- Feil å framstille gutter som skoletapere

Denne uken arrangerte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo et seminar om gutter og menn i utdanningsløpet.

– Målet med seminaret er å bidra til mer kunnskap og forskning om gutter, menn og maskuliniteter, da dette fortsatt er underbelyst i forskning, sier Øystein Gullvåg Holter, professor ved STK.

– Det er behov for mer helhetlig kunnskap. I dag er det ofte en nokså isolert diskusjon om gutteproblemet i skolen på den ene siden, og jenters og kvinners problemer oppover på studentnivå og videre i akademia på den andre siden.

Holter holdt innlegg på seminaret sammen med Harriet Bjerrum Nielsen og Kristoffer Chelsom Vogt.

Ensidig fremstilling

– Det sies at gutter topper alle de negative statistikkene; men det kommer helt an på hvilke statistikker man velger å se på, sier Kristoffer Chelsom Vogt, sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Vogt kritiserer den ensidige fremstillingen av gutter som tapere i samfunnsdebatten.

– For eksempel i overgangen til arbeidslivet skjer det en endring. Her er ikke statistikkene lenger ensidige negative for guttene. Gutter får mer igjen for mindre utdanning enn jentene: På alle utdanningsnivåer får de mer lønn, oftere fulltid og oftere fast jobb.

Ifølge Vogt er dette ingen stor nyhet blant forskere, men et poeng som ikke kommer tydelig frem i den offentlige debatten om gutter som tapere.

Hva gjør taperstempelet med gutta?

– Jeg er blant annet interessert i hvilken grad denne svartmalingen av gutter bidrar til en offermentalitet blant guttene selv og hva det i så fall gjør med dem, sier han.

– Hva gjør det med gutter om de begynner å se på seg selv som ofre? Gir de opp og trekker seg tilbake? Kan det være farlig?

Vogt viser til at vi har sett eksempler på at gutter som oppfatter seg selv som tapere kan ty til vold og gå til angrep på samfunnet i form av terrorhandlinger.

Han ønsker også å se den ensidige fremstillingen av guttene i en politisk kontekst.

– Er måten vi snakker om guttene som tapere på knyttet til de siste tiårs fremvekst av identitetspolitikk? spør han.

Vogt mener den ensidige vektleggingen av kjønn som forklaring på at en del gutter sliter på skolen, kan bidra til at vi ikke diskuterer andre viktige årsaker til problemet.

Ensidig faglig fokus

– Jeg mener for eksempel at den innsnevringen av kunnskapsbegrepet som har skjedd i de senere årene har en god del av skylden for at mange, både gutter og jenter, mistrives på skolen og faller fra i utdanningsløpet, sier han.

– Vi har fått en ensidig vektlegging fag som matematikk, norsk og engelsk, mens estetiske og praktiske fag gradvis har blitt nedprioritert i skolen. Det har gjort at målinger av elevenes kunnskap har blitt svært snever.

Han understreker at også en del jenter sliter i skolesammenheng, men at det kommer til uttrykk annerledes enn hos guttene.

– Gutter blir mer utagerende eller trekker seg helt tilbake. Hos jentene spiser problemene seg innover og gir seg utslag for eksempel i psykiske lidelser.

Ifølge Vogt må man forstå hva som ligger bak problemene for å kunne gjøre noe med dem.

– Vi må se på historiske og biografiske prosesser og unngå en debatt som setter gutter og jenter opp mot hverandre, understreker han.

– Og vi må gi dem mer tid. Det jevner seg ut mellom kjønnene etter hvert: Gutter kommer ofte sterkere tilbake senere i livsløpet, og klarer seg som sagt bedre på arbeidsmarkedet enn jentene.

Jenter mer modne

Harriet Bjerrum Nielsen, professor emerita ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, har deltatt i utallige debatter om kjønnsforskjeller i skolen.

– I slike debatter bruker jeg alltid mesteparten av tiden på å snakke om hva guttenes problemer ikke består i, forteller hun. 

– Her ønsker jeg å snakke om hva jeg mener gutters problemer i skolen faktisk kan være.

Jenter er generelt mer aktive og mer modne, mens gutter er mer fysisk urolige og styrt av sine interesser.

