På jakt etter kvinnen i Budstikka

Sonia Jensen har, som ledd i en oppgave ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, telt hovedoppslag, portretter, og hvem som skriver kommentarer i Asker og Bærum Budstikke. Resultat: Kvinner, som utgjør halvparten av befolkningen, synes kun i en fjerdedel av oppslagene i Budstikka.

Sonia Jensen har arbeidet som journalist i 22 år, femten av dem i Asker og Bærum Budstikke. Når hun fikk mulighet til å videreutdanne seg, valgte hun semesteremne i kjønn og samfunn ved Universitet i Oslo, og videreutdanning i journalistikk ved Høgskolen i Oslo. Her lot hun seg blant annet inspirere av boka Narrespeil, som undersøker norske medier med et ’kjønnsblikk’. Sonia Jensen ville finne ut hvordan det sto til i egen avis og skrev oppgaven På jakt etter Budstikkas kvinneprofil. Den vil i løpet av høsten inngå i en ny bok om kjønn i media, redigert av Erika Jahr ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.

Asker og Bærum er likestillings-kommuner

Asker og Bærum er to kommuner som ligger godt an hva gjelder likestilling. Kvinnene i disse kommunene er mer yrkesaktive, har høyere lønn og høyere utdanning enn den norske gjennomsnittskvinnen. De utgjør over femti prosent av representantene i kommunestyret og over førti prosent av de kommunale sjefene. – Skriver vi om dem? spurte Sonia Jensen.

For å finne svar undersøkte hun hvem som blir portrettert, hva avisen har på forsiden, og hvem som skriver kommentarer. Portretter valgte hun fordi det regnes som den mest prestisjetunge sjangeren innenfor featurejournalistikken, og er blant de mest leste stofftypene. Kommentarartikler, fordi de utgjør avisens stemme i lokalmiljøet. Og hovedoppslag på forsiden, fordi saken som får plass her eksponeres sterkest i den daglige kommunikasjonen mellom avis og leser. Lørdagsavisene i de ni første månedene i 2002 og førstesideoppslag fra 18 utvalgte lørdager samme år, ble saumfart.

– Jeg hadde forventet å finne at kvinner er på god vei til å rykke opp fra plassen Simone de Beauvoir beskrev som ’den andre’ – også i Budstikkas spalter, selv om jeg var forberedt på at det ikke var en jevn fordeling av kvinner og menn, sier Jensen.

Et kjønnsskjevt nyhetsbilde

Hun fant at av 36 personer som var portrettert i perioden hun undersøkte, var bare 11 (30 prosent)kvinner. I tillegg var portrettintervjuene stort sett skrevet av menn, bare seks var forfattet av kvinner. Mennene som var portrettert var i snitt eldre enn kvinnene, og mens det for menn holdt å ha utmerket seg i lokalmiljøet som båtbygger, fotballsupporter, politiker eller rektor – var kvinnene ikke bare helter i nærmiljøet, men også rikskjendiser: En sydpolfarer, en fagforeningsleder i et kriserammet flyselskap, et par skuespillere og en journalistlegende.

Hvor synlige er så kvinner i nyhetsbildet? Jensen fant at 28 prosent av toppoppslagene på førstesiden kan regnes som kvinnelige, mens 55 er mannlige og 17 prosent nøytrale. Avisen har med andre ord dobbelt så mange mannlige som kvinnelige oppslag. Enda skjevere er det i kommentarspaltene. Av 36 lørdagskommentarer i 2002 var bare fire skrevet av kvinner. De resterende var ført i pennen av en mann.

– Det er bare menn blant redaktørene i Budstikka og kun en kvinnelig gruppeleder. Dette gjenspeiles i kommentarene, som redaktørene tar mål av seg til å skrive. Akkurat det er fint. Det er bra at redaktørene synes. Men resultatet er at viktige hendelser i lokalmiljøet tolkes og menes noe om kun av menn. Det er de som har meningsmakt, understreker Jensen.

I tillegg er det altså menn som har hånd om den prestisjefylte oppgaven å lage portretter.

Hvorfor er det slik?

Stilletiende genusavtaler og mannlig nyhetstradisjon

Sonia Jensen henviser til Yvonne Hirdmans genusteori, som ser samfunnet delt i mannlige og kvinnelige områder, og der det mannlige er det normale/allmenngyldige overordnet det kvinnelige.

– Jeg synes å se konturene av et genussystem i redaksjonen, hvor arbeidet er organisert ut fra stilletiende genusavtaler mellom mannlige og kvinnelige skribenter om hvem som arbeider med hva, sier hun.

Til tross for at kvinnene utgjør nesten 40 prosent av journalistene i avisen, er det menn som er redaktører og ledere. Sonia Jensen mener dette påvirker valg av stoff og vinklinger. Hva som er å betrakte som en nyhet, er i tillegg svært mannlig fundert.

– Nyhetstradisjonen og yrkesgruppen som forvalter den er mannlig, også kvinnelige journalister sosialiseres inn i denne faglige tradisjonen. Kvinner har lett for å falle ut når disse nyhetskriteriene blir lagt til grunn og dagens viktigste nyhetssak skal prioriteres. Kvinnelige kilder er ofte mindre villige enn mannlige til å opptre på den offentlige arenaen, journalistikken leter etter toppene – som ofte er menn, og i ekstremsituasjoner er det menn som opptrer. Det er de som er voldsforbrytere, mordere og råkjørere. Nyhetskriteriene fungerer som en smal trakt påmontert kjønnsfilter, der bare de færreste kvinner slipper igjennom. De må lyse som sankthansormer for å slippe igjennom her – og i hvert fall for å oppnå å bli portrettert. De kvinnene som kommer så langt har virkelig gjort en ekstraordinær innsats, understreker Jensen.

Er aviser ledet av kvinner annerledes?

Undersøkelsen hun har gjort har fått følger. Resultatene har vakt oppsikt i avisen, for dette var de ikke klar over. Situasjonen diskuteres - og alle er enige om at noe må gjøres. Sonia Jensen har i hvert fall ikke tenkt å la det bli med dette. Hun vil holde et våkent øye med portretter, nyhetssaker og kommentarer – og ta det opp på nytt hvis det ikke skjer forandringer. I tillegg vil hun gjerne undersøke nærmere hva som skjer når kvinner inntar lederposisjoner i en avis. Skaper det forandring i journalistikken?

– Dagsavisen, Vårt Land og Tønsbergs Blad er aviser med flere kvinnelige redaktører. Jeg vil svært gjerne lage en større undersøkelse der disse avisenes speiling av samfunnet sammenlignes med aviser der ledersjiktet kun består av menn. I tillegg ville det være spennende å spørre kvinnelige lesere om de avisene dekker deres liv og deres interesser på en god måte, avslutter Jensen.

Sonia Jensen fikk Likestillingsprisen for 2002 for sin oppgave 'På jakt etter Budstikkas kvinneprofil'. Prisen deles ut av Likestillingsrådet i Bærum.