Norden-samarbeid har gitt nye data

Sosiolog og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Mari Teigen har vært leder for den norske forskergruppa i det nordiske prosjektet Kjønn og makt i Norden. Prosjektet ble igangsatt av Nordisk ministerråd i 2006 og resultatene av det nylig lagt fram på en konferanse i den islandske hovedstaden Reykjavik. 20 forskere fra de fem nordiske landene har kartlagt og analysert likestilling – eller mangelen på sådan – i de respektive landenes politiske institusjoner og næringsliv. Til sammen har forskerne gjort et formidabelt kartleggingsarbeid, ifølge Teigen.

– Mange tror nok at statistikk over kjønnsfordeling i de ulike institusjonene finnes samlet og lett tilgjengelig, men disse opplysningene ble vi faktisk nødt til å innhente selv for en stor del. Nå som dataene finnes, vil de utgjøre viktig bakgrunnsinfo for min videre forskning, erklærer Teigen. 

– Hvilken betydning har det nordiske samarbeidet hatt for deg i denne sammenhengen?

– De nordiske landene er veldig like på mange måter, men det finnes likevel viktige forskjeller på likestillingsområdet. Sammenligning mellom landene gir grunnlag for ny refleksjon og dypere forståelse for de norske forholdene, sier Teigen.

Ulike kvoteringsdebatter

Teigens eget bidrag handler om den norske loven om kjønnsbalanse i ASA-styrer, et tema som blir omfattet med stor interesse internasjonalt, ikke minst i nabolandene.

– Kvoteringsloven er åpenbart et godt eksempel på at nordisk komparasjon er fruktbart. Debattene om denne typen ordninger er svært forskjellige fra land til land. I Norge er det knapt noen diskusjon om loven lenger, mens frontene i kvoteringsdebatten er harde i Sverige. I Danmark igjen blir kvotering i næringslivet nærmest blankt avvist. Hvorfor situasjonen er så forskjellig i land som ellers er så like, er et interessant spørsmål, sier Teigen.

– Gjennom prosjektsamarbeidet har jeg dessuten lært nye og viktige ting om likestilling i de nordiske landene, som for eksempel at den finske valgordningen har en form for personstemmegivning som byr på andre utfordringer med hensyn til politisk kjønnsbalanse enn de vi har, forteller Teigen, som legger til at hun tror sammenlignende forskningssamarbeid også med land utenfor Norden ville vært høyst interessant. 

Statsvitenskapelig kjønnsforskning

– Hva er bakgrunnen for at du kom med i dette prosjektet?

– Jeg ble kontaktet av prosjektledelsen. Grunnen til at jeg ble invitert med er nok at jeg har jobbet mye med kvoteringsloven, og at jeg lenge har forsket på kjønn og makt i et politisk og institusjonelt perspektiv, slik dette prosjektet også har gjort. Jeg sa ja fordi jeg ønsket en ny belysning av mange av de viktige temaene som sto sentralt i de delene av Maktutredningens arbeid som studerte kjønn, makt og likestillingspolitikk. Jeg deltok her i samarbeid med Hege Skjeie, blant annet med boken Menn imellom.

Kontakten med nordiske kolleger på feltet har også vært viktig, ifølge Teigen.

Underfinansiert

Teigen slår fast at forskerne bak Kjønn og makt i Norden har fått mye arbeid gjort – og det for en billig penge.

– Jeg synes nok prosjektet har vært noe underfinansiert i forhold til ambisjonene man har hatt. Det har bidratt til en del frustrasjon underveis, forteller hun. Hun er også kritisk til deler av problemstillingen forskerne ble bedt om å undersøke.

– Resultatene våre bekrefter jo langt på vei det vi visste fra før. Å sammenligne politikk og næringsliv slik prosjektet har gjort gir dessuten en viss vridning: Politikken framstår som ganske likestilt, mens næringslivet blir skurken. Men politikken har store likestillingsproblemer som lett vil forsvinne i konklusjonene.

– Hvilke da?

– Prosjektet har avdekket en tiltagende horisontal kjønnssegregering.  For eksempel viser vår gjennomgang at det er en økende tendens til kjønnssegregering over tid på det norske Stortinget, hvor andelen kvinner er økende i komiteer som familie og kultur, justis og utenriks, mens andelen menn er økende i finans, forsvar, næring og så videre, sier Teigen. 

– Et annet problem er at det bare er mellompartiene og partiene på venstresiden som har vedtatt og praktiserer kvotering, derfor holder også kvinneandelen på Stortinget seg stabilt under 40 prosent. Har vi likestilling da?