Bjerrum Nielsen har vært observatør i klasserommet i en årrekke og intervjuet gutter og jenter i 5. og 9. klasse om hvordan de opplever klassesituasjonen. 

– Jeg har observert hvordan gutter og jenter opptrer i undervisningen. Jenter er generelt mer aktive og mer modne, mens gutter er mer fysisk urolige og styrt av sine interesser, forteller hun.

Flittige jenter, morsomme gutter

Forskjellen mellom gutter og jenter er blitt enda tydeligere i den moderne skolen hvor undervisningen er mer prosessbasert, med gruppearbeid og arbeidsplaner, ifølge Bjerrum Nielsen.

– Det holder ikke lenger bare å komme frem til et resultat. Også selve arbeidsprosessen, planlegging av eget arbeid og samarbeid med andre blir vurdert og her gjør guttene det dårligere, forklarer hun.

– Guttenes umodenhet gjør at de kobles litt av, især på barnetrinnet. De blir sittende litt på sidelinjen, for eksempel i gruppearbeid. Jentene tar ledelsen og gjør mest. Gutta slapper mer av og får tildelt oppgaver av jentene. Ettersom årene går blir dette en selvforsterkende prosess.

Hun viser til intervjuer hvor både gutter og jenter mener jentene er flinkest: Guttene forstår at de får bedre karakterer hvis de jobber i grupper med jenter og omvendt.

– Men de er også enige om at gutter er morsommere, forteller Bjerrum Nielsen.

– Både gutter og jenter gir uttrykk for at gruppearbeidet blir morsommere hvis gutter er med. 

Bjerrum Nielsen tror nettopp dette kan være noe av grunnen til at guttene klarer seg bedre i møte med arbeidslivet. For som kjent tar guttene jentene igjen etter skolen: De får raskere jobb og bedre lønn.

– Guttene er mer tilbakelente og fleksible. De tar igjen det de eventuelt mangler på karakterkortet med sjarm og ved å forfølge sine interesser, mener hun.

– Jenter presser seg selv hardere og blir kanskje mindre fleksible. Så de har noe å lære av hverandre: Guttene bør bli flittigere, mens jentene med fordel kan slappe litt mere av. Samtidig kreves det bedrer karakterer å komme inn på de utdanninger jenter oftest ønsker seg, mens de guttedominerte fagene som regel har lavere adgangskrav.

Gutter trives i skolen

Hennes erfaring fra observasjoner i klasserom tilsier likevel at gutter flest trives godt i skolen.

– Mange hevder at gutter, fordi de i gjennomsnitt får dårlige karakterer, også får dårlig oppfølging og lite oppmerksomhet av lærerne. Jeg mener det er tvert om, sier hun.

– Jeg har sett at gutter trives, og at de får mer oppmerksomhet enn jentene både hvis de bråker og hvis de er flinke. Stille elever får ikke så mye oppmerksomhet, uansett om de er gutter eller jenter.

Bjerrum Nielsen har også sett at gutter i større grad bevarer selvtilliten selv om de får dårlige karakterer. Også dette kommer dem til nytte i arbeidslivet, mener hun.

– Jeg mener mye bunner i arbeidsdelingen i skolen mellom ansvarlige, ambisiøse jenter og gutter som kommer seg gjennom skoleløpet ved å være avslappede og sjarmerende.

Jenter opparbeider selvtillit gjennom utdanning, mens mange gutter har selvtillit uansett om det går dårlig på skolen eller ikke.

– Guttene er ofte spontane og morsomme og får mye positiv respons på det. Det gir selvtillit, mener hun.

– De har andre veier enn jenter inn i arbeidslivet, for eksempel via hobbyer og interesseområder. Flere gutter enn jenter blir gründere eller jobber seg opp i bedrifter.

Jenter tar mer ansvar

Bjerrum Nielsen lurer på om vi er vitne til en endring av den maskuline identiteten, som tradisjonelt har vært forbundet med å være seriøs og ansvarsfull, til å være mer lekende. Hun mener gutter og menn i større grad følger sine interesser og lar seg styre av engasjement, både i skolen og når det gjelder yrkesvalg.

