Skeive forskere utfordrer ideen om Norden som enestående

– Posisjonen, erfaringen og stemmen til grupper av mennesker som ofte ikke blir hørt, er et verdig og viktig utgangspunkt for å produsere kunnskap, sier Elisabeth Lund Engebretsen, professor i kjønnsstudier ved Universitetet i Stavanger.

Hun er medredaktør av en ny antologi som tar for seg forholdet mellom identitet, tilhørighet og ulikhet, og undersøker hvordan normativ kunnskapsproduksjon kan bidra til marginalisering og utenforskap.

Identitetspolitikk

Det startet som et prosjekt om «identitetspolitikk.»

– Det dreier seg om politisk mobilisering basert på at man tilhører en spesifikk gruppe, ofte med mål om å sikre utvidede rettigheter, forklarer Engebretsen.

Ofte dreier det seg om minoriteter:

– Grupper som opplever seg selv som marginaliserte eller undertrykte, som skeive, innvandrere eller personer med nedsatt funksjonsevne.

Tre innvendinger

De siste årene har identitetspolitikk møtt kritikk på flere fronter, og Engebretsen nevner tre hovedinnvendinger.

Den første er at identitetspolitikk fremmer en offermentalitet.

– Når kampen for rettigheter er knyttet til en identitet, kan dette bli en barriere for å oppnå frihet og likestilling. Kort fortalt fordi man blir for sterkt knyttet til en posisjon av å være undertrykt.

Man tenker at: fordi jeg er skeiv, er jeg undertrykt.

Den andre kritikken er at det kan virke ekskluderende og føre til splittelse.

– Ikke alle kan eller vil tilhøre en tydelig definert gruppe, påpeker Engebretsen.

For det tredje, kan identitetspolitikk bidra til overforenkling:

Det å fokusere på én identitetsmarkør, som for eksempel kjønn eller seksualitet, som grunnlag for all undertrykkelse, kan bli oppfattet som endimensjonalt, forteller Engebretsen.

– Dette gjør det vanskeligere å se hvordan ulike faktorer påvirker de identitetsgruppene man argumenterer for.

Oss og dem

Engebretsen mener at det er grunnleggende menneskelig å definere seg selv ut fra kategoriene oss og dem:

– For akademisk forskning som er opptatt av makt og ulikhet er det viktig å forstå de mekanismene som ligger til grunn for denne typen inndeling, både historisk og i dag.

Engebretsen er opptatt av det hun kaller «strategisk essensialisme»:

– Nemlig det at vi overforenkler menneskelig identitet og tilhørighet ved å dele inn i tydelige grupper og identiteter. For eksempel for politisk mobilisering, eller for eller imot visse rettigheter.

«Utenfra»-blikk

Det var disse diskusjonene som inspirerte Engebretsen og Liinason til å starte prosjektet, som altså er blitt en antologi.

– Det var litt tilfeldig hvem deltakerne i prosjektet ble, vi publiserte åpne calls til hver workshop. Men det interessante var at mange som responderte på invitasjonene til workshopene var forskere og aktivister som selv tilhører en minoritet. Mange var skeive, eller hadde innvandret til Skandinavia fra andre land.

Sånn sett tilbyr antologien et «utenfra»-blikk på nordisk og europeisk samfunn og politikk.

Nordisk eksepsjonalisme

Flere av forfatterne legger nordisk identitet under lupen.

– Mange oppfatter Norden som eksepsjonelt og progressivt. I vår antologi utfordrer vi dette synet, forklarer Engebretsen.

Hun peker på endringer i det nordiske sosialdemokratiet de siste tiårene:

– Fra 80-tallet har vi sett en dreining mot en mer liberalistisk samfunnsmodell. Det har vært mer privatisering og markedsorientert styring også her. Dette har ført til reduserte universelle velferdstjenester. Økt privatisering og individualisering.

Nå må folk «gjøre seg fortjent» til å motta velferdsgoder, sier hun.

– Se for eksempel på statsråd Tonje Brennas uttalelser som mistenkeliggjør folk som står i matkø, sier hun.

