– Siden dette var første gangen vi gjennomførte undersøkelsen, var vi spente på hva vi kom til å finne, sier Ragni Hege Kitterød
Kitterød er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og har sammen med kollega Mari Teigen ledet undersøkelsen «CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen». Dette er en stor spørreundersøkelse om nordmenns syn på likestilling, som etter planen skal gjentas regelmessig for å måle endringer over tid.
I kjølvannet av denne første undersøkelsen har Kitterød og Teigen undersøkt to spørsmål som kan si noe om nordmenns syn på mangfoldige kjønnsidentiteter, og hvordan de stiller seg til å innføre et tredje juridisk kjønn.
– Vi ser at spørsmålene om kjønnsmangfold har litt mindre støtte enn det vi kan kalle «eldre likestillingsspørsmål», samt at det er litt større uenighet i befolkningen enn ellers, forteller hun.
Et tredje juridisk kjønn vil blant annet innebære at offentlige registre og identifikasjonsdokumenter som pass skal ha et tredje alternativ for kjønn, i tillegg til «mann» og «kvinne». Begrepet ble imidlertid ikke forklart i spørreundersøkelsen, understreker Kitterød.
Stusser på jussen
Noe av det mest fremtredende i notatet Kitterød og Teigen har skrevet om disse spørsmålene er at langt flere stiller seg positive til at noen identifiserer seg som noe annet enn mann eller kvinne, enn til å innføre et tredje juridisk kjønn.
Rundt 20 prosent av de spurte sa seg helt eller delvis enig i å innføre et tredje juridisk kjønn, og drøyt 40 prosent sa seg helt eller delvis uenig. På spørsmål om kjønnsidentitet var tilsvarende tall cirka 50 versus 20.
– Det er kanskje enklere å si seg enig i at alle bør få være den de er, enn i at det bør gjøres juridiske endringer.
Kitterød mener denne forskjellen i oppslutning blant annet kan forklares med at mange er usikre på hva det vil innebære å innføre et tredje juridisk kjønn. Det å akseptere at noen andre har en annen kjønnsidentitet blir et enklere spørsmål, hvor man i større grad kan lene seg på egne erfaringer og verdier.
– Det er vanskelig å si sikkert, men det er kanskje enklere å si seg enig i at alle bør få være den de er, enn i at det bør gjøres juridiske endringer. Man kan se for seg at mange er usikre på hva det i praksis vil si å innføre et tredje juridisk kjønn, sier hun.
– Den antagelsen støttes av at forholdsvis mange svarer «vet ikke» på spørsmålet om juridisk kjønn, legger hun til.
Frilynte damer
På tross av at disse spørsmålene er mer splittende enn mange andre deler av CORE-undersøkelsen, er det en tendens som går igjen også her: kvinner er ofte mer progressive enn menn.
– Denne kjønnsforskjellen er ikke nødvendigvis så stor, men den er ganske systematisk. Med unntak av enkelte spørsmål, som for eksempel fedrekvote i foreldrepermisjonen, er det større oppslutning om likestilling og likestillingstiltak blant kvinner enn blant menn, sier Kitterød.
Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt man bør akseptere at noen identifiserer seg som noe annet enn kvinne eller mann, er drøyt 60 prosent av de spurte kvinnene positive, det vil si helt eller delvis enig, mot cirka 40 prosent av mennene. Bare 16 prosent av mennene slutter opp om et tredje juridisk kjønn, mot 25 prosent av kvinnene.
– Når det er snakk om arbeidsdeling i hjemmet eller likelønn, er det gjerne kvinner som har mest å tjene på det. Men slik er det ikke med disse spørsmålene. Hvorfor ser vi likevel denne kjønnsforskjellen?
– Det er et spennende spørsmål, for analysene våre viser at det ikke lar seg forklare av at kvinner for eksempel har høyere utdanning enn menn, sier Kitterød.
– Gjennomgående er det en tendens til at kvinner svarer litt mer positivt på holdningsspørsmål enn menn, også i undersøkelser som ikke dreier seg om likestilling. Videre analyser av datamaterialet vårt vil gjøre at vi kan forstå kjønnsforskjellene i syn på mangfoldige kjønnsidentiteter bedre, men det kan også være nødvendig med andre typer data for å svare godt på dette.
Hun, hen, han i by og land?
Mange av funnene Kitterød og Teigen presenterer passer godt inn i et velkjent mediebilde, hvor verden blir stadig mer polarisert langs forutsigbare akser.
