Artikkelen er først publisert hos Universitetet i Oslo.
Forskere har lenge trodd at det lønner seg for innvandrere å gifte seg med en i majoritetsbefolkningen fordi de får tilgang på ektefellens nettverk, språk og lokalkunnskap.
En ny studie rokker nå ved denne antakelsen.
For jo visst har innvandrermenn som gifter seg med norske kvinner bedre inntekt og større sjanse for å være i jobb etterpå. Men det samme gjelder innvandrere som gifter seg med innvandrere fra andre land enn dem selv.
– Dette kan bety at det ikke hjelper kun å ha en norsk partner. Sannsynligvis handler det mer om hvem disse mennene er som personer i utgangspunktet, sier sosiolog Ferdinand A. Mohn, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Tallenes klare tale
Mohn har undersøkt arbeid og inntekt blant alle innvandrermenn i Norge mellom 1993 og 2010, før og etter inngåtte ekteskap. Mennene kommer både fra Skandinavia, Europa ellers og andre verdensdeler.
De siste fem årene før de blir gift, har de fleste mennene økende inntekt, noe som er vanlig også blant etniske nordmenn. Mange er relativt ferske på arbeidsmarkedet, og kanskje planlegger de familie.
Men i tiden etter bryllupet skilles gruppene. Blant innvandrere som har giftet seg med en fra samme land, stagnerer inntekten. Blant de som har valgt en ektemake fra Norge eller en annen innvandringsgruppe, fortsetter lønna å stige.
Etter ti år er de fleste med tverrkulturelle ekteskap på et signifikant høyere inntektsnivå enn de som valgte en ektemake fra samme land som dem selv. Sjansen er også større for at de skal være i jobb.
– Forskjellene i inntekt er der, selv når vi sammenligner menn som har innvandret fra samme verdensdel. Og også om vi justerer for forskjeller i utdanningsnivå, alder, hvilket fylke de er bosatt i og oppholdstid i Norge, sier Mohn.
Les også: Oppdrar sønnene til bedre menn, så døtrene skal få mer likestilte liv
Les også: Når den norske mannen tar grep om naturen, blir de russiske kvinnene skikkelig forelska
Kan være mer integrert i utgangspunktet
Dataene han har sett på omfatter titusenvis av personer, men de er kun basert på informasjon som foreligger i registre. Det er derfor en del egenskaper hos mennene Mohn ikke kan si noe om.
– Jeg har sammenlignet mennene over lengre tid, og jeg vet derfor at de som gifter seg på tvers av opprinnelsesland, ikke jobber eller tjener vesentlig mer enn andre i tiden før ekteskapet.
– Likevel kan det være at de har noen egenskaper jeg ikke har sett, som gjør at de også gjør det bedre på arbeidsmarkedet på sikt. Kanskje snakker de mer norsk, har norske kolleger eller bor et sted der de har mange nordmenn rundt seg, foreslår Mohn.
Han kan heller ikke utelukke at ektemakene noen ganger har en finger med i spillet.
– Selv om jeg har informasjon om samboere med felles barn og har tatt dem med noen av analysene, kan mange ha vært kjærester eller samboere i lengre tid. Mannen kan slik ha fått en del drahjelp før ekteskapet, uten at det kommer fram av tallene.
Skiller seg fra majoriteten
De som velger ektemake med et annet opprinnelsesland, skiller seg fra majoriteten. For de fleste, også etniske nordmenn, velger å gifte seg med en fra samme gruppe som dem selv.
Blant innvandrere gjelder dette særlig srilankere, pakistanere og vietnamesere, der ni av ti finner en ektemake fra samme land.
I snitt velger tre av fire innvandrere fra ikke-vestlige land, inkludert Øst-Europa, en ektemake med samme landbakgrunn. Vestlige innvandrere gifter seg langt oftere med norske kvinner.
– Jeg tror den viktigste grunnen til at folk gifter seg innad i samme gruppe, er at de ønsker en partner som deler kultur, kunnskap, verdier og bakteppe.
– Og det går begge veier. Ifølge Integreringsbarometeret fra sommeren 2015 er nordmenn like negative til å få et muslimsk svigerbarn som pakistanere er til å få kristne svigerbarn, sier Mohn.
Han tror tilgjengelighet også er en grunn: Vi møter flest som er som oss selv, på grunn av segregasjon i bosted, skole, jobb og fritidsaktiviteter.
Referanse: Marital Fault Lines. Spouse Selection and Socioeconomic Assimilation Among the Immigrant Population in Norway. Doktoravhandling, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, 2016, Ferdinand Andreas Mohn