Jeg møter henne i et seminarrom i P. A. Munchs hus. Studentene strømmer ut av rommet, ut for å ta et siste gruppebilde, mens Elisabet rydder sammen på pulten. Det er siste undervisningsdag og studentene har akkurat fått udelt hjemmeeksamen.
Utmerket å være lærer på sommeren
Hun har jobbet på sommerskolen i elleve år. Der hun har undervist i emnet «Gender Equality in the Nordic Countries», 15 studiepoeng om nordisk likestillingshistorie og politikk for både bachelor- og masterstudenter.
– Det er utmerket å være lærer på sommeren. Jeg underviser tre timer hver formiddag og så er jeg hjemme på ettermiddagene og slapper av og bader før jeg forbereder meg til neste dag på kvelden. Så det er jo en livsstil dette, forteller hun.
Seks intensive kursuker
Studentene kommer fra hele verden for å ta sommerkurs på Universitetet i Oslo. I Elisabets kurs skal de, i løpet av seks intensive kursuker, igjennom et stort pensum, mange undervisningstimer og ekskursjoner til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesenteret i Follo. En dag tilbringer de også ute i Oslos gater for å observere «kjønnsuttrykk i bybildet».
Men selv om Elisabet har hatt det samme kurset mange somre, er det ikke bare å snu bunken. Hvert år er det nye studenter og nye utfordringer.
– De siste årene har jeg også bedt studentene om å skrive litt om likestilling i sitt eget land. Da har vi hatt ganske dramatiske presentasjoner om alt fra tvangssterilisering av mexicanske kvinner i California til den store revolusjonen for urbefolkningskvinner i Bolivia etter at Morales ble president, sier Elisabet.
Verden kommer nærmere
Elisabet vet ikke hvor mange ulike nasjonaliteter hun har hatt i klasserommet, men det har vært mange. Årets 27 studenter kom fra 13 ulike land. Den største gruppen er fra USA, men flere er også fra Mexico, Sentral-Asia, Russland og Øst-Europa. I år hadde hun dessuten, og for første gang, én student fra Bolivia og én fra Mongolia.
Hun forteller at de beste med å jobbe på sommerskolen er at verden kommer nærmere og alt hun lærer.
– Det er inspirerende å møte så mange unge, og ofte ganske kjønnsbevisste studenter fra hele verden, sier Elisabet.
Og det er tydelig at de unge studentene imponerer henne. Hun forteller ivrig om unge studenter som er engasjert i feministiske prosjekter og kampsaker i hjemlandene sine
– De kommer hit for å bedre kjent med Norge. Noen av dem er genuint opptatt av likestilling og andre har studert kjønn eller likestilling i hjemlandet. Flere av studentene lurer på hvordan Norden har kommet så langt med likestilling, forteller hun om hvorfor de søker seg til akkurat hennes kurs.
Stiller kritiske spørsmål
Med studenter fra så mange ulike land blir det naturligvis diskusjoner om kjønn og likestilling i seminarrommet. Og ettersom studentene lærer mer om den nordiske likestillingsmodellen, er det flere som også stiller kritiske spørsmål.
– De er bekymret for om minoritetskvinner blir godt nok ivaretatt her. Årets studenter var også veldig opptatt av i barn. Da de var ute i byen for å se på «kjønn i bybildet» observerte de at barn har mer bevegelsesfrihet enn de er vant til. Dette hadde de også lest om i pensum, at barn er mer autonome i Norge, sier Elisabet.
– De har også observert at selv om fedre er mer involvert i barna, så er det mødrene som tar mest ansvar. Fedrene lekte mest med barna, forsetter hun.
Sommerskolen har en høy stjerne
I tillegg til inspirerende møter med de unge studenter fra hele verden, trekker Elisabet frem flere positive sider med å ha tilbrakt somrene på sommerskolen.Hun forteller at sommerskolen har en høy stjerne hos ledelsen på UiO og at det gjør det ekstra stas å være en del av.
– Det er jo et veldig hyggelig miljø her på sommerskolen, sier hun.
– Den internasjonale kulturelle aftenen på slutten av sommerskolen har også vært et høydepunkt, fortsetter hun.
Til denne aftenen kommer rektor på UiO og ambassadører fra ulike land til en seremoni i Universitetsaulaen. Etterpå går sommerskolens 600 studenter og lærerne til Rådhuset for å høre på ordførerens tale.
Hun opplever også at hennes eget kurs har blitt verdsatt av studentene og av de ansatte på sommerskolen.
– Jeg fikk veldig fin tale og gave på stabsfesten i år, som takk for innsatsen, sier hun og smiler.
Eneste emne om kjønn
– Dette er jo også det eneste emnet sommerskolen har om kjønn og likestilling, så dersom ingen vil ta over etter meg så har de kanskje ikke noe emne på kjønn neste år. Det ville vært veldig synd, sier Elisabet.
Nå skal hun «bare» rette 300 sider med eksamensbesvarelser før siste hennes siste sommerskole er over.
Artikkelen ble først publisert på nettsidene til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.
Les om Elisabet Roggs forskning på mannsrollen i Montenegro: Patriarkalske æresbegreper fortsatt levende.
Har du lyst til å studere kjønn og likestilling? Sjekk oversikten over studiemuligheter i Norge.
