Jordan Peterson, en internasjonal stjerne, besøker Oslo til fullsatt hus. «Publikum klappet og jublet», forteller Aftenposten. Er det keiserens nye klær? Peterson sier en del fornuftig om hvordan man holder orden i eget liv og får ting på plass. Han tar opp viktige problemer rundt hvordan gutter og menn kan falle utenfor.
Men hvor god er analysen hans?
Omtrent én gang hvert tiende år oppstår en ny bølge i debatten «menn er i krise, og hvem har skylden?». På 90-tallet var det Robert Bly og «myto-poetene», som ville inn til den «egentlige» mannligheten. Det er mye viktig og bra ved at menn blir med i en diskusjon om kjønn og likestilling. Og det må kanskje vinkles dramatisk for å nå publikum. Men likevel.
Myten om Norge
«Jo mer egalitært og rikt et samfunn er, jo større forskjeller er det mellom kjønnene. Dere i Norge har derfor størst ulikheter mellom menn og kvinner. Dette materialiserer seg i arbeidslivet: Menn blir ingeniører, kvinner blir sykepleiere. Slik er det i Norge nå, på tross av flere år med politiske tiltak», sier Peterson til sitt publikum i Oslo. Hvor har han dette fra? Altså, at Norge er på topp i kjønnsforskjeller, fordi vi er så egalitære?
Det er fint at diskusjonen om gutter og menn kommer i gang, men hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, kjønn, likestilling og feminisme har skylden?
Det finnes en myte om at Norge er bortimot det mest kjønnsdelte landet i Europa. Det er ikke riktig. Norge ligger omtrent på midten, ut fra EU-studier. Arbeidslivet er ikke mer kjønnsdelt i Norge enn i mange andre land. Det blir klart særlig dersom man tar hensyn til at en del av arbeidet skjer i hjemmet.
I land der arbeidsmarkedet rekrutterer både kvinner og menn (som i Norge), blir kjønnsforskjellene mer synlige i statistikken, enn i land der kvinnene i stor grad arbeider i hjemmet. Når det gjelder fordeling av oppgaver i hjemmet, er det tvert om slik at Norge, sammen med andre nordiske land, har liten kjønnsforskjell i forhold til resten av Europa. På mange typer målinger og indikatorer er Norge mindre kjønnsdelt enn andre land.
Petersons feministdrage
Et eksempel er at flere menn enn kvinner tar livet sitt. Denne tendensen er ikke sterkest i likestilte land, slik man kunne trodd ut fra Petersons verden, der feminisme nærmest er en «drage» som må bekjempes.
I stedet er selvmordsraten for menn høyere enn for kvinner i lite likestilte land (det samme gjelder i stater i USA). Et annet eksempel er helse og livskvalitet – menn og kvinner stiller mer likt i likestilte land.
Alle som tror at kjønnene er helt fundamentalt forskjellige, får sine tanker bekreftet.
Et tredje eksempel er hvordan kjønnene bedømmes – i likestilte land eller kulturer oppfattes menn og kvinner omtrent like positivt, ifølge psykologiske studier, mens menn oppfattes mer negativt i lite likestilte land. Altså er det større kjønnsforskjell. Det finnes mye forskning som går i samme retning. Så jo, det er fint at diskusjonen om gutter og menn kommer i gang, men hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, kjønn, likestilling og feminisme har skylden? Hva med å komme litt videre?
Analysen er for dårlig
Peterson scorer på en faderlig innramming, nesten litt gammeltestamentlig, og det kan sikkert fungere i en del sammenhenger. Problemene er reelle. Men analysen er for dårlig. Han appellerer til en tenkning om «egentlig» mannlighet som ikke har fungert så bra tidligere.
Alle som tror at kjønnene er helt fundamentalt forskjellige, får sine tanker bekreftet.
Likestilling er en utvikling til fordel både for menn og kvinner.
Og særlig får de bekreftet at menn og kvinner utgjør to konkurrerende klasser eller blokker som kjemper om de samme midlene. Det blir et spill der den ene vinner og den andre taper. Det er denne overfladiske analysen som fører feil av sted.
Likestilling er en utvikling til fordel både for menn og kvinner, selv om mange problemer er uløst og mange konflikter finnes. Dette er den brede, historiske trenden, både i Norge og i land som Canada og USA. Dette vet vel kanskje Peterson også.
Frykten for feminine menn
Peterson går inn på spørsmål om «likestilling som går for langt» og hvorvidt feminister – eller i hvert fall noen av dem – har skylden for dette. Men er det virkelig dette som gjør at gutter og menn i dag har problemer?
Hva med problemene ved mannsrollen? Den økende sosiale og økonomiske ulikheten, for eksempel Oslo som klassedelt by? Et samfunn som fortsatt er dominert av maskuline prioriteringer, selv om det ikke lenger bare er dominert av menn?
Hvorfor er det fortsatt så farlig om menn blir mer feminine og mer feministiske? Det er her vi rører ved hjertesakene, tror jeg. Særlig for en stjerne som Peterson, som har sin fanskare i land der den dominerende politikken nå er neo-maskulinistisk – nå gjelder det å være mann, en tøff mann, en som kan redde den mannlige forsørgerrollen, og som er hard nok i klypen (atomknappen, om så det gjelder).
Innlegget ble først publisert på Aftenposten.no 28.10.2018.
Les om Gullvåg Holters forskning:
