Samfunnet, diagnoser, lovverk og media har bidratt til å forme transpersoners historie i Norge, skriver Emilie Lekve. 

De kan oppleve at taushet fra ledelsen gjør det vanskelig å komme ut. Samtidig kan åpenhet øke risikoen for trakassering og diskriminering.

Elever som ikke kjenner seg igjen i kategoriene gutt og jente opplever frykt og utenforskap i kroppsøvingsfaget. – Problemene starter i garderoben, sier lærer og forsker Runa Næss Korshavn.

Tidligere masterstudent Isak Løberg Jacobsen har intervjuet transmenn og ikke-binære personer med transmaskulin identitet om graviditet. 

– Det binære synet på kjønn var særlig dominerende i behandlingen på 50-tallet, sier Ketil Slagstad. Han har skrevet avhandling om transmedisinens historie.

En gammel, anonym skinnkoffert i et magasin i Halden satte tre ivrige museumsansatte på sporet av livet til «Den fektende damen».

– Vi tror at kjønn er en veldig privat opplevelse, og at den bare oppstår innenfra. Men den henger også sammen med relasjonen til andre, sier Reidar Schei Jessen.

Harry Potter-bøkene er fulle av skeive og transseksuelle symboler, sier Jennifer Duggan. Hen har skrevet doktorgrad om nettkulturen rundt bokserien.

Vår forståelse av kjønn er historisk betinget, foranderlig, og moralsk og politisk ladet, mener Ketil Slagstad.

Vi trenger mer samtaleterapi om kjønn og kjønnsmangfold, samt ytterligere kulturell og politisk endring i samfunnet, skriver Agnes Bolsø.

Ei ny lov er ikkje nødvendigvis nok til å fjerne ubehaget ved å ha ein kropp som ikkje heilt passar til den personen ein kjenner seg som. Men det kan hjelpe.

For at forskning kan bidrage til at forbedre transpersoners livssituation, er det helt centralt, at vi som forskere holder os selv ansvarlige, skriver Nico Miskov Friborg.