– Lærere må stoppe seksuell trakassering i ungdomsskolen

– Dette er ikke akseptabelt. Ingen voksne ville tolerert slik oppførsel. Så vi må undersøke hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker ungdommene våre, sier forsker Hilde Slåtten.

En gruppe ungdommer
Ny studie om seksuell trakassering på ungdomsskolen viser at dasking på rumpa og skjellsord som «bitch» og «hore» ble stilltiende akseptert av elevene. Personene på bildet har ingen tilknytning til innholdet i artikkelen. Illustrasjonsfoto: Stígur Már Karlsson / iStock

– Vi visste at guttene kalte jentene for «hore», sier barne- og ungdomsforsker Hilde Slåtten ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern (RKBU) Vest ved Norce Research. 

Hun leder forskingsprosjektet «Effektevaluering av 'Stopp seksuell trakassering'», og har skrevet en artikkel om seksuell trakassering på ungdomsskolen.

Et underbelyst tema, ifølge forskeren:

– #Metoo-bevegelsen har fokusert på voksne, men det har vært lite oppmerksomhet rundt seksuell trakassering blant ungdom, sier Hilde Slåtten.

Likevel skjer det mye seksuell trakassering på ungdomsskolen, sier hun.

Hilde Slåtten
I ny studie har Hilde Slåtten intervjuet elever på ungdomsskolen om seksuell trakassering. Foto: RKBU

Funnene i deres studie viser at mange av elevene opplevde trakassering som de følte at de bare må tåle.

– Dette er ikke akseptabelt. Ingen voksne ville tolerert slik oppførsel. Så vi må undersøke hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker ungdommene våre.

Et utbredt problem

Tidligere studier hadde pekt på at seksuell trakassering i skolen var et utbredt problem.

I et intervju med Kilden fra 2016 avslørte Slåtten at 54 prosent av guttene i hennes doktorgradsprosjekt hadde brukt ordet «homo» om en venn eller noen de kjente i løpet av den siste uken.

En norsk undersøkelse fra 2022 bekreftet at miljøet blant ungdom kunne være røft. Den viste at 28 prosent av jentene og 15 prosent av guttene i videregående skoler hadde opplevd verbal seksuell trakassering det siste året.

Slåtten ville se nærmere på situasjonen i norske ungdomsskoler.

Hva hadde elevene opplevd? Hvordan reflekterte de rundt seksuell trakassering?

Og lærerne – hvordan håndterte de dette problemet? 

Om studien

Artikkelen, “Boys perpetrating sexual harassment on peer girls in secondary school: A focus group study about pupils’ experiences” (2023), er utgitt Scandinavian Journal of Public Health og er skrevet av Hilde Slåtten og Kirsti Malterud.

Studien er en fokusgruppestudie med seks jenter og 12 gutter i alderen 13–15 år fra to forskjellige ungdomsskoler i Norge.

Formålet med studien var å analysere hvordan jenter opplevde spesifikke aspekter av uønsket seksuell oppmerksomhet fra mannlige medelever, hvordan kjønnsbaserte interaksjonsmønstre bidrar til å opprettholde seksuell trakassering, og betydningen av medelevers og læreres reaksjoner på videre trakassering.

Seksuell trakassering

Slåtten definerer seksuell trakassering som uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Det kan være både fysisk, verbalt og nonverbalt. Uønskede kommentarer, vitser, blikk, berøringer, eller til og med sending av uønskede bilder eller meldinger.

– Hvilke konsekvenser kan dette få?

– Det er en sterk sammenheng mellom å bli utsatt for seksuell trakassering og psykisk uhelse. Dette alene er grunn nok til å ta problemet på alvor, sier Slåtten.

– Hadde blitt normalisert

Forskerne satt sammen fokusgrupper med seks jenter og 12 gutter i 8., 9. og 10. klasse ved to norske ungdomsskoler.

Elevene delte sine erfaringer med seksuell trakassering og deres oppfatning av hvordan skolen håndterte slike situasjoner.

Funnene var nedslående:

– Undersøkelsen avdekket en utbredt holdning blant elevene om at de måtte tolerere slik atferd. Seksuell trakassering hadde blitt normalisert, sier Slåtten.

«Folk sier ikke ifra, for det har blitt så normalt.»

Elevene i studien hadde liten tro på endring.

– Jentene aksepterte trakasseringen som en del av skolehverdagen, og følte at det ikke var noe som kunne gjøres for å stoppe det.

Som en av jentene i studien sa:

«Folk sier ikke ifra, for det har blitt så normalt.»

«Bare for tull»

Guttene hadde delte meninger.

– Mens noen anerkjente at det foregikk seksuell trakassering på skolen, så andre på det som uskyldig spøk.

Når guttene dasket jentene på rumpa, var det «bare for tull».

Selv om jentene problematiserte fysisk trakassering, var det noen som aksepterte det til en viss grad:

– De anså det som en del av guttenes utvikling, som en måte å vise interesse på.

Setter jentene på plass

Flere av jentene hadde også blitt kalt «bitch» og «hore».

– For eksempel hvis de sa noe guttene ikke likte, eller oppførte seg på en måte guttene fant upassende.

