Du har hørt det før: Jentene er flinke. Guttene bråker.
Og forskerne avlyser på ingen måte kjønnsforskjellene i skolen.
– Det er ingen tvil om at jentene gjør det bedre enn gutter i nesten alle fag og at det er mer problematferd blant guttene. Men vi må rette blikket et annet sted enn på kjønn for å gjøre noe med forskjellene i skolen. Kjønn får vi ikke gjort noe med.
Det sier Sigrun K. Ertesvåg, professor ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun sitter på ferske tall om 3600 elever og 500 lærere ved norske ungdomsskoler.
Forskerne skal finne ut hvordan norske klasserom blir ledet. Hva er det som gjør at noen elever blir engasjerte og får utbytte av undervisningen og ikke andre?
Stor variasjon mellom klasserom
Forskerne har vært ute og observert rundt 1600 elever i 80 klasserom. De de sett på hva lærerne gjør i klasserommet, men også hva som skjer i møtet mellom elever og lærere.
De ser at det er miljøet i klasserommet og om læreren klarer å skape et engasjementet hos eleven som betyr mest for læring og faglige prestasjoner.
– Det er kanskje ikke overraskende, men vi er overrasket over hvor sterk denne effekten er, sier Ertesvåg.
Lærere som gruppe er utrolig dyktig på å skape et godt positive læringsmiljø og få et godt forhold til elevene. De er også gode på å organisere og strukturere skoledagen, finner forskerne.
Men de finner de noe som både overrasker og bekymrer dem.
– Det en stor variasjon mellom klasserommene, sier Ertesvåg.
Forskjellene handler om hvor god eller dårlig samhandlingen mellom lærer og elev er. Det gjelder blant annet hvilken støtte eleven får og hvordan eleven responderer på det læreren gjør.
Gutter taper mest på dårlig kvalitet
Kvaliteten på undervisningen er helt avhengig av et godt samspill mellom lærer og elev, sier Ertesvåg.
At kvaliteten er så forskjellig mellom klasserom, er en mye større utfordring enn at det er forskjell på jenter og gutter, mener hun.
– Hvis det er sånn at det er flere gutter som er i risikosonen, så vil de tape mer enn jentene på lav kvalitet.
Men kjønnsforskjellene kommer tydeligere til uttrykk når kvaliteten ikke er på topp.
– Vi vet fra annen forskning er at det er de ressurssterke elevene som vinner mest på høy kvalitet. Og at elever i risikosonen taper mest når kvaliteten er lav. Hvis det er sånn at det er flere gutter som er i risikosonen, og det er det mye som tyder på, så vil de tape mer enn jentene på lav kvalitet.
Er det spesielt synd på guttene?
Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, er enig med Ertesvåg i at vi er altfor for opptatt av kjønnsforskjeller i skolen. Han mener det å dele opp elever etter kjønn er grovt generaliserende. Verken jenter eller gutter er ensartede grupper som kan forklares med enkle karakteristikker.
Dette sa han da de to forskerne nylig møttes på et seminar i regi av Norges forskningsråd.
Han har nylig sett nærmere på spesialundervisningen i grunnskolen i et nå avsluttet forskningsprosjekt.
– Diskusjonen om kjønn handler egentlig om mangfold.
Forskerne ser at kjønn har betydning. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende, mener Haug.
– Forestillingen om bråkete gutter og stille jenter har en empirisk basis. Men det som først og fremst slår oss, er at de elevene som får spesialundervisning, som gruppe er veldig uheldig stilt. Jentene er spesielt ille ute. Forskjellen mellom de elevene som får spesialundervisning og de andre elevene er enormt store, sier Haug.
Det er dobbelt så mange gutter enn jenter som får spesialundervisning. Men jentene i spesialundervisningen er mer sosialt isolert enn guttene. De opplever sitt eget engasjement i skolen og forholdet til medelever og lærere som langt dårligere enn guttene som er i samme situasjon. For gutter som strever, er det oftere forhold utenfor skolen som er avgjørende for om de trives i skolen.
Les mer: Dobbelt så mange gutter som jenter får utsatt skolestart
Skolen fungerer for den gjennomsnittlige
Hovedutfordringen for skolen i dag er det store mangfoldet av elever, mener Haug.
