Tromsø-professorer blir nye redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning

For første gang noensinne har redaktørskapet for Tidsskrift for kjønnsforskning kommet til Tromsø. De to ferske redaktørene Siv Ellen Kraft og Anne Britt Flemmen er begge professorer ved UiT – Norges arktiske universitet.

– At redaktørskapet flytter rundt i landet gir tilgang til stadig nye nettverk. Vi har våre nettverk, og vil bruke disse for å invitere forfattere og finne fagfeller til å vurdere artikler, sier Kraft.

– Vi skal selvsagt ha artikler fra hele landet, som før – det er ikke et mål at det skal bli mye mer nordnorsk forskning. Men polarforskning og forskning på «det magiske Arktis» er veldig i vinden nå. Vi sitter godt plassert for å fange opp dette, sier Flemmen.

Men de har ingen planer om å lage revolusjon.

– Dette er et godt drevet tidsskrift, og vår oppgave er å videreføre det gode arbeidet som gjøres i dag.

Kjønn og urfolk

De har begge drevet med forskning på samiske forhold, og planlegger et temanummer om forskning på urfolk.

– Det har vært lite av den forskningen i tidligere nummer av tidsskriftet, sier Kraft.

– Kjønnsperspektiver mangler i mye urfolksforskning, så vi vil gjerne legge til rette for en kobling mellom kjønnsforskere og urfolksforskere, supplerer Flemmen.

Nettopp det tverrfaglige er noe av det mest spennende med Tidsskrift for kjønnsforskning, mener de to.

– Det er selvsagt også utfordrende, og setter krav til at man kan vurdere andre fagfelt enn sitt eget. Det er en styrke at jeg kommer fra samfunnsfag, mens Siv Ellen er humanist. Vi har dessuten begge jobbet bredt innenfor kulturforskning, og er vant med tverrfaglige sammenhenger. I tillegg er det selvsagt viktig å ha et bredt sammensatt redaksjonsråd, sier Flemmen.

De ønsker imidlertid en enda bredere tverrfaglighet enn humaniora og samfunnsfag.

– Det hadde vært utrolig gøy å få nye stemmer på banen: Det kommer tidvis forskning med kjønnsperspektiv fra juss og medisin, og det vil vi gjerne ha mer av.

Og ikke minst hadde det vært fint med artikler fra realfagene, mener de to.

– Vi kjenner at artikler kan bli avvist i kjønnsforskningstidsskrifter fordi de har for lite kjønnsteori, og avvist i tradisjonelle fagtidsskrifter fordi disse ikke er interessert i analyser av kjønn. De faller mellom to stoler; det er for lite for noen og for mye for andre.

– Men skal vi ha andre fag på banen, må vi også godta at de kanskje ikke har så sterke faglige tradisjoner for kjønnsteoretiske perspektiver. Innenfor enkelte fagtradisjoner vil det å analysere kjønn som variabel både være nytt og viktig, men kanskje også betraktet som både uinteressant og kontroversielt.

Kjønnsperspektiver i forskning

– Både Forskningsrådet og EU etterlyser nå kjønnsperspektiv i forskning generelt. Kan dere som redaktører være med på å oppmuntre til dette?

– Kanskje kan krav om kjønnsperspektiver øke interessen for å lese tidsskriftet utenfor det rene kjønnsforskningsmiljøet? Her kan de finne inspirasjon til hvordan kjønnsperspektiver integreres i forskningen på en god måte, mener Flemmen.

Hun mener også at kjønnsforskningssentrene ved universitetene rundt om i landet har en rolle her. Det er begrenset hvor mye et tidsskrift alene kan påvirke forskere fra nye fagfelt til å få øynene opp for nye perspektiver.

– Vi vet at sentrene rundt omkring på universitetene er opptatt av å drive enda mer tverrfaglig enn de gjør i dag, og knytte til seg forskere fra fagfelt utenfor samfunnsfag og humaniora. Vi er også opptatt av å samarbeide med sentrene, sier hun.

