Samles mot felles trussel

Kjønnsforskere fra hele Europa var samlet i Utrecht 8.-10. april, til konferansen «Feminist Heritages ­– Feminist Futures». På programmet sto blant annet valg til styre. Iris van der Tuin ble gjenvalgt som den ene av AtGenders to styreledere.

– Hva er den viktigste oppgaven for dere i den kommende styreperioden?

– Hovedoppgaven for organisasjonen er å lage nettverk for europeisk kjønnsforskning; vi vil knytte kontakter mellom forskere, lærere, aktivister, dokumentasjons- og informasjonsspesialister og likestillingssentre. Vi vil også «nettverke nettverkene», det vil si etablere samarbeid med eksisterende europeiske og regionale nettverk. Studentene som er organisert i AtGender kan for eksempel ha nytte av samarbeid med Eurodoc, organisasjonen for phd-studenter og yngre forskere, sier van der Tuin.

– Mer konkret er den viktigste oppgaven den nærmeste tiden den åttende European Feminist Research Conference i Budapest i mai neste år. AtGender arrangerer denne i samarbeid med Department of Gender Studies ved Central European University.

AtGender viderefører også lærebokserien Teaching with Gender, som ble startet opp under det EU-støttede forskningsprogrammet ATHENA. I tillegg distribuerer de brosjyren Tuning Gender Studies, som gir råd og tips for studieprogrammer i kjønnsstudier.

– Brosjyren har vært svært nyttig, blant annet ved sentre som trues med nedleggelse i dagens politiske klima, sier van der Tuin.

Kjønnsforskningen er truet

På konferansen i Utrecht var mange av deltakerne opptatt av hvordan blant annet finanskrisen gir dårlige tider også for forskningsmiljøer, og særlig forskning som ikke er næringsrettet. I en paneldebatt oppfordret for eksempel Kerstin Alnebratt, leder for Nationella sekretariatet för genusforskning i Sverige, alle til å kommentere på den sirkulerende Grønnboka for forskning. Hun påpekte at Grønnboka til det EU-programmet som skal komme etter 7. rammeprogram, er svært markedsorientert. Ifølge Alnebratt nevnes kjønn overhodet ikke, og samfunnsforskning og humaniora nevnes bare som en støtte for teknologisk forskning.

– Hva vil AtGender gjøre for å imøtegå problemene med økonomisk krise og et politisk klima som ikke er vennlig stilt til kjønnsforskning?

– Dette er vi selvsagt veldig opptatt av. Hovedtemaet for neste års konferanse i Budapest er «The Politics of Location Revisited», noe vi valgte på grunn av krisen i Europa. Nyliberalisme, økonomisk krise og miljøproblemer er bakgrunnen for vår call for papers. Det foregår rare og motstridende endringer i Europa, og feminismen blir forsøkt beslaglagt av høyresiden. Dette må vi imøtegå, sier van der Tuin.

– Men personlig mener jeg at vi ikke bare må være kritiske, men også så kreative som mulig innenfor strukturene vi er omringet av. Som professor Rosi Braidotti sier det: Feminisme er kritikk pluss kreativitet. Dette må være vår respons til problemene vi nå møter.

van der Tuin mener det er viktig å være klar over at det også kan komme positive resultater ut av kriser, og nevner Bologna-prosessen som et eksempel. Denne prosessen som startet i 1999 i Bologna, med visjonen om å skape et felleseuropeisk utdanningsområde. Den norske kvalitetsreformen er for eksempel et resultat av undertegnelse av Bologna-erklæringen.

– Bologna-prosessen har hatt fryktelige konsekvenser i mange land, kjønnsforskning som fag har forsvunnet ved mange universiteter som følge av denne. Men ideen om Tuning-brosjyrene ble skapt i den samme prosessen, og Tuning Gender Studies har vært til stor hjelp for mange sentre som vil starte undervisning i kjønnsstudier. I for eksempel Belgia forsvant undervisningen som følge av Bologna, men nå er brosjyren en hjelp til å starte det opp igjen.

Bli medlem!

– Det er få norske deltakere på denne konferansen. Kan du gi dem noen gode grunner til å melde seg inn i organisasjonen?

– Det er veldig viktig å være med! AtGender har medlemmer over hele Europa, og vi jobber for å gjøre medlemmene mer synlige for hverandre. Vi vil lage profilsider på nettsiden slik at medlemmene kan finne hverandre. Jeg tror ikke norske forskere ønsker å gå glipp av denne muligheten til å få kontakt med europeiske kolleger. En viktig grunn til at jeg vil jobbe i denne organisasjonen er at gjennom AtGender, og tidligere ATHENA, har fantastiske prosjekter kommet i stand. Dette har skjedd fordi folk fant hverandre på disse møtene.

– I tillegg har vi jo også rent praktiske fordeler, som redusert deltakeravgift på konferanser og på publikasjoner som European Journal for Women’s Studies og Routledge Advances in Feminist Studies and Intersectionality. Vi jobber med å få avtale med stadig flere tidsskrifter. Både individer og institusjoner kan bli medlemmer, og begge deler gir disse fordelene.

– Organisasjonen har mål om å samle forskere, lærere, aktivister, politikere, dokumentasjons- og informasjonsspesialister og likestillingssentre. Hvordan lykkes dere med dette?

– Jeg mener at vi har bredde i organisasjonen. På denne konferansen har vi en workshop for likestillingsarbeidere og en for informasjonsspesialister, i tillegg til en gruppe for phd-studenter og diverse tematiske forskningsworkshoper. Disse gruppene er nå også godt representert i det nye styret, siden Barbara Bagilhole har bakgrunn fra likestillingsarbeid, og Tilly Vriend nå ble valgt inn og representerer dokumentasjonssentrene. Så jeg mener at det går framover, vi blir mer inkluderende. De som mangler, er aktivistene, men selvsagt – enhver feministisk akademiker er også en aktivist.