2022 var et mørkt år for sivile i krig og konflikt. Det var en dobling i antall døde fra året før. Med Russlands invasjon i Ukraina og bombingen på Gaza, har sivile lidelser i krig blitt et sentralt tema i mediedekningen.
Når krigers dødelige omkostninger blir gjenfortalt i avisoppslag, er det gjerne kvinner og barn som blir fremhevet.
Hvorfor er det egentlig slik?
Flere sivile dør i konflikt
– Kvinner og barn blir ofte sett på som sårbare i krig. Samtidig deltar flere menn i kamphandlingene, forteller Siri Aas Rustad.
Hun forsker på trender innen konflikt på fredsforskningsinstituttet PRIO.
Samtidig kan kvinner og barn være særlig utsatt. For eksempel i den pågående bombingen på Gaza: her regner man med, per 14.mars 2024, minst 31 272 døde. Et stort flertall er kvinner og barn. Samtidig er antallet skadede på over 73 000. I tillegg sulter befolkningen. De sivile tapene er så store at Sør-Afrika har anklaget Israel for folkemord i Den internasjonale domstolen.
I Ukraina har FN-ustending Pamila Pratten anklaget Russland for å bruke voldtekt som våpen i krig og som del av sin militære strategi. En rapport fra Ukrainian Women's congress anslår at en av fire jenter og kvinner utsettes for seksuell vold.
– Men det finnes helt klart sivile menn. Og kvinner som deltar i kamphandlinger, fortsetter Rustad.
For når regnes man egentlig som sivil? Ifølge folkeretten er svaret forholdsvis enkelt: det er når man ikke deltar i krigshandlinger.
Det betyr ikke at krigens spilleregler forbyr drap av sivile. Men det skal være en proporsjonalitet i avveiingen mellom militær fordel, og hva slags sivile skader man forventer. Sivile skal ikke være mål i seg selv.
– Kvinner og barn blir ofte sett på som sårbare i krig
Lenge var det en nedgang i drepte sivile
I 2022 dominerte krigen i Ukraina nyhetsbildet, men den største væpnede konflikten som fant sted det året, var i Etiopia. Der ble 100.000 drept på fire måneder, sier Rustad.
– Det var en konflikt der utenlandske journalister ikke fikk komme inn. Vi vet mindre om hva som skjedde, men at det var mange sivile som ble drept, er hevet over enhver tvil.
Før det så man en nedgang i antall drepte sivile i krig eller væpnet konflikt. Det henger blant annet sammen med at konflikten i Syria roet seg, sier Rustad.
Men de siste par årene har tallene gått opp. Spesielt på grunn av krigene i Etiopia og Ukraina i 2022, og på grunn av krigen på Gaza i 2023, forteller Rustad.
På PRIO jobber Rustad med å beregne antall barn som bor i konfliktområder. I tillegg fokuserer hun på mødrehelse og seksuell vold i krig og konflikt. Det er ikke helt enkle beregninger.
De tallene vi har, er data som er kodet og basert på de kildene som finnes, forteller Rustad.
– Dataene er i hovedsak bygget på nyhetsartikler, og noe rapportering fra organisasjoner. I mange tilfeller er det uklart om de drepte er soldater eller sivile, derfor er det enda vanskeligere på rapportere på bare sivile enn på drepte generelt i krig.
Et trekk ved moderne krigføring
Cecilie Hellestveit er ekspert på folkerett, og sier det ikke er noen selvfølge at man skal fokusere primært på sivile kvinner og barn i krig.
– Det er jeg til dels motstander av, sier hun.
Hellestveit mener mediers fremheving av kvinner og barn som ofre for krig, har kommet med krigføringen som har pågått de siste tretti årene.
– Det er en arv fra den epoken vi er i nå, med asymmetrisk krigføring med spesialiserte militære styrker og droneangrep. Man «tar ut», altså dreper, militære mål mens de gjerne er sammen med hele familien.
Men sivilbefolkningen har alltid vært veldig eksponert for overgrep når en militær aktør angriper eller okkuperer et område, understreker Hellestveit.