– Diskusjonen om kjønn handler egentlig om mangfold, og hvordan vi skal klare å møte dette mangfoldet.
Skolen skal møte den enkelte elevene der eleven er og møte deres utfordringer de har. Læreren som skal takle de bråkete guttene og samtidig sørge for at de snille jentene blir aktive deltakere i sin egen læring. Det krever en aktiv og avansert lærerkompetanse, mener han.
Men skolen fungerer best for dem som er vanlig og gjennomsnittlige og hører til i den gruppa som har tradisjon for å fungere godt i skolen, mener pedagogen. De elevene som ikke kan møte skolen som den er, får problemer og kommer til kort faglig.
– Vi tror at opp mot en tredel av alle elever går i en skole som ikke passer for dem. Det er elever som strever, sier han.
– Vi må stille spørsmål om skolen har nok verktøy i verktøykassa for å kunne løse utfordring som dette mangfoldet representerer, kjønnsforskjellene inkludert. Etter min mening mangler de ikke bare kompetanse, men også fleksibilitet.
– Det er en grense for hva lærere kan få til
Haug mener at skolehistorien har vist at når vi har prøvd å løse utfordringene gjennom store prosjekter og reformer som skal løfte alle lærerne, har det ikke fungert.
Derfor blir i dag ansvaret i større og større grad lagt på den enkelte lærer og dennes kompetanse.
– Det som bekymrer meg, er at det er en grense for hva læreren kan få til, sier han.
Handler ikke så mye om personlighet
Sigrun K. Ertesvåg mener også at det er en grense for hva en lærer kan få til, men at det ligger et potensiale i lærerne som gruppe som ikke er hentet ut.
– Vi vil ikke ha lærere som er superhelter. Men alle lærere kan være den beste utgaven av seg selv.
Forskerne ser at de lærerne som er spesielt dyktige jobber mer systematisk og målrettet. De har en klar plan for hva de vil med klassen.
Dette kan andre lærere også lære seg for hva læreren får til i klasserommet handler lite om personlighet. Det handler like mye om den organisasjonen og den støtten de har rundt seg, mener hun.
– Lærerne ved de beste skolene jeg har besøkt er aldri tilfreds med det de gjør. De spør hele tiden om hva kan gjøre for å bli bedre. De har fått til en kollektiv læringskultur, mener Ertesvåg.
Les mer: Gutter slet mer på skolen enn jenter – også for 18 år siden
– Video er det beste verktøyet
Skolene må nå jobbe mer målrettet mot å videreutvikle den enkelte lærer, mener Ertesvåg. Hun er enig med Haug i at tiden for de store fellesløftene er forbi.
Forskeren mener at video er det beste verktøyet.
– Selv utrolig dyktige lærere kan komme borti situasjoner som gjør at det blir vanskelig å jobbe med klassen.
– Vi har en svak tradisjon for å bruke video som metode i klasserommet, men det er den beste måten å komme videre på for den enkelte lærer, mener hun.
Læreren kan rett og slett sette opp et videokamera i klasserommet sitt og selv evaluere undervisningen sin i ettertid. Men mest effektivt er det å bruke video i kombinasjon med veiledning fra en kollega eller en ekstern ekspert, mener hun.
– Selv utrolig dyktige lærere kan komme borti situasjoner som gjør at det blir vanskelig å jobbe med klassen, da må du ha hjelp utenfra for å finne ut hva hvordan du kan komme ut av det.
Forskjeller i kommunikasjonen
I studie som forskning.no skrev om 2015 har forskere vært til stede i klasserommene og lyttet til samtaler mellom lærere og elever.
Forskerne hadde også her med seg resultatene fra nasjonale prøver i baklomma, for å se om de kunne oppdage noen forskjeller i kommunikasjonen ved gode og mindre gode skoler. Det fant de.
I klasserom med gode prøveresultater deltok elevene mye med egne erfaringer og opplevelser i samtalene. Den skolen hvor forskerne fant aller best kommunikasjon mellom elever og lærer, var også den som hadde fått best resultater på nasjonale prøver.
I klasserommene på skoler med dårligere resultater var samtalen mer preget av: læreren spør – elevene svarer – læreren evaluerer svaret.
Saken ble først publisert på forskning.no 6. oktober 2018.
Les flere forskningssaker om kjønnsforskjeller i skolen:
