En lansering av nok en luksuspreget og sikkert dyr klinikk for estetisk medisin har sparket i gang en ganske viktig debatt om kvinner og helse.
Det er økt oppmerksomhet rundt det mange kaller «skjønnhetstyranniet». Det vil si at mange, selv unge kvinner, i dag føler seg usikre på om de er vakre og sexy nok og søker til klinikker som kan endre kropper utenfra, ved hjelp av teknikker som fettsuging, estetisk kirurgi, «fillers» og innsprøyting av toksiner som glatter rynker.
Antydningen om at dette er en del av «kvinnehelse» har ført til en stor kollisjon etter klinikklanseringen.
Her er en avklaring.
Er fremdeles «det annet kjønn»
Kvinnehelse handler først og fremst om de delene av kropp og sjel, sykdom og helse som er spesifikke for kvinner.
Noen ganger handler det om hvordan kvinnekropper reagerer annerledes enn mannskropper. Noen ganger handler det om hvordan det at kvinner lever annerledes enn menn, påvirker helsen. Noen ganger handler det om ting som er helt spesifikke for kvinner og lite relevante for menn.
Kvinner er fremdeles på en måte «det annet kjønn»: Ting som handler om helse, og som ser generelle ut, er egentlig studert mest som en del av mannens helse.
Kvinner menstruerer, kan bli gravide og føder barn. Kvinner kan produsere morsmelk, og kvinner har en veldig tydelig overgangsalder. Alt dette er spesifikt for kvinner, og det er knyttet til livmor, eggstokker og bryster.
Ting som handler om helse, og som ser generelle ut, er egentlig studert mest som en del av mannens helse.
Lever lenger, men er mer syke
Fordi kvinner lever så lenge, er det en overvekt av aldersrelaterte sykdommer hos kvinner. Mange av lidelsene er kroniske, og mange bør utløse et omsorgsbehov.
Kvinners evne til å leve lenge har litt med kvinnekroppens biologi og nokså mye med hvordan kvinner faktisk lever å gjøre. Kvinner er ofte flinke til å ta vare på både sin egen og familiens helse og er mindre utsatte for ulykker, store skader i trafikken, rusbruksskader og selvmord.
Kvinner har generelt en sunnere livsstil enn menn. De røyker og drikker noe mindre og tar færre sjanser. Kvinner får dessuten de dødelige hjerte- og karsykdommene i høyere alder enn menn. Men de har litt andre symptomer, slik at de også ofte feildiagnostiseres.
Gamle kvinner bruker ofte mange medisiner, har hjertesvikt og demens eller får én eller flere kreftsykdommer. Sansene svekkes også med økende alder. Hørsel, syn og hukommelse kan svikte.
Noen blir inkontinente, og mange har kroniske smerter og innskrenket bevegelighet. En annen viktig sykdomskategori hos eldre kvinner er beinskjørhet og brudd, især i håndledd og lårhals.
Sykelighet gjelder også de yngre
Den økte sykeligheten handler også om kvinner i yngre alder.
Kvinner er ofte mer sykmeldte i arbeidsmarkedet. Kvinner jobber ofte i sektorer som skaper mer sykmelding. Repetitivt arbeid med lite innflytelse og lav lønn er stikkord som fremdeles kan brukes om kvinner i mange yrker.
Kvinners sykmeldinger er det forsket en del på, men vi forstår ikke alt. Selv om svært mange kvinner nå arbeider utenfor hjemmet, er kvinnenes tilknytning til arbeidslivet litt løsere enn hos menn. For eksempel arbeider flere deltid og tjener mindre. Kvinner har uansett flere ubetalte omsorgsoppgaver i hjemmet og blant pårørende.
Arbeidsoppgavene i hjemmet er ikke likt fordelt, og når ungene er syke, er det oftest mor som tar seg fri. Kvinner er litt mer borte fra jobb fordi de har dobbeltansvar hjemme, men det betyr ikke veldig mye. Svangerskap og fødsel betyr litt, men mange kvinner jobber selv om de er gravide.