– Hvordan det har artet seg har variert fra sted til sted, men vi finner prinsipper om at man gjør en distinksjon mellom militære og sivile i en eller annen form i alle sivilisasjoner.
Kombinasjonen av eksplosive våpen og luftkrig har de siste 150 årene endret krigens karakter.
Et eksempel på det er bombingen av den spanske byen Guernica i 1937 under den spanske borgerkrigen. Maleriet «Guernica» av kunstneren Pablo Picasso er en kunstnerisk fremstilling av hvordan sivilbefolkningen led under bombingen av byen.
– Det er denne form for krigføring som nå er tilbake, dessverre, sier Hellestveit.
Hun trekker fram bombeoffensivene det siste tiåret mot Sada i Jemen, Aleppo og Raqqah i Syria, Mosul i Irak, Mariupol i Ukraina, eller nå på Gaza.
Hun sier at i alle disse krigene har beleiring, utsulting og systematisk ødeleggelse av helseinfrastruktur, i tillegg til at hele byer blir lagt i grus, blitt benyttet i militære erobringskriger for å presse fienden til å kapitulere.
– Sivilbefolkningen er gjerne fanget i kryssilden, og lider enorm overlast. Tidvis blir sivilbefolkningens levevilkår gjort uutholdelige med hensikt om å presse de militære partene, noe som jo er strengt forbudt.
Hvem er de sivile?
Ifølge krigens folkerett er alle som ikke er militære, ansett som sivile.
– Når en person blir innkalt til militæret, basert på verneplikt, vil denne personen innlemmes i de væpnede styrker og ikke lenger anses som sivil.
Uansett om vedkommende var regnskapsfører eller lærer før krigens start, så lenge de er innrullert. Det skriver Camilla Guldahl Cooper, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, til Kildens magasin.
Sivile skal beskyttes mot direkte angrep og virkningene av angrep så langt dette er praktisk mulig. Men de mister denne beskyttelsen dersom de deltar direkte i fiendtlighetene, forklarer hun.
– Tradisjonelt var det kun menn som var i militæret, og det var forventet at alle menn i krigførende alder bidro til å forsvare landet dersom det var behov for det. Derfor er kvinner og barn ansett som kjernen av beskyttede sivile i folkeretten. De er de mest uskyldige, med størst krav på beskyttelse.
Men sivile menn skal også telle som sivile tap i krig, fortsetter Cooper. Kjønn skal ikke være en indikasjon på om noen er lovlige mål eller beskyttede.
Hun forklarer at fra et krigførende perspektiv er det også økende forståelse for at militære operasjoner generelt kan påvirke menn og kvinner ulikt.
– Samtidig anerkjenner folkeretten at kvinner kan være mer utsatt for seksuelle overgrep og liknende i krig, og at beskyttelsesbehovet må tilpasses disse realitetene.
Nærhet til konflikt får store konsekvenser
Siri Aas Rustad forsker på hvordan konfliktlandskapet ser ut, og forsøker å beregne hvor mange som bor i konfliktområder. Og hvor mange som bor i nærheten av konflikter. Dette tallet har gradvis økt over de siste tre tiårene, selv i de periodene hvor antall drepte i konflikt har gått ned.
– Det er blitt flere som bor i nærheten av konflikt. Vi opererer med en buffersone på 50 km rundt konfliktområdet. Så mange som 1,2 milliarder bor i nærheten av en konflikt i dag.
Hun forteller at fra 1990 til 2022 økte antallet som bor i nærheten av konflikt med fem prosentpoeng, fra 10 til 15 prosent.
– Det å bo i nærheten av konflikt påvirker helse og infrastruktur, og får store konsekvenser for mange sivile.
For kvinner kan det for eksempel påvirke spedbarns- og mødredødeligheten. Den går gjerne opp. Det å bo tett på en konflikt påvirker også ofte tilgangen til skole, særlig for jenter, forteller Rustad.