I tillegg til den allerede omtalte kjønnsforskjellen, finner forskerne at hvis du bor i Oslo øker sannsynligheten for at du stiller deg positiv til begge påstandene. Det samme gjelder hvis du har høyere utdanning, eller stemmer på SV, Rødt eller MDG. Utfra tallene i denne undersøkelsen ønsker ingen av KrFs mannlige velgere å innføre et tredje juridisk kjønn.
– Det er verdt å merke seg at disse sammenhengene består, også når vi justerer for andre faktorer. Bosted, utdanning, kjønn og partipreferanse har altså forklaringsverdi hver for seg, påpeker Kitterød.
– På spørsmålene om å identifisere seg som noe annet enn kvinne eller mann og et tredje juridisk kjønn, ser vi tydelig at de yngste er mest positive.
Aldersmønsteret er mer uklart. Når det kommer til likestilling er det mye som er forskjellig mellom generasjonene – ikke bare hva de mener om likestillingsprosjektet, men også hva de legger i likestilling.
– På spørsmålene om å identifisere seg som noe annet enn kvinne eller mann og et tredje juridisk kjønn, ser vi tydelig at de yngste er mest positive. Det er et annet mønster enn det vi ser for mange av de andre spørsmålene i undersøkelsen. For menn ser vi ofte den motsatte sammenhengen, nemlig at de yngste er litt mindre positive enn de eldste, sier Kitterød.
Blant menn mellom 18 og 29 år stiller nesten halvparten seg positive til at noen identifiserer seg som noe annet enn kvinne eller mann. Dette tallet er nede i rundt 30 prosent for den eldste gruppa mellom 67 og 79 år. Denne tendensen gjør seg gjeldende også for kvinner.
– Vi ser for oss at dette gjenspeiler en generasjonsforskjell, hvor de eldre deltakerne ikke har levd så nært på disse spørsmålene som de yngre gjør. Da dagens 70-åringer hadde sine formative år, var denne typen spørsmål langt mindre framme i den offentlige debatten, sier Kitterød.
Hun forteller at det er vanligere blant yngre enn eldre menn å mene at likestillingen har kommet langt nok. Dessuten kan det virke som forståelsen av likestillingsbegrepet har endret seg over tid. Kitterød forteller at deltakerne i Core-undersøkelsen på slutten av undersøkelsen ble invitert til å skrive hva de tenker på når de hører ordet «likestilling».
– Eldre kvinner skriver gjerne ting som lik fordeling av arbeid ute og hjemme, likelønn og andre klassiske likestillingsspørsmål, mens yngre gjerne også peker på likestilling langs flere dimensjoner – ikke bare kjønn, forklarer hun.
Halvtomt eller halvfullt?
Reidar Schei Jessen er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på kjønnsinkongruens og transpersoners
opplevelser.
Jessen påpeker hvor viktig både aksept for flere kjønnsidentiteter og et tredje juridisk kjønn er for transpersoner og ikke-binære, og sier det finnes både lyspunkter og skuffelser i tallene fra Kitterød og Teigen.
– Det blir en «er glasset halvtomt eller halvfullt»-situasjon. Er det bra at så mange støtter opp under mangfoldige kjønnsidentiteter, eller er det nedslående at det ikke er flere? sier han og legger til:
– Dessuten hadde det vært interessant å vite hva folk legger i å «akseptere» personer som ikke definerer seg som kvinne eller mann. Betyr det at man er nysgjerrig, åpen og inkluderende? Eller er det heller et uttrykk for en type individualisme hvor man ikke skal legge seg opp i andres saker?
Sett bort fra en liten skuffelse over at støtten til begge påstander ikke er større hos de yngste, er ikke Jessen overrasketdet over hvordan de forskjellige gruppene svarer. Han mener mange skeive allerede har tatt konsekvensen av disse tallene uten å kjenne til dem:
– Det er sannsynligvis flere transpersoner og ikke-binære i urbane områder, og kanskje også i enkelte bydeler mer enn andre. Man søker seg til steder man tror det er større sjanse for å bli akseptert og sett for den man er.
– Det er jo litt det samme man ser med at kvinner i større grad søker seg til byen, mens guttene blir igjen i distriktene. På sikt kan det føre til mindre kontakt mellom forskjellige grupper, og mer polarisering. For mange som sjelden møter og snakker med transpersoner og ikke-binære, kan disse sakene bli først og fremst symbolske.