Søker lege oftere
I primærhelsetjenesten er det flere kvinner som søker hjelp, enn menn. I annenlinjetjenesten og i sykehustjenestene er det mer «likestilling», eller man kan si at menn slipper lettere gjennom.
Kvinner sosialiseres til å søke lege i ung alder gjennom prevensjonsveiledning og svangerskapskontroll. De har rett og slett en lavere terskel for å søke hjelp. Men forskning har vist at er man innenfor helsetjenesten, så er det menn som får mest omsorg. Kvinner er ikke så vant til å kreve det!
Fordi kvinners immunsystem er laget slik at man ikke støter bort fosteret i magen, går det seg også oftere vill hos kvinner enn menn. «Auto-immune» lidelser som leddgikt rammer kvinner oftere enn menn. Kroniske smerter hos kvinner sitter oftere i skulder og nakke og har lav prestisje.
Kvinner er hovedpersonen i det meste av prevensjonsbruken. P-piller, spiral og p-stav har kvinnen som mål.
Noen av de viktigste kreftformene hos kvinner treffer dem i reproduksjonsorganene: Livmorhalskreft og brystkreft er kreftformer man kan forebygge, men likevel er de relativt hyppige.
I det siste har det også vært snakket mye om menstruasjonssmerter og endometriose, som mange flere kvinner enn man kanskje trodde, lider av. Det er fortsatt mange som synes det er flaut både å ha menstruasjon og å ha smerter under den. Det gjør at mange jenter heller ikke får den hjelpen de trenger.
Svangerskap og mental helse
Det er to særområder til der kvinnehelse er viktig. Det ene er svangerskap og fødsel.
Svangerskapsomsorgen i Norge er gratis og ganske god, men fødselshjelpen har flere utfordringer. Omtrent 50 prosent er sykmeldt i graviditeten, og veldig mange ønsker seg kontinuerlig tilstedeværelse og mer omsorg under og rett etter selve fødselssituasjonen. Det tenker jeg vi skylder kvinnene!
Det andre er mental helse.
Kvinner er oftere diagnostisert som deprimerte, har angst og søker hjelp i psykiatrisk førstelinjetjeneste.
Psykiske lidelser er årsaken til mye sykmeldinger, og kvinner spiser mer psykofarmaka enn menn. Kvinner er spesielt sårbare for «life events» i familielivet, som skilsmisse eller annet tap. Mange kvinner har problemer med mental helse etter fødsel.
Typiske kvinnelidelser er depresjon og angst, spiseforstyrrelser og usikkerhet omkring egen kropp. Det er fremdeles store kunnskapshull rundt hva det er ved kvinnerollen som disponerer for dårlig psykisk helse.
Debatten om skjønnhetsindustrien henger sammen med hvilke retninger man skal gå.
Trenger fullverdig helsetilbud
Altså henger debatten om skjønnhetsindustrien sammen med hvilke retninger man skal gå.
Kvinners helse, enten det er sykdom, kroppsbilde, aldring eller overgangsalder, kan møtes på andre måter enn med fettsuging og kjemisk oppussing.
Kvinner tror sterkt på at god helse kan skapes gjennom omsorg for seg selv, dietter og trening og «turer i skog og mark», og det er fint.
Men kvinner trenger et fullverdig tilbud i helsevesenet, både forebyggende og som behandling. Å spesifisere det er moderne kvinnehelse.
I det siste har det også vært snakket mye om menstruasjonssmerter og endometriose, som mange flere kvinner enn man kanskje trodde, lider av. Det er fortsatt mange som synes det er flaut både å ha menstruasjon og å ha smerter under den. Det gjør at mange jenter heller ikke får den hjelpen de trenger.
For tiden jobber et utvalg nedsatt av helsedepartementet med en offentlig utredning om kvinnehelse. Kronikkforfatteren ledet den forrige utredningen i 1999.