– Er den lekende maskuliniteten blitt mer utbredt i vår tid? Skjer det en infantilisering av mannen? spør hun.

– Jenter tar mer ansvar på skolen, noe som følger dem også senere i livet. Kvinner tar ansvar både hjemme og i arbeidslivet.

Jenter utgjør 60 prosent av studentene i høyere utdanning. Dette skyldes delvis at profesjonsfagene på slutten av 70-tallet ble lagt inn under høyere utdanning: lærer-, sykepleie-, vernepleie- og sosionomutdanningene, ifølge Bjerrum Nielsen.

Kvinnelige studenter opplever oftere sosial eller faglig negativ oppmerksomhet, ofte fra medstudenter.

– Dette har ikke skjedd med yrkesfagene hvor mennene dominerer. I tillegg betyr jentenes karakterer at de tar de fleste plassene på prestisjefag som medisin, psykologi og juss som tidligere var mannsdominerte fag, sier hun.

– På mange andre fag kan man komme inn med lavere karakterer, så universitetet er likevel ikke stengt for gutter som vil ta høyere utdanning.

Bjerrum Nielsen mener taperstempelet gutter har fått i samfunnsdebatten skyldes at man blander sammen fenomener som ikke har noe med hverandre å gjøre.

– En liten gruppe menn ser ut til å ha problemer med å stifte familie. Men det har ingenting med dårlige karakterer å gjøre, sier hun.

– Det gjelder mest menn i distriktene som har yrker knyttet til primærnæringene, som fiskere og bønder. Dette skyldes blant annet at jentene må flytte fra bygda for å ta utdanningen de trenger for å få jobb og at det ikke er så mange jobber for dem å vende tilbake til.

Mannlige og kvinnelige studenter

Øystein Gullvåg Holter understreker at gutter og jenter også får ulike versjoner av taperstempel. Dette avhenger ofte av både klasse, bakgrunn og karakternivå.

– Forskning viser at taperstempel, over tid, virker negativt inn på selvtillit og ofte også inn på videre prestasjonsnivå. Altså, taperstempelet bidrar til å skape en ond sirkel, sier han.

– Flere gutter enn jenter dropper ut tidlig i utdanningsløpet, mens høyere opp på den akademiske karrierestigen er det mest kvinner som «trekker seg» eller dropper ut.

Holter understreker at det likevel ikke er dramatiske kjønnsforskjeller blant studenter og yngre forskere.

– Heller ikke når det gjelder publisering av forskning. Kvinnelige akademikere publiserer cirka like mye som mannlige, når man kontrollerer for andre variabler som andel tid til forskning, stillingstype og så videre, forklarer han.

Dette til tross for at jenter og kvinner ifølge Holter, opplever betydelig mer problemer oppover i student- og karrierestigen enn menn.

– Kvinnelige studenter opplever oftere sosial eller faglig negativ oppmerksomhet, ofte fra medstudenter, sier han.

Videre opplever kvinnelige ansatte oftere faglig devaluering, profesjonell isolasjon og at de må jobbe mer enn kollegaene, sammenliknet med mannlige ansatte.

Kvinnelige studenter sliter mer psykisk

Holter viser til en studentundersøkelse fra 2018 hvor kvinnelige studenter vesentlig oftere enn mannlige studenter fortalte om eksamensangst, angst for å legge frem tekster, og litt oftere om «perfeksjonisme», blant annet om større foreldreforventninger. Kvinnene rapporterte også oftere om psykiske problemer enn menn. Andelen kvinnelige studenter som sliter psykisk har også økt i perioden 2010 til 2018.

– Problemene er større i omfang, det vil si at de gjelder flere, enn problemet med drop-out på studentnivå. Omtrent en av fire av de som opplever «kvinnetypiske» problemer på studentnivå, eller blant yngre ansatte, er menn, sier Holter.

–  Det er mye oppmerksomhet på «gutteproblemet» i skolen, men lite på «jenteproblemene» blant studenter og videre oppover i akademia, og om menn og maskulinitet i akademia. Og hvordan «jenteproblemene» også kan ramme gutter og menn. Denne skjevheten ønsker vi å rette opp i.