Dagens ordning med kjønnspoeng er ikke effektiv nok for å sikre kjønnsbalanse i manns- og kvinnedominerte utdanninger, mener leder av offentlig utvalg.
I forvaltning av utmark og naturvernområder er kvinner så godt som fraværende. Likestilling har vært et ikke-tema i norsk naturforvaltning, hevder forsker.
Menn ansetter fortsatt menn på samfunnets topplan. Kjønnskvotering i styrerom er nøkkelen for å motvirke denne ukulturen, ifølge forsker Siri Terjesen.
Kvoteringsregelen fremmer utvilsomt likestilling og kvinners ambisjoner. Men forskere er uenige i om den har svekket lønnsomheten og resultert i færre ASA-selskaper.
Uganda har i flere tiår kvotert inn kvinner til parlamentet, men det var først i perioden 2006-2011 at kvinnesak virkelig fikk gjennomslag i politikken.
Da kvotering av kvinner i styrene ble innført, var det profitt og lønnsomhet som var de avgjørende argumentene. Likestillingsperspektivet ble raskt skjøvet i bakgrunnen.
Loven om kjønnskvotering i bedriftsstyrer ble først mulig da reformen gikk fra å handle om likestilling til også å handle om verdiskaping, skriver Siri Øyslebø Sørensen i den prisbelønnede artikkelen.
Den norske kvoteringsloven som påla en kvinneandel på minst 40 prosent i ASA-selskapenes styrer vekket både begeistring og harme. Nå kopieres den i en rekke europeiske land.
– Nordisk samarbeid og komparasjon er veldig fruktbart når man forsker på kjønn og makt, sier Mari Teigen. Sammen med 20 andre nordiske forskere har hun kartlagt likestillingssituasjonen i politikk og næringsliv i de nordiske landene. Resultatene utgjør viktige data for videre forskning.
Plutselig var det ingen bønn lenger: ASA-selskapene var nødt til å følge loven om minst 40 prosent kvinner i styrene. Og sannelig: Det ordnet seg raskt. Hva skjedde?