Så har man steder som Gaza, der prisen på matvarer og drivstoff er helt ute av proporsjoner.
– Der er krigens skadevirkninger så brutale at det påvirker alle. På akkurat det punktet spiller det ingen rolle om man er mann eller kvinne, sier Rustad.
– Fellestrekk ved krigene i Ukraina og Gaza, er det høye antallet bomber. Da øker også andelen sivile døde. Det er få andre konflikter som har denne typen intensitet. Vi så ikke det samme i for eksempel Syria eller Afghanistan.
– Svært mange menn i krigsfangenskap blir utsatt for seksuelle overgrep,.
Høyere aksept for at menn dør
– Å snakke om kvinner og barn gjør det tydeligst at det er de sivile som lider. Det gjør at vi har fått en overfokusering på tap av menneskeliv som tilhører kvinner og barn, tror Cecilie Hellestveit.
Men det er generelt sett ofte like mange tap blant menn som ikke har noen funksjoner i krigen, ifølge henne.
– I denne typen kriger er det utvilsomt menn i krigsdyktig alder, tenåringer inkludert, som først og fremst drepes. De skades for livet eller utsettes for tortur – inkluderte seksuelle overgrep – i fiendtlig fangenskap i tilknytning til krig.
Samtidig: På flere områder er kvinner særlig utsatt, fortsetter hun. Ett eksempel er voldtekt og seksuelle overgrep.
– Men det gjelder også menn, legger hun til.
– Svært mange menn i krigsfangenskap blir utsatt for seksuelle overgrep,.
Her er mørketallene store, særlig i interneringsleire og fengsler. I den internasjonale Røde kors-rapporten «That never happens here», framgår det at 50 til 80 prosent av menn som har overlevd tortur, også har opplevd seksuell vold.
Hun tror mange har et skeivt inntrykk av hvem som utsettes for lidelser i krig.
– Det er høyere aksept for at menn dør, for de fleste som deltar i krig er gjerne menn, fortsetter Hellestveit.
– Og man antar oftere at kvinner er sivile og har sivile funksjoner, noe som også oftere er reelt. Men her er det også kulturelle forskjeller. Ukraina og Gaza er for eksempel ulike. I Ukraina er det flere kvinner som deltar i krigen, mens det på Gaza er flere under 18 år, altså barn, med militære oppgaver.
Fredens prisme
– Når vi ser krigens omkostninger gjennom fredens prisme, blir det til dels uforståelig. Veldig store følgetap kan være lovlig, sier Hellestveit.
Hun viser blant annet til «Operasjon Fortitude» i Calais under annen verdenskrig. I opptakten til de alliertes landgang i Normandie, ble det utført flere lureoperasjoner. Hensikten var at aksemaktene ikke skulle sende forsterkninger til Normandie. Blant annet medførte det en massiv bombing av Calais.
Antakelig var det rundt 30.000 sivile drepte, forteller hun.
– Og husk på det, at under bombingen av IS i Mosul i Irak, ble en barselavdeling angrepet med tønnebomber. Kurdisk etterretning anslår at det befant seg 40.000 døde i ruinene her, flesteparten trolig sivile, sier hun.
– Gaza-krigen er synlig på en helt annen måte. Veldig mange av de som følger med på den palestinske sivilbefolkningens enorme lidelser, følger ikke vanligvis med på krig.
– Men det er andre regler i krig, og vi er ikke vant med det. Heldigvis, vil jeg legge til.
Anslagene er åpenbart ikke akseptable tall, sier hun om antallet drepte sivile på Gaza. Hun mener det gir god anledning til å problematisere de sivile lidelsene i krig.
Barn er ofre uansett
Når det kommer til barn, står de i en særstilling.
– En av grunnene til at vi er så opptatte av barna på Gaza, er at det er udiskutabelt uakseptabelt når antallet drepte barn i krig når et visst omfang. På mange plan, sier Hellestveit.
– Barn er ofre på alle måter, de blir ofre for voksne som ikke klarer å finne andre måter å løse det på. De er ofre okke som.
