Kjønnsavdelingen 19 – Kjønnsforskjeller i skolen: Er gutter tapere og jenter vinnere?

Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.

Gutter blir samfunnets tapere, og det starter i grunnskolen. Denne setningen har du mest sannsynlig hørt i løpet av de seneste årene. Det skaper bekymring at gutter, generelt sett, har lavere karaktersnitt enn jenter. At menn preger negative statistikker, for eksempel for kriminalitet, rusmisbruk og selvmord, gjør også mange bekymret for det mannlige kjønn.

En av de som har kastet seg inn i den såkalte «guttedebatten» er Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet. Etter å ha vist engasjement for temaet, utpekte Kunnskapsdepartementet henne som leder for et ekspertutvalg som skal samle kunnskap om kjønnsforskjeller og foreslå tiltak for å endre dagens bilde.

Les mer: Hvem er skolens tapere?

Jenter gjør det bedre enn gutter

– Det er forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder karakterer i grunnskolen. En større andel gutter enn jenter fullfører ikke videregående, og en lavere andel begynner på og fullfører høyere utdannelse.

Dette er noen av forskjellene utvalget slår fast.

– Det er senere i livet dette utvikler seg til en samfunnsutfordring, mener Stoltenberg, som ser med bekymring på et mer avansert arbeidsliv.

– Det er økende krav til utdanning i arbeidslivet. Det handler om teknologi og forandringer der den typen kompetanse du får gjennom skole og utdanning har betydning for om du får jobb og blir i jobb. Men også for hva slags helse du har, og om du stifter familie eller ikke.

Hun understreker at årsakssammenhengene mellom disse tingene ikke er godt nok belyst, og mener det er grunn til å følge nøye med på utviklingen fremover.

Les mer: Alle gutter er ikke dårlige på skolen, og alle jenter er ikke skolelys

Ikke bare kjønn

– Det er ikke bare et gutteproblem. Det er både et gutte- og et jenteproblem, understreker Stoltenberg.

– Det er bare at det er så mange flere gutter som har dette problemet.

Forskningen utvalget har sett på viser at det er store individuelle forskjeller blant jenter og blant gutter, og mellom jenter og gutter. I tillegg peker Stoltenberg på at sosioøkonomiske forskjeller, ifølge utvalgets funn, spiller like stor rolle for skoleprestasjoner som kjønn. Samtidig blir utslaget stort når klasse og kjønn virker sammen.

– Hvis du er gutt og foreldrene dine bare har videregående skole eller lavere utdanning, da har du 160 ganger lavere sjanse for å få de beste skolekarakterene i tiende klasse, som hvis du er jente og foreldrene dine har det høyeste utdanningsnivået.

– Hvis gutter er senere utviklet enn jenter hjelper det ikke å begynne på skolen ett år tidligere.

Harriet Bjerrum Nielsen, professor emeritus ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo, har forsket på barn og kjønn siden midten av 1970-tallet.

– Min metode har vært å observere i klasserommet. Så jeg har sittet i mange klasserom, med mange jenter og gutter, som jeg også har intervjuet.

Hun mener at klasse spiller en langt større rolle enn kjønn, og at klassebakgrunn samtidig betyr mer for gutter enn for jenter.

– Det kan henge sammen med mange ting. Det kan være at det har vært en maskulinitetstradisjon i arbeiderklassen som ikke har vært skoleorientert. At du 'blir en mann' hvis du blir håndverker som din far.

Les også: Kjønn ikke viktigst for å forstå forskjeller i skolen

Tidlig skolestart forsterker

Etter mange år med forskning ser hun at både skolen og samfunnet har endret seg. Bjerrum Nielsen trekker frem seksårsreformen.

– Jenter er tidligere utviklet i språk og sosial kompetanse. Derfor har jenter alltid klart seg bedre på skolen. Hvis gutter er senere utviklet enn jenter hjelper det ikke å begynne på skolen ett år tidligere.

Hun mener tidlig skolestart forsterker forskjellene.

– Vi må være forsiktige med måten vi omtaler gutter.

– Hvis jentene er flinkere fra første klasse, så baller det på seg. Guttene lærer det de skal de også, men de starter litt forskjellig.

Kristoffer Chelsom Vogt, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, mener også skolen har endret seg. I dag er det mer kartlegging, prøver og fokus på å prestere, enn tidligere.

– Derfor har det blitt verre å være lavtpresterende. Gutter, og andre, som gjør det dårlig, merker det mye bedre enn de ville gjort før.

Les også: – Problemet er ikke at jenter er flinke, men at gutter underpresterer

Bekymret for svartmaling

Både Bjerrum Nielsen og Chelsom Vogt mener kjønnsforskjellene får overdrevent mye oppmerksomhet, og advarer mot å svartmale gutters situasjon.

– Vi må være forsiktige med måten vi omtaler gutter. Det er mye som tyder på at det har konsekvenser å ha lave forventninger. Både hva gutter forventer av seg selv, men også foreldres og læreres forventninger, sier Chelsom Vogt.

Hør Camilla Stoltenberg forklare hva ekspertutvalget har funnet ut om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og hør Harriet Bjerrum Nielsen og Kristoffer Chelsom Vogt om konsekvensene av en mer konkurransepreget skole, om hva som ligger bak frafallstallene i videregående skole og om hva kjønnsforskjeller i skolen betyr:

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram