Gutter er mer frampå i klasserommet

Som lærer har jeg lagt merke til en ting: Gutter er mer frampå i klasserommet når det gjelder muntlig deltakelse. De rekker opp hånda mer. Kroppsspråket er mer avslappet, og de ordlegger seg med større sikkerhet. 

Samtidig viste Stoltenbergutvalget i rapporten «Nye sjanser – bedre læring» fra 2019 at guttene presterte dårligere enn jentene. Hvordan kan det henge sammen?

Aktivt medborgerskap

Dette spørsmålet ble utgangspunktet for min masteroppgave. Kjønnsforskjellene var så tydelige at jeg ville vite om og hvordan muntlig deltakelse påvirker opplæringa i aktivt medborgerskap i samfunnsfag. 

Samfunnsfagets relevans og sentrale verdier er at elevene skal «bli deltakende medborgere» og «utvikle et aktivt medborgerskap gjennom samfunnsfaglige metoder», som det står i læreplanen fra Utdanningsdirektoratet (Udir), 2020. Videre, i de tverrfaglige temaene, står det at «samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i demokratiet». 

Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen.

Samfunnsfaget blir dermed en viktig arena for å utvikle aktivt medborgerskap og da ble det interessant å se om de som underviser i samfunnsfag står overfor en utfordring når det gjelder kjønnsforskjeller. 

For å finne ut om mine observasjoner var gyldige utover mitt eget klasserom, utførte jeg intervjuer med andre lærere. I tillegg gjennomførte jeg kjønnsinndelte fokusgrupper med elever, samt observasjoner av tre andre klasser.

Guttene dominerer 

Jeg brukte tre ulike metoder for datainnsamling med både elever og lærere som informanter: Fokuserte intervjuer med lærere med ulike fag, alder og kjønn og fokusgrupper med elever fra 8., 9. og 10. klasse. 

Også her så jeg at guttene dominerte når det gjaldt antall elever som deltok muntlig. De deltok i stor grad spontant, uten å rekke opp hånda. Til forskjell fra jentene som rakk opp hånda hvis de først skulle ta ordet, og når de fikk ordet av lærer var de mer korrekte i sin fremtreden både i kroppsspråk og tale. Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg».

Hvorfor er det sånn? I fokusgruppene fortalte jentene at de har høy terskel for å risikere å si noe feil. «Jenter legger litt mer prestisje i å svare riktig da», som en av dem sa. De mente at det føltes trygt å legge på språkdempere for ikke å fremstå påståelig og for ikke å bli tatt for å si noe feil. 

Jeg konkluderte med at muntlig deltakelse er styrt av sosiale strukturer. 

En annen av elevene fortalte: «Hvis jeg skal ha (presentasjon) foran klassen (...), da kan jeg ikke si noe feil (...) da er det garantert en eller flere personer som kan det jeg snakker om og hvis jeg da sier feil så kommer de til å (...) pirke på det.»

Jentene var svært bevisste på at de deltok mindre enn guttene, og at jenter generelt har større terskel for å delta. Derfor var den største overraskelsen i arbeidet med prosjektet at guttene ikke hadde så mye å komme med i fokusgruppen. I motsetning til jentene, hadde de ikke så mye å si om funnene mine. Da jeg fortalte dem at gutter dominerer muntlig og at jentene ikke er så frempå i diskusjoner og muntlig deltakelse svarte de kort at «ja, sånn er det», og så var de ferdige.

Sosiale strukturer 

Da jeg så dataene i sammenheng med teori, ble jeg etter hvert sikker på at ulikhetene mellom kjønn i klasserommet kommer av kjønnsrollemønstre i samfunnet for øvrig. Elevene reproduserte kjønnet atferd ut ifra normer i samfunnet. Tidligere forskning viser det samme: gutter er overrepresentert i muntlig deltakelse og har mer selvtillit enn jentene når de deltar. 

Jeg konkluderte med at muntlig deltakelse er styrt av sosiale strukturer og at det på lang og kort sikt kan påvirke deltakelse i samfunnet. På kort sikt påvirker det om elevene får øvd på aktivt medborgerskap i samfunnsfag. På lang sikt kan det være med å avgjøre i hvilken grad menn og kvinner er aktive medborgere i samfunnet.

Opplæring viktig

Hvordan lærerne praktiserer opplæring i aktivt medborgerskap er derfor viktig. Lærerne jeg intervjuet var bevisste på kjønnsforskjellene, men de var mer opptatt av undervisning der «man får hørt alle» og får vurdert elevene. Dersom ikke alle tør å snakke i timen, kan de spille inn lydfil eller snakke i par. 

En lærer fortalte at «... jeg fører ganske mye dialog, frem og tilbake mellom meg og elevene uten at det er noe opprekking av hender og sånn for at det hender at det blir fin flyt i det.»

Jeg oppfordrer derfor til mer forskning på den gruppen med gutter som Stoltenbergutvalget mener faller utenfor. 

I læreplanen står det at «Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming» og at de skal «håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap». Men er det man gjør i dag tilstrekkelig for å nå disse målene? 

Mine funn viser at lærerne forsøker å ivareta både vurdering og opplæring i aktivt medborgerskap. Dersom lærere praktiserer mye dialog uten at elevene rekker opp hånda vil jentene, ifølge mine funn, sannsynligvis falle av og ikke få den nødvendige opplæringen i medborgerskap. På en annen side vil heller ikke guttene få det fordi de ikke blir opplært i å slippe til andre – les jenter – i tilstrekkelig grad. Det er viktig at samfunnsfaglærere er bevisste på kjønnsforskjeller. 

Videre forskning 

I arbeidet med prosjektet kunne jeg ikke se at guttene var skoletapere når det kommer til muntlig deltakelse. Det at guttene presterer dårligere enn jentene på skolen henger ikke sammen med guttenes evne til å delta muntlig slik jeg ser det. 

Jeg oppfordrer derfor til mer forskning på den gruppen med gutter som Stoltenbergutvalget mener faller utenfor. Selv håper jeg å få mulighet til å forske videre på de spørsmålene som dukket opp i løpet av arbeidet med masterprosjektet og på den måten bidra til mer bevissthet og kunnskap om kjønnsforskjeller i skolen.