Mange lærere legger ikke merke til det.

Dette bekreftet ei jente i åttende klasse:

«Hvis du har på deg visse ting, blir du sett på som litt løs, og da sier de det, og du får mye oppmerksomhet, og de sier de vil ta på puppene dine og sånt.»

Passive tilskuere

Noen av guttene tok jentene på rumpa for å imponere kompisene.

Ungdommene forteller at det var ofte tilskuere til stede, sier Slåtten.

Det kunne være vanskelig å konfrontere guttene som utsatte jentene for seksuell trakassering.

– Noen av jentene hadde prøvd, men følte at det ikke hadde noen effekt.

Andre var redde for å si fra.

– Både til eleven, men også til lærerne.

Lærerne griper ikke inn

Elevene hadde ulike erfaringer med hvordan lærerne reagerte på den seksuelle trakasseringen.

– Noen opplevde at lærerne grep inn, mens andre følte at de ikke brydde seg eller overså det.

Generelt følte mange at lærerne ikke gjorde nok.

– En stor utfordring er at trakassering ofte skjer når læreren ikke er til stede, så mange lærere legger ikke merke til det, sier Slåtten.

Hun sier at elevene uttrykte et sterkt ønske om at lærerne skulle gripe inn.

En av elevene viste til en lærer som hadde tatt affære:

«Når en gutt tok en jente på rumpa, kom en lærer bort og tok ham med inn i et rom og fortalte ham at det faktisk var seksuell trakassering. De snakket sammen halve friminuttet om det, og jeg tror han i det minste fikk skjenn og beskjed om aldri å gjøre det igjen. Det er den eneste læreren som noen gang reagerte», sa eleven.

Slåtten forteller også om en lærer som, etter en episode med en av elevene, ringte hjem til foreldrene til alle guttene i klassen.

Skoleledelsen spiller en nøkkelrolle

Beate Goldschmidt-Gjerløw er lærer, forfatter og forsker med doktorgrad i samfunnsfagsdidaktikk, og har skrevet en artikkel om hvordan #metoo også rammer barn og ungdommer.

Beate Goldschmidt-Gjerløw understreker hvordan skoleledelsen aktivt kan forhindre seksuell trakassering i skolemiljøet. Foto: Univsitetet i Agder

– I doktorgradsarbeidet mitt fant jeg at #metoo-bevegelsen hadde satt seksuell trakassering og overgrep på dagsorden i undervisningen, men slike krenkelser ble sjelden sett i sammenheng med de unges generasjon, sier hun.

Et godt tips til lærere er å ha lav terskel for å ringe hjem til foresatte.

Beate Goldschmidt-Gjerløw påpeker at skoleledelsen spiller en nøkkelrolle når det gjelder å skape en kultur for å snakke om trakassering og overgrep som rammer barn og unge.

– Desto mer skoleledere tilrettelegger for at lærere har den kompetansen de trenger for å føle seg trygge til å undervise om dette, desto mer underviser lærere om denne tematikken.

– Det er hensiktsmessig at undervisningen forankres i kritiske perspektiver på hvilke normer og motiver som ligger til grunn for trakassering, og ikke minst hvordan det kan skader menneskers selvbilde og psykiske helse å bli utsatt for seksuell trakassering.

Lærere må også bryte inn i trakasserende situasjoner for å ivareta utsatte elevers menneskeverd, sier forskeren.

– Et godt tips til lærere er å ha lav terskel for å ringe hjem til foresatte.

– Denne kombinasjonen av ulike tiltak er ikke en magisk oppskrift, men det kan bidra til økt bevisstgjøring om seksuell trakassering blant unge samt bidra til utsatte elever opplever å bli tatt på alvor, legger hun til.

Intervensjon mot seksuell trakassering

Hilse Slåtten påpeker at mye seksuell trakassering på ungdomsskolen ikke blir ordentlig tatt tak i.

– Det blir en utfordring for lærerne når elevene for eksempel ler av trakasseringen eller ikke gir uttrykk for at de synes det er ubehagelig. Dette kan føre til at lærerne ikke tar situasjonen alvorlig, sier hun.

Slåtten jobber nå med en intervensjon: «Stopp seksuell trakassering».

– Den er rettet mot elevene og består av åtte leksjoner.

– I første halvdel fokuserer vi på å forstå hva seksuell trakassering er og identifisere trakassering som skjer på deres egen skole.

Deretter jobber klassene med hvordan de kan stoppe trakasseringen.

– Det er læreren som har hovedansvaret her, men for å kunne gjennomføre det må elevene og lærerne kommunisere sammen. I andre halvdel trener elevene og lærerne på dette, sier Slåtten.

– Elevene blir også oppmuntret til å reagere eller gripe inn når en medelev blir trakassert.

– Ønsker mer undervisning

I en undersøkelse Beate Goldschmidt-Gjerløw har gjennomført blant elever på videregående skole, kommer det frem at elevene gjerne ønsker mer undervisning om seksuell trakassering som rammer deres generasjon.

– Det må sees i sammenheng med tidligere forskning som viser at denne tematikken i liten grad blir prioritert i undervisningen, sier hun. 

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.