Ikke bare for unge forskere

Det stadig mer fristende for forskere å publisere i tidsskrift som ligger på nivå 2 i tellekantsystemet, og gir flere publikasjonspoeng. Tidsskrifter på dette nivået er ofte engelskspråklige. Tidsskrift for kjønnsforskning ligger på nivå 1 – og publisering her gir derfor mindre økonomisk uttelling for forskerens arbeidssted. 

– Vi vet at noen norske fagtidsskrifter er i ferd med å bli øvingsarenaer for doktorgradsstudenter. Dette er en viktig funksjon for norskspråklige tidsskrifter. Som forskersamfunn har vi imidlertid også et felles ansvar for å bevare og videreutvikle det norske fagspråket. Derfor er det viktig at også erfarne forskere publiserer på norsk, sier Flemmen.

– Tverrfagligheten og temaene som tas opp i Tidsskrift for kjønnsforskning er dessuten interessant for den norske offentligheten, og leses ikke bare av akademikere. Det er enda en grunn til at det er viktig å se på dette som en viktig publiseringskanal. Man når neppe disse leserne gjennom de tunge internasjonale tidsskriftene, legger Kraft til.

De to understreker at de selvsagt synes det er viktig at norsk kjønnsforskning når ut i verden også.

– Ja takk, begge deler! Selvsagt er internasjonale tidsskrifter viktige. Men noen problemstillinger er faktisk mest interessante for et norsk publikum, så det er viktig å velge riktig kanal, sier Kraft.

Åpen publisering

Norske fagtidsskrifter går spennende tider i møte, med omlegging til åpen publisering (open access). Fra 2017 legger Forskningsrådet om sin støtteordning. Da krever de at tidsskrifter som får støtte må publisere såkalt Open Access. Det betyr at artikler skal gjøres åpent tilgjengelig på internett uten forsinkelse. 

– Siden vårt tidsskrift får slik støtte, er dette et arbeid vi vil følge med på som redaktører, sier Kraft.

– Alle er enige om at det er en god idé at forskningsresultater blir fritt tilgjengelig på denne måten. Men hvem skal betale, når det ikke lenger koster noe for leserne? En modell er at forfatterne skal betale for å publisere, men det er ikke en holdbar løsning. Dette framstår fortsatt som et uløst problem, bare tre år før endringen trer i kraft, sier Flemmen.

De to redaktørene er dessuten bekymret for de delene av tidsskrifter som ikke er fagfellevurderte artikler, og dermed ikke gir publiseringspoeng.

– Det kan bli enda vanskeligere å få noen til å skrive for eksempel bokmeldinger. Det at bøker anmeldes er viktig for et fagmiljø, så det ville være uheldig.

Flemmen og Kraft mener imidlertid at Tidsskrift for kjønnsforskning er godt rustet for endringene som skjer.

– Samarbeidet mellom redaktørene og utgiverne, det vil KILDEN og Universitetsforlaget, gir gode rammer for oss. Vi er mer bekymret for smalere fagtidsskrifter som i stor grad er avhengig av frivillighet og ildsjeler.

I full sving

Avtroppende redaktører Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt takker ikke for seg før nr. 3-4 2014 er i handelen i midten av november. Men Flemmen og Kraft er selvsagt i full gang med sitt første nummer, som kommer i mars neste år. 

– Og vi har fått inn mange artikler allerede! Da vi takket ja til oppdraget var vi spente på hvor mye arbeid som skal til for å få nok gode artikler å velge mellom, men foreløpig ser det veldig bra ut, forteller Kraft.

Siden det strømmer på av interessante artikler, ser de to for seg at det blir viktig å ha mange åpne numre, så det blir plass til litt av hvert. Men de vil også fortsette med temanumre. I 2015 vil et av numrene ha kjøp og salg av husholdstjenester som tema. I 2016 planlegger redaktørene et nummer om religion, og et om urfolk.

– Initiativet til husholdsnummeret kommer fra en forskergruppe ved NTNU, men alle som forsker på dette temaet er velkomne til å levere artikler. Vi håper også at forfattere begynner å tenke på tekster til temanumrene i 2016. Ta gjerne kontakt allerede nå hvis du har en idé!