– Trussel mot demokratiet

Mange føler seg truet av de som står utenfor samfunnet, forteller Engebretsen:

– Identitetspolitikk oppfattes ofte som minoriteter som krever rettigheter. Et argument har gjerne vært at dette truer demokratiske verdier fordi et mindretall får diktere premissene for politikk, for eksempel.

Ett eksempel er transpersoners rettigheter, som også er et tema i antologien.  

– Noen aktører argumenterer for eksempel at hvis transkvinner får like rettigheter som andre kvinner, vil det medføre innskrenkede rettighetene til ciskvinner.

– Dette synet bidrar etter min mening til å danne et uheldig fiendebilde i et sosialdemokratisk likestillingssamfunn, og fører til unødig frustrasjon og splittelse, sier hun.

Nedenfra-opp perspektiver

Med andre ord ønsker forfatterne å fremheve hvordan produksjonen av hegemonisk kunnskap – altså rådende oppfatninger og teorier om verden – kan bidra til utenforskap og diskriminering, forteller Engebretsen.

Bidragsyterne i antologien tilbyr et nedenfra-opp-perspektiv.

– De bringer frem erfaringer som ofte blir neglisjert eller ignorert i den dominerende eller hegemoniske kunnskapsproduksjonen.

«Skeiv» identitet 

Flere deler personlige opplevelser:

– I ett kapittel skriver Ramona Dima og Simona Dumitriu, et lesbisk par fra Romania som har migrert til Sverige, om utfordringene ved manglende tilhørighet og utenforskap, både i nye skeive miljøer i Sverige og i nettverk i hjemlandet.

Gjennom egne erfaringer viser forfatterne at betydningen av «skeiv identitet» er alt annet enn gitt og ikke ensbetydende med tilhørighet og solidaritet.

– De beskriver blant annet hvordan de følte seg fremmedgjort i det skeive miljøet i Malmö, som hadde helt andre kulturelle referansepunkter og forventninger til hva det ville si å være skeiv.

I det skeive miljøet støtte paret også på rasisme og stereotypiske forestillinger om mennesker fra Øst-Europa, forteller Engebretsen.

– Et viktig mål med boken er å gi dybde til disse erfaringene og livshistoriene, og vise bredden av perspektiver utover dominerende kunnskapstradisjoner, sier Engebretsen.

Samisk aktivisme

Engebretsen er selv medforfatter av et kapittel om samiske klimaaktivisters strategiske bruk av sosiale medier og kunstneriske uttrykk.

– Urfolks rettighetsaktivisme i Norden er viktig i debatter om identitetspolitikk og kritikk av majoritetssamfunnet. Ikke minst er dette aktualisert i den pågående klimakrisen, og i lys av kolonialisme og kapitalisme, sier hun.

Engebretsen understreker at den historiske koloniseringen av samene utfordrer den utbredte forestillingen om Norden som eksepsjonelt likestilt, demokratisk, og progressivt.

– Jeg tror at samiske rettigheter og urfolkstematikk kommer til å være et av de viktigste politiske spørsmålene i årene fremover, særlig på grunn av den økte oppmerksomheten på miljø- og klimakriser globalt, avslutter Engebretsen.

Nasjonalisme og identitetspolitikk

Mange vil nok forbinde identitetspolitikk med sosiale bevegelser på venstresiden av politikken, og med minoritetsgrupper. Men også grupper på høyresiden kan bruke sin identitet for å mobilisere politisk – også på vegne av majoritetsbefolkningen, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

– Majoritetens identitetspolitikk kommer ofte til uttrykk som nasjonalisme. Den kan enten kan være ekskluderende – for dem som ikke passer inn, eller assimilerende –ved at minoritetene nektes visse uttrykk for kulturelt særpreg, for eksempel språk eller religion, skriver Eriksen på en e-post.

Et relevant spørsmål ifølge Eriksen er hvem som har makt til å ekskludere.

 – I vår tid blir det hevdet at minoriteter nå har makt til å stille krav til majoriteten. Enkelte selvutnevnte representanter for majoriteten føler seg truet, og reagerer med hard kritikk og latterliggjøring.