Visste du at på Wikipedia handler artiklene fire ganger oftere om menn enn om kvinner? Og at rundt 90 prosent av artiklene er skrevet av menn? Det skriver kvinnohistoriska.se i sin invitasjon til skriveverksted for å få flere kvinner på Wikipedia.
I 2015 ble jeg intervjuet av Forskerforum. Jeg mente det var behov for økt oppmerksomhet på arkivenes innsamling og synliggjøring av kvinnehistoriske kilder. Hvor lett tilgjengelig er kvinnehistoriske kilder og hvor gode har arkivene vært til å samle dem?
Det er over 40 år siden kvinneforskere og kvinnebevegelsen påpekte behovet for en nasjonal dugnad for å samle kvinnehistorisk materie.
Det ble debatt. Riksarkivar Inga Bolstad mente at tiden var løpt fra et eget kvinnearkiv. Selv om hun har et poeng, klarer jeg ikke helt å slippe tanken. Uansett er utfordringen likefult til stede og ennå ikke løst.
Kilden inngikk samarbeid med Nasjonalbiblioteket om seminaret De glemte historiene? Kvinner i arkivet som ble avholdt juni 2017. Nær 100 deltakere ønsket å høre om hvordan arkivene bidrar til økt synlighet av kvinnehistoriske kilder. Interessen for å diskutere arkiv var langt større enn vi hadde forventet.
Tematikken er ikke ny. Det er over 40 år siden kvinneforskere og kvinnebevegelsen påpekte behovet for en nasjonal dugnad for å samle kvinnehistorisk materie. Selv om mye har skjedd siden den gang, er det mye som gjenstår. Det er fortsatt behov for en offensiv, en strategi og en systematikk, blant annet for å samle inn materiale etter alle pionerene i kvinnebevegelsen, kvinneforskningen og i politikken.
Kvinners ulike historier krysser et mangfold av linjer i samfunnsutviklingen og bidrar til å utdype vår forståelse av ikke bare hvem vi er, men også hvilke retninger samfunnet som helhet tar. Derfor er tilgang på og formidling av historiske kilder viktig.
Hvordan reflekterer institusjonene det som Simone de Beauvoir påpekte, at historisk har kvinnen alltid vært «den andre»?
Museene, bibliotekene og arkivene har et særlig ansvar. Det ville vært interessant å undersøke i hvilken grad institusjonene utøver et maktkritisk perspektiv i sin virksomhet. Hvilke historier forteller museene og hvordan, hvilke dokumenter blir arkivert og hvilke bøker inngår i samlingene? Hvordan reflekterer institusjonene det som Simone de Beauvoir påpekte, at historisk har kvinnen alltid vært «den andre»? Vi ser fram til å ta opp denne tematikken sammen med Nasjonalbiblioteket i et nytt seminar på nyåret 2020.
Siden 2005 har Kilden jobbet spesifikt med kvinnehistorie. I perioden 2003 til 2009 utviklet vi seks ulike nettsider som alle hadde kvinnehistorie som tema. Sidene kom til gjennom oppdrag fra departement, eller i samarbeid med LO og med finansiering blant annet av Kulturrådet og Fritt Ord. Kvinnehistorie blir ofte fortalt fragmentert, seks ulike nettsteder var også et eksempel på dette. Vi har lenge visst at noe måtte gjøres med vårt eget materiale. Og endelig, med støtte fra LO og Fritt Ord tok vi i fjor fatt på det enorme arbeidet med å samle alle seks nettsider til én, vi har nyskrevet, revidert, redigert og omstrukturert. Det er en stolt gjeng som i dag lanserer Kvinnehistorie.no.
