Steinar Krokstad er professor i sosialmedisin ved NTNU.
Tallene som forteller om unges psykiske helse går i feil retning, og den store endringen skjedde i 2010 – da nettbruken virkelig gikk i været og de store sosiale mediene ble allemannseie. Etter hvert fikk alle hver sin smarttelefon.
– Et gedigent sosialt eksperiment, sier han.
Dobling av psykisk uhelse
Via HUNT-undersøkelsen har mer enn 150.000 unge kvinner og menn i Norge svart på spørsmål om mental helse. Dette ble gjort fra 1995 og fram til 2019. Tallene fra HUNT-undersøkelsen viser at 44 prosent av norske tenåringsjenter har angst- og depresjonssymptomer. Det er en stor økning fra den første undersøkelsen på 90-tallet.
Krokstad og hans kolleger har publisert en studie i BMJ Open1 med disse funnene. Krokstad ledet HUNT forskningssenter under gjennomføringen av HUNT4 (2017–19).
Den første Ung-HUNT undersøkelsen kom på midten av 90-tallet. Det var ulike spørsmål om bekymring for framtida, engstelse, uro, om symptomer på angst og depresjon.
Forskerne brukte blant annet spørreskjema og en mye brukt skala for å avdekke psykisk uhelse i ungdomsgruppa på 13 til 19 år.
Den gang hadde 20 prosent av jentene og 10 prosent av guttene en score som fortalte om bekymringsfull psykisk helse.
Vi har fått et samfunn som er bra for de eldre, men helseskadelig for de unge.
Da de samme spørsmålene ble stilt under den siste Ung-HUNT-undersøkelsen, var det en dobling av forekomsten blant jentene, og en tydelig økning blant guttene.
HUNT-undersøkelsene for voksne bekrefter funnene fra Ung-HUNT, med en tydelig økning av angst- og depresjonssymptomer blant unge voksne. I HUNT-undersøkelsen fra 90-årene rapporterte omtrent fire prosent av unge kvinner (20–29 år) om depresjonssymptomer på et nivå som tilsa at de burde ha hjelp med plagene. I den siste undersøkelsen var dette tallet mer enn doblet.
Også andre studier viser den samme trenden blant unge: angst og depresjon øker markant, livskvaliteten blir dårligere, kroniske sykdommer øker, bruken av smertestillende øker, selvopplevd helse er dårligere og tilfredsheten er synkende.
– Samtidig som vi ser en betydelig økning av angst og depresjon hos unge, ser vi en bedring hos de som er i 50–60-årene. Det betyr at vi har fått et samfunn som er bra for de eldre, men helseskadelig for de unge, sier Krokstad.
Les også: Kroppspress, skole og bekymringer gjør flere jenter psykisk syke
«Breaking point» i 2010
Økningen i dårlig psykisk helse blant unge har vært formidabel, så hva er det som har skjedd?
– Mange studier viser at 2010 er et «breaking point». Det har skjedd noe i livene til de unge som øker psykisk stress, angst og depresjonsplager, spesielt hos jenter, men også hos guttene fra dette tidspunktet, sier Krokstad.
Han forteller at når forskerne ser etter endringer i mønsteret i folkehelsa, ser de etter endringer i politiske, økonomiske, historiske eller kulturelle forhold som former sosiale levekår og adferd i befolkningen.
– Det skal mye til for å dytte på statistikken slik vi har sett. Da er det et eller annet som har stor betydning for folks daglige liv som er endret, sier han.
Vi finner ingen andre mer tydelige faktorer som har endret unges liv enn internettbruk, mobilen og sosial medier.
Forskerne har derfor spurt seg: Hva er det som gjør at tenåringsjenter føler seg stadig dårligere?
Det er nok sammensatt. Nå vokser unge opp i en helt annen verden enn det man gjorde for noen tiår tilbake.
– Men vi finner ingen andre mer tydelige faktorer som har endret unges liv enn internettbruk, mobilen og sosial medier, sier Krokstad, og fortsetter:
– Internett, og spesielt sosiale medier, har påvirket ungdommers hverdag sterkt. Bruken påvirker også deres sosiale relasjoner betydelig og det påvirker søvn. Det preger hele det sosiale livet. Alle er eksponert og påvirket på en eller annen måte, også de som velger å stenge av og holde på med andre ting.
– Hva er det med sosiale medier som gir så store utslag?
– Hvis vi ser på menneskenes grunnleggende behov, handler det om å holde på med aktiviteter som gir mening. Det handler om å bidra med ting som gir deg noe, om å bli inkludert i sosiale aktiviteter og om å få anledning til å koble av og hvile – å finne roen. Timevis med scrolling på skjermen truer mange grunnleggende menneskelige behov, sier han.
Les også: Sosiale medier kan gjøre unge kvinner og menn syke
En tidsånd som truer
Krokstad understreker at han ikke er en ungdomsforsker eller medieviter, men som samfunnsmedisiner og sosialmedisiner mener han utviklingen blant unge er et alvorlig signal på noe som har gått galt og som det haster å ta tak i. Tallene er tydelige.
– Gigantiske internasjonale teknologiselskap har tatt grep om jordas befolkning, og styrer spesielt unges daglig atferd ved hjelp av algoritmer mange timer om dagen. Og hva kan de nasjonale myndighetene gjøre med det? spør Krokstad.
Nå tror mange at det ikke er mulig å leve uten mobilen og sosiale medier.
– For å snu trenden i ungdoms psykiske helse må noe endres til det bedre i hverdagen, sier han og sammenligner med tobakksindustrien:
– Den klarte vi å ta grep om, men det lå mye forskning bak og det tok veldig mange år før de fleste forstod helsefaren ved å røyke. Men å regulere sosiale medier er vanskelig, likevel må vi lære av historien, mener Krokstad, og etterlyser reguleringer.
Som at alle mobiltelefoner skal være avslått på norske skoler, høyere aldersgrenser og innlogging med bank ID på sosial medier, regelverk mot avhengighetsskapende algoritmer, og at de som etablerer plattformene kan stilles til ansvar når folks helse skades.
– Nå tror mange at det ikke er mulig å leve uten mobilen og sosiale medier, sier han.
– Da er det kanskje på tide å gjøre noe?
