atlason fikk høre i tillegg til fortellingene om menns ’sex-drive’, er ofte mer preget av avmakt – enn makt. Her er de seksuelt misbrukte, de ensomme, de som ikke vil inngå noe fast forhold bygget på følelser, de deprimerte, de som leter etter kjærlighet, ’utskuddene’ – og de som er nysgjerrige.
Men dette er individuelle historier. Fortellingen de alle bruker for å understreke at det de gjør er OK, er den om at menn må ha mye og at de må ha alt – uansett.
Gísli Hrafn Atlason har en B.A i antropologi fra Islands Universitet i 1999. Han arbeider nå med sin cand.scient.anth. ved Københavns Universitet, med forskning om danske menn som kjøper sex av prostituerte i Danmark.