Det er ikke slik at man er en tilhenger av Victor Òrban eller Donald Trump fordi man stiller spørsmål ved kjønnsstudier. Men vi må være klar over at slike debatter reises i et visst historisk klima. Noe annet ville være naivt, sier Kari Jegerstedt.

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO har deltatt i samarbeidet om Bærekrafthuset på Blindern, men har nå tatt en pause fra prosessen. Grunnen er at STK ville blitt oppløst som en faglig enhet, forteller senterleder Inger Skjelsbæk.

Ved UiT er kjønnsforskerne slått sammen med filosofene, mens på UiO skal de muligens inn i nytt bærekrafthus. Men er det til beste for utdanningen og forskningen?

I de siste årene har klima og kjønn kommet på den nordiske agendaen. Derfor er det oppsiktsvekkende at Forskningsrådet utelukker kjønn i ny klimautlysning, mener Helga Eggebø. 

Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.

Hvem kommer til orde akademia? Språk er makt, og det akademiske publikasjonssystemet diskriminerer, mener fire artikkelforfattere.

Mari Sundli Tveit er Forskningsrådets nye direktør. Hun vil holde fanen høyt hevet i arbeidet for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning.

Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Kommer forskning med kjønnsperspektiver til å bli ivaretatt gjennom Forskningsrådets nye struktur? Ja, svarer ledere av de nye porteføljestyrene.

Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.

Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.

Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.

Kvaliteten på forskning som skal løse vår tids samfunnsutfordringer blir styrket når kjønnsperspektiver blir integrert, skriver John-Arne Røttingen.

Det er et forskningspolitisk mål at flere skal bruke et kjønnsperspektiv når de forsker. Foreløpig har jeg sett få virkemidler og strukturelle grep på feltet, skriver Kildens leder Linda Marie Rustad.

I høst skal Forskningsrådet fornye sin policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Nå er tiden kommet for å vektlegge perspektiver fremfor balanse, mener norske kjønnsforskere.