Vant med oppgave om kvinner i Myanmar

Artikkelen ble først publisert på nettsiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

– Ved å studere kvinnehelse får man mye kunnskap om et samfunn. Det er ofte her «politikken ligger», forteller prisvinner Kaja Berg Hjukse.

Med fødsel som utgangspunkt, har hun gjort en studie av kvinners muligheter og utfordringer i dagens Myanmar. Etter årtier med militært juntastyre, borgerkrig og svært svake helseindikatorer er landet inne i en kompleks økonomisk og politisk omstillingsfase.

Hjukse mener det trengs mer kunnskap om hvordan denne omstillingen påvirker befolkningens liv, helse og hverdag.

– Forskningen på og i Myanmar har hovedsakelig konsentrert seg om demokratiseringsprosessene i statsapparatet og i urbane strøk. Kvinners helse, mødrehelse og fødsel, derimot, er understuderte temaer. Spesielt landsbygdene har vært lite forsket på, forteller Hjukse.  

Les også: Vant med eventyr om seksualmoral

Seks måneder i buddhistisk kloster

Hjukse har bakgrunn fra Sør-Asia studier og er spesielt interessert i medisinsk antropologi og kvinnehelse. Før hun begynte på master i sosialantropologi, tilbrakte hun flere måneder i Myanmar for å lære seg språket. Planen var hele tiden å studere kvinnehelse i lys av de endringene som nå pågår i Myanmar.

Kvinnelige helsearbeidere utgjør en viktig gruppe i oppbyggingen av et burmesisk helsesystem.

Senere dro Hjukse tilbake på et seks måneder langt feltarbeid i et landsbyområde utenfor byen Pyin Oo Lwin, nord-øst i Myanmar. Her bodde hun i et buddhistisk kloster som driver en helseklinikk for kvinner, med særskilt fokus på reproduktiv helse. I løpet av feltarbeidet fikk hun anledning til å følge klinikkens kvinnelige helsearbeidere, blant annet jordmødre, i deres daglige arbeid over tid.

Gjennom deltakende observasjon og intervjuer med lokale kvinner og helsearbeidere, fikk hun innsikt i kvinnenes muligheter og utfordringer i møte med et svakt helsevesen under oppbygging. Hun undersøkte også hvilke institusjoner og praksiser kvinnene i dette området foretrakk å benytte seg av under en fødsel, og hvorfor.

– Kvinnelige helsearbeidere utgjør en viktig gruppe i oppbyggingen av et burmesisk helsesystem, men vi vet lite om deres motivasjoner, praksiser og utfordringer, sier Hjukse. 

Les også: Pris til oppgave om forebygging av seksualisert vold i DR Kongo

Foretrekker hjemmefødsel

I kontrast til det som er normen regionalt, foretrekker kvinnene i Pyin Oo Lwin å føde hjemme med hjelp fra lokale jordmødre. Hjukse fant at tillitsforholdet og relasjonen mellom jordmødrene og de fødende har svært mye å si.  

– Jeg så at kjønnede og religiøse ideer om omsorg i stor grad påvirker tilliten de lokale kvinnene har til helsearbeiderne. For kvinnene i Pyin Oo Lwin er fødsel en sosial hendelse som involverer kvinnelige familiemedlemmer og naboer, så vel som ånder og religiøse forbindelser.

Hjukse mener at ett av de viktigste funnene hennes er hvor viktig religion og buddhistisk kosmologi er for å forstå helseatferd i Myanmar.  Den moralske statusen til helsefagarbeideren påvirker hvordan kvinner oppfatter den terapeutiske effekten. Også intensjonen til helsearbeideren, at de gjorde dette yrket av god vilje, bidro til at klosterets helsetjenester ble mer attraktiv for kvinnene.

– Viktigheten av å ha et kjønnsperspektiv i studiet ble også mer tydelig underveis i feltarbeidet, forteller Hjukse.

Hjukse mener at studiet hennes er viktig i en større sammenheng, nå som flere NGOer og aktører vil inn i Myanmar. For å kunne gi kvinner i Myanmar et godt helsetilbud, må man forstå den kulturelle og religiøse konteksten.

Etter UiO-prisen fikk jeg enda mer motivasjon til å se mer på kjønnsperspektiver.

– Hva anser kvinnene der som et godt og tillitsvekkende helsetilbud? Hva mener de er god omsorg? Dette må vi vite mer om, sier hun  

Vil jobbe mer med kjønnsperspektiver

Hjukse har allerede fått støtte til å gjøre et nytt prosjekt på Myanmar, der temaet er kvinners mentale helse. Hjukse forklarer at det fremdeles er åpent, men at hun ønsker å integrere et tydelig kjønnsperspektiv i prosjektet.

– Etter UiO-prisen fikk jeg enda mer motivasjon til å se mer på kjønnsperspektiver. Jeg ble ekstra interessert i å gå den veien, forteller hun.  

Les også: Pris til oppgave om islam og feminisme

Juryens begrunnelse:

«På en overbevisende måte løfter Kaja Berg Hjukse i denne oppgaven fram hvordan helsetjenester, og da spesielt i form av omsorg, er både kjønnet og tett knyttet sammen med buddhistisk ideologi og kosmologi. Mer overordnet viser oppgaven viktigheten av å se på strukturelle og økonomiske forhold knyttet til kvinners helse og helseatferd, samt de større moralske og religiøse rammeverkene disse forholdene er integrert i. Oppgaven gir sånn sett et originalt bidrag til Myanmar studier, medisinsk antropologi og kvinne- og kjønnsstudier.»