Artikkelen «Kvinners adgang til skilsmisse i arabiske stater 1956–2021: Familierett, statsbygging og utvidet medborgerskap» ble publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1–2024
Rania Maktabi forteller på e-post til Kildens nyhetsmagasin at hun ble overrasket og rørt over å få prisen.
– Det var ekstra hyggelig at kunngjøringen skjedde på et ordinært møte på en helt vanlig mandag. Min leder Ann-Kristin Aarvold tok opp en vakker fargesprakende rosa bukett og leste opp begrunnelsen på vegne av redaktørene i tidsskriftet. Det var skikkelig stas!
Maktabi fikk også sin søknad om opprykk til professor godkjent forrige uke, men forteller at gleden over å få prisen for årets artikkel var spesielt stor:
– Den spontane og uventede gleden ved å få heder og ære for årets artikkel i TfK opplevdes merkelig nok sterkere enn å komme i mål på toppen av det akademiske hierarkiet.
Tidsskrift for kjønnsforskning kårer årets artikkel hvert år. Kåringen skjer året etter den aktuelle årgangen er publisert.
Årets artikkel 2024 heter «Kvinners adgang til skilsmisse i arabiske stater 1956–2021: Familierett, statsbygging og utvidet medborgerskap»
Dette året har juryen bestått av:
- Anka Ryall fra UiT Norges arktiske universitet
- Henning Kaiser Klatran fra Politihøgskolen
- Helena Tolvhed fra Stockholms universitet
Gir frie valg mer likestilling?
I artikkelen undersøker Maktabi hvorfor autoritære arabiske stater har vist en vilje til å styrke kvinners rettigheter de siste 20 årene. Bakgrunnen er at 9 av 18 arabiske stater har innført skilsmissereformer som gir kvinner en autonom rett til skilsmisse.
Forskningen hennes utfordrer ideen om at mer demokrati gjennom frie parlamentariske valg nødvendigvis er bra for likestilling.
– Man skulle tro at det var en direkte sammenheng mellom hvor progressive landene var og tilgangen til skilsmisse. Men studien min viser, at det ikke stemmer, sa Maktabi til Kildens nyhetsmagasin i forbindelse med at artikkelen ble publisert.
Hun argumenterer blant annet for at myndighetene i noen arabiske stater, især monarkier, utøver makt gjennom å standardisere rettsregler som styrker statsmaktens autoritet i familieretten.
– Det er ikke mye schwung over studiet av statsbyggingsprosesser og lange historiske linjer i en region der det smeller så å si daglig.
Har sett på flere land
I motsetning til mange andre statsvitere, som forsker på ett land i Midtøsten, har Maktabi sammenliknet skilsmissereformer i flere. Hun har gått systematisk til verks ved å samle informasjon om hvilke reformer som hadde blitt innført i de ulike statene. Deretter sammenliknet hun når og i hvilken rekkefølge.
Juryen skriver blant annet i sin begrunnelse:
«Artikkelen utgjør et solid og viktig kunnskapsbidrag gjennom sin omfattende og komparative tilnærming til området. Den er tankevekkende, nyskapende og engasjerende, samtidig som den holder høy vitenskapelig kvalitet. Den viser at kjønnsforskning kan ta store skritt og bygge synteser med stor forklaringskraft med en rekkevidde utover kjønnsforskningsfeltet.»
Inspirerer til videre arbeid
Maktabi forteller at prisen også inspirerer henne i videre arbeid med tematikken:
– Det er ikke mye schwung over studiet av statsbyggingsprosesser og lange historiske linjer i en region der det smeller så å si daglig.
Hun trekker frem Nils A. Butenschøn og Lars Mjøset som sparringspartnere i «Rokkan-prosjektet» som hun har deltatt i de siste fem årene. Resultatet er boka A Comparative Historical and Typological Approach to the Middle Eastern State System: Taking Stein Rokkan's Ambitions Beyond Europe.
– Det er gledelig med en anerkjennelse av det komparative blikket jeg har insistert på å ha. Og ekstra gjevt å få det i år når Kvinneretten ved Juridisk Fakultet markerte 50 år.
Maktabi viser til arbeidene til banebrytende nordiske kvinneforskere som Helga Hernes, Tove Stang Dahl, Ingunn Norderval og Elisabeth Lønnå som viktige kilder.
– Jeg har lånt fjær fra disse kvinnene når jeg har staket ut min sti og teoretisert rundt kvinners rettsstilling i ulike stater i Midtøsten.
Rania Maktabi er statsviter og professor ved Institutt for velferd, ledelse og organisasjon på Høgskolen I Østfold. Hennes forskningsfelt er politiske forhold i Midtøsten generelt, og arabiske kvinners rettsstilling spesielt.
Har mange jern i ilden
Prisvinneren har ikke tid til å hvile på laurbærene:
– Jeg jobber blant annet på et prosjekt om statsløshet og barns rett til å registreres ved fødsel i arabiske stater. Mitt bidrag ser på hvordan og hvorfor barn ikke registreres ved fødsel, forteller hun. I tillegg er jeg medredaktør i en bok om statsbygging og kvinners medborgerskap sammen med tyske kolleger.
Maktabi er også med på å planlegge et forskningsseminar i metode omkring sosial mobilisering, krig, og det sivile samfunn på American University of Beirut våren 2026.
– Det er utrolig hvordan det akademiske livet fungerer i et land som er i kontinuerlig finansiell krise og som er blitt bombet jevnlig av nabolandet Israel de siste to årene, sier hun.
– Jeg er født i Beirut og kom til Norge som 12-åring i 1976. Vi dro da borgerkrigen brøt ut i Libanon i 1975. Neste år markerer min familie at det 50 år siden vi kom til Norge, og jeg ser fram til å delta i det fellesløftet det er å holde akademisk virksomhet oppe og stå i krisetider.
