Sivilbefolkningen lider alltid i krig, og det er mange grunner til at mediedekningen trekker fram kvinner og barn. Samtidig er også menn utsatt for tortur, seksuelle overgrep og død.

Hvorfor blir det så mye bråk på den internasjonale kvinnedagen når den første norske kvinnedagsmarkeringen handlet om fred?

Utenriksjournalistene er tradisjonelt blitt sett på som en «machoklubb» med få kvinnelige medlemmer. I dag er det flere kvinner, men yrket har også blitt mer risikabelt. 

50 000 gravide i Gaza har mistet mulighet til helsehjelp. – Dødstallene er skyhøye og antall skadede overveldende. Alle sivile rammes, også gravide kvinner som har et stort behov for helsehjelp, sier Ingvild Fossgard Sandøy. 

Fra journalist og lektor til frontfigur i norsk medieforskning. Forsker og forfatter Elisabeth Eide svinger seg til jazz og Bob Dylan, og har viet karrieren til å utforske hvordan kvinner og marginaliserte grupper blir representert i media.

Dersom en afghansk kvinne tråkker på ei klasebombe, får hun dårligere medisinsk hjelp enn om hun hadde vært mann, skriver Linn Gløtta Bogerud. Hun har skrevet masteroppgave om den historiske og kulturelle bakgrunnen til kjønnet vold i Afghanistan. 

 

Forskere må tenke gjennom og reflektere over hvilke historier de ber om og lytter til, mener Anette Bringedal Houge. Hun har skrevet artikkel om temaet.

Kvinner er ofte i flertall i demonstrasjoner i afrikanske land, men er ikke med på de store avgjørelsene høyere opp i systemet. Det viser en ny doktorgrad.

I en krig må kvinner ofte ta vare på barn og eldre, men kan også gå inn i nye roller og ta økt ansvar. – Det handler om å kombinere forsørgerrollen med omsorgsrollen, sier Louise Olsson.

– Mine studier fra Colombia og Nepal viser at mange mindreårige vervet seg frivillig, og til og med fikk det bedre som geriljasoldater, sier Wenche Iren Hauge.

Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.

Dei seinare åra er kjønn blitt ein viktig faktor i det internasjonale arbeidet mot ekstremisme. Men forskarar fryktar at når kvinner skal vere førstelineforsvar mot radikalisering, blir dei samtidig meir sårbare.

– Kvinnene deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig og på like fot med menn, om enn ikke i samme antall, sier Mari Jonassen. I disse dager slipper hun det første store standardverket om norske kvinners krigshistorie.

Den maskuline kulturen i Forsvaret er et demokratisk problem. Det gjør det vanskelig å jobbe med spørsmål knyttet til kjønn, sier forsker.

Den ideologiske overbevisningen stakk ofte dypere hos kvinnene som sluttet seg til IS enn hos mennene som gjorde det samme, mener forskere.