Vil ha mer debatt

Årets første nummer av det høyrangerte tidsskriftet for nordisk kjønnsforskning, NORA, kommer fra trykken i disse dager og den ene av de to nye redaktørene, Malin Rönnblom, er stolt over resultatet.

Hva slags tidsskrift er NORA?

– NORA er det eneste høyrangerte, fagfellevurderte engelskspråklige tidsskriftet i Norden som presenterer nordisk kjønnsforskning. Det er et sted der nordiske kjønnsforskere kan vise seg fram til et internasjonalt publikum. NORA er et tverrvitenskapelig tidsskrift for forskere som kaller seg kjønnsforskere, men også for dem som har tilhørighet til andre disipliner, forklarer Rönnblom.

Hva slags artikler kan man sende til NORA? Hvordan vet man om forskningen man gjør er relevant for publisering i NORA heller enn et annet internasjonalt kjønnsforskningstidsskrift?

– Artikkelen må handle om kjønn og den må relatere seg til det nordiske på en aller annen måte. For eksempel en artikkel som sammenligner situasjonen i et land i Norden med et annet land, eller som sammenligner to eller flere nordiske land. På en måte er vår forståelse av hva som er nordisk territorielt, i den forstand at vi er opptatt av det som skjer i de nordiske landene, og gjennom at vi publiseres forskning gjort av nordiske forskere. Men jeg mener at hva som er nordisk også kan være noe overgripende som referer til teoretiske debatter. Og jeg tenker at hva som er det nordiske ikke er noe som er fastsatt, men noe som endrer seg hele tiden. Men det er klart at vi strever etter en form for nordisk sjel i NORA, sier Rönnblom.

NORA er primært et tidsskrift som skal publisere forskning av nordiske forskere. Men det er ikke bare nordiske forskere som kan publisere i tidsskriftet.

– I første nummer har vi en artikkel av en estisk forsker. Vi synes dette var interessant fordi den beskriver en feministisk debatt i et naboland til Norden, og fordi den er interessant metodologisk. Den bidrar med noe nytt i forhold til diskursanalyse, som er relevant for nordiske forskere, forklarer hun.

Kan du beskrive prosessen fra en artikkel mottas til den trykkes?

– Vi redaktørene gjør den første vurderingen av en artikkel. For det første må den handle om kjønn og for det andre må den relatere seg til nordisk kjønnsforskning enten empirisk, metodisk eller teoretisk. Deretter går artiklene til fagfellevurdering. Både vi redaktørene og fagfellene er altså med på å vurdere kvaliteten på artiklene. Men det er vi redaktørene som tilslutt tar siste avgjørelse på hvilke artikler vi skal trykke.

– Vi ønsker at flere forskere skal sende inn artikler. Vi kommer til å ha både åpne numre og temanumre. Vi tenker at vi for eksempel skal ha et temanummer hvert år der vi kan hente inn eksterne redaktører. I år skal vi ha et spesialnummer om ”Academic writing” og et Call for Papers er ute nå i forbindelse med dette. Til det nummeret skal jeg jobbe med to gjesteredaktører. Det å hente inn gjesteredaktører er noe som kan styrke bredden på tidsskriftet og jeg tenker at vi bør gjøre det med jevne mellomrom, sier Rönnblom og legger til: - Vi er også åpne for ideer til andre temanummer.

Heterogent

Hva er ”det nordiske” i NORA?

– Dette er noe vi redaktørene har diskutert en del. Vi har kommet fram til at dette er en debatt vi vil løfte fram i tidsskriftet, og vi har derfor omformulert NORAs målsetning noe, sier den ferske redaktøren engasjert.

– Vi vil i større grad løfte fram nordiske forskjeller innen kjønnsforskning. Vi vil ha en debatt mellom nordiske og utenlandske forskere om hva det nordiske er. Og vi vil vise fram de endringene som skjer og de forskjellene som er i Norden.

Har du et eksempel?

- Et eksempel er at det er forskjeller mellom de fem nordiske landenes likestillingspolitikk. Jeg mener ikke med det at vi bare vil vise fram de empiriske forskjellene mellom landene. Det er også viktig at vi synliggjør de ulike teoretiske og analytiske debattene kjønnsforskere i Norden er involvert i. Vi vil vise at nordisk kjønnsforskning er et heterogent felt.

-I det første nummeret av NORA introduserer vi to nye former for artikler som skal debattere det nordiske. Den ene kaller vi ”taking turns”, der skal både nordiske og ikke-nordiske forskere skrive innlegg til diskusjon om forskningsfeltets framtid og utfordringer og gi stafettpinnen videre. Den andre formen er noe vi kaller ”position paper” som også skal være et debattforum. Vi vil altså at NORA i enda større grad skal være en arena for debatt.

Mot høyere rangering?

Vitenskapelige tidskrifter er rangerte etter to kvalitetsnivåer i Norge, nivå en og nivå to, der nivå to er det høyeste. NORA er blant de høyeste rangerte tidskriftene i internasjonale rangeringer. I det norske UHR-systemet er tidsskriftet rangert som såkalt toer-tidskrift. Det gir altså flere poeng og høyere anseelse for forskere å publisere artikler her enn i ener-tidskriftene.

Hva gjør dere for å beholde den høye kvaliteten og den høye rangeringen?

– Spørsmålet om kvalitet er jo aldri helt objektivt, men vi er nå en gang en del av dette kalkulerende paradigmet, og vi vil at kjønnsforskere i Norden skal ha mulighet til å publisere i et høyrangert tidsskrift. Derfor er det et mål å sikre fortsatt høy kvalitet, både fordi forskerne må sanke disse poengene, og fordi vi vil være et godt tidsskrift. For å gjøre det forsøker vi å ha bruke gode forskere til fagfellevurderingene (referees), og å ha en omfangsrik krets av fagfeller/referees både fra Norden og internasjonalt. I noen tilfeller prøver vi å få til at en artikkel har en nordisk referee og en utenfor Norden. Samtidig vurderer vi, redaktørene, alle artiklene.

De nye redaktørene har også opprettet en ny redaksjonell gruppe i tidsskriftet, noe de kaller ”Junior editorial board”. Denne gruppen består av unge forskere, som nettopp har disputert eller er i ferd med å avslutte doktorgraden. Gruppen skal bistå redaktørene i det redaksjonelle arbeidet og i å finne gode referees.

– Uavhengig av dette har forlaget vårt satt i gang en prosess der NORA inngår i en internasjonal gransking om å bli enda høyere rangert. Det blir spennende å se hva resultatet av dette blir, forteller Rönnblom.

Hvorfor sa du ja til å bli NORA-redaktør?

– Jeg synes det er unik sjanse til å promotere vårt felt, kjønnsforskningen. Og jeg synes det er en fin anledning til å få et bedre bilde av hva som foregår innen kjønnsforskning i Norden. I praksis innebærer det mye ideelt arbeid, men samtidig gir det å være redaktør en mulighet til å løfte fram temaer jeg selv er ekstra interessert i, og til å bidra til diskusjoner innen Norden, og mellom nordiske og ikke-nordiske kjønnsforskere.

– Dessuten er vi er et bra team, min medredaktør Cecilia Åsberg og jeg, fordi vi utfyller hverandre bra. Hun har sin forankring i humanistisk forskning, med fokus på media kultur og teknologi, mens jeg har forankring i samfunnsfag. Vårt Junior editorial board kan også bidra til at vi kan åpne grensene på dette feltet og gi et bredere bilde av nordisk kjønnsforskning.