«Jeg spiser ikke to store Stratos og en pose potetgull, det gjør jeg faen ikke»

– Menn står i en slags spagat når det kommer til synet på egen helse, mener førsteamenuensis Stein Egil Kolderup Hervik. 

Han forsker på menn og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge, og kom tidligere i år med en artikkel skrevet sammen med Astrid Kolderup Hervik om menn, mat og matens mening. I fengsel. 

Spagaten er følgende: På den ene siden et ideal om at menn skal være gode borgere; ta vare på seg selv og ta ansvar. På den andre siden: ikke for forfengelige eller for fokusert på det ytre. 

Det å være mann er å skulle bry seg, men samtidig ikke bry seg, forklarer han.

Erketypisk maskulinitet

«Jeg spiser ikke to store Stratos og en pose potetgull, det gjør jeg faen ikke!»

Innsatte «Tom» er opptatt av mat, og blant Herviks informanter. For ham handler det om mer enn næring. Det er identitet, disiplin og livsstil. 

Hervik kaller det en «erketypisk maskulinitet». Han har streng kroppsdisiplin, er sterk og spiser sunt og magert.

Man han er også typen som kan legge merke til om en av de andre innsatte har Grandiosa i handlekurven. «Hva skjer, bror?», kan han spørre da.

Fellesskap

Blant de innsatte Hervik intervjuet i studien oppstod et sterkt fellesskap rundt matlaging.

– Det blir en arena for å vise omsorg og bygge sosiale relasjoner. 

I fengsel er man mye alene, forklarer han. 

– Man er isolert, og man savner andre. 

Å bli inkludert i fellesmåltider og felles matlaging, kan da bety mye, det blir et maskulint fellesskap, forklarer han. 

– Uten at man nødvendigvis må snakke om de innerste følelsene sine.

«Når jeg spiser med andre smaker maten bedre», sa for eksempel «Anders». «Når det har vært vafler, det er jo ikke vaffelen. Det er jo folkene som sitter rundt bordet», hevdet innsatte «Ron».

Endringer på gang

Sammenlignet med mennene i rurale strøk i Hedmark, som Hervik forsket på i doktorgraden, er mennene i fengselsstudien mer ulike hverandre. Fengsel er en ekstrem kontekst, understreker han.

Men et funn som går igjen blant mennene Hervik har snakket med, er at forståelsen av helse kjennetegnes av fravær av sykdom og smerte, og å oppleve god funksjonalitet.

Mange menn er fortsatt innstilt på at de må takle livets motgang alene, sier han. Men forskningen tyder på at det er noen endringer på gang her, legger han til.

Hårfin balansegang mellom «bola» og «spinkel»

– Hadde jeg lest dette høyt for mine informanter, tror jeg de ville nikket til det.

Det sier Inger Christine Krath Hansen med henvisning til Herviks påstand om at det er en balansegang mellom det å ta vare på seg selv, men ikke bli for opphengt i egen helse. 

Hun har ikke forsket på menn i fengsel, men på tenåringsgutters selvbilde og kroppssyn. I dag er hun spesialrådgiver ved Oslo Universitetssykehus. Også disse guttene baler med å treffe planken mellom for mye og for lite. For «bola» og «utrent». «Usmakelig» og «lat».

I en kvalitativ studie som kom i fjor, intervjuet hun gutter om deres syn på kropp, trening og identitet. Det å være overtrent er ikke noe mål i seg selv, guttene så på dem som «bola» som «uintelligente» og «usmakelige». De utrente som «late».

For disse guttene er en bra kropp avgjørende. Både for deres sosiale status, der de er i livet, og hvilke fester de blir invitert på. Men også for hvor de forestiller seg å ende opp karrieremessig. 

En identitetsmarkør

– Kroppen går foran i møte med andre, forklarer Krath Hansen. 

Den er en identitetsmarkør som ifølge disse guttene sier mye om dine personlige kvaliteter, forklarer hun:

– Du er dedikert og hardtarbeidende, har du fått til kroppsprosjektet er du flink, for de har alle erfart hvor slitsomt det er. De er vellykka.

Disse egenskapen gjenspeiler ditt potensiale som menneske, tror hun. Krath forteller at en av guttene gikk så langt som at han kun ville ansatt veltrente mennesker dersom han kom i lederposisjon en dag. Han forklarte det med at en veltrent person har kontroll på seg selv og da også vil ha kontroll på andre i jobbsammenheng. Flere av gutta beskrev kropp og utseende som symbolsk kapital og en døråpner til ønskede miljøer og status, utdyper hun.

Samtidig både røyker og drikker disse guttene, og tillater seg å avvike fra sunnhetsregimer. De vil ikke trekke seg ut av samfunnet, presiserer hun: Tvert imot er festing og et sosialt liv en del av det som motiverer dem, i kombinasjon med en «kul karriere».

Utseende, ikke helse

Tidligere i år anklaget komiker og programleder Harald Eia kvinner for å overfokusere på uhelse i en podkastsamtale med Wolfgang Wee. 

Karima Furuseth, skribent i Morgenbladet, kontret med at mange menn i dag ser ut til å være tilsvarende besatt av helse og det å holde seg friske: «Kvinners dyrking av sykdom er ingenting mot mannosfærens dyrking av friskhet», skrev hun.

Hun viste blant annet til de mange mennene som er innom nettopp denne podkasten for å snakke om helse.

Nesepusting, isbading, fitness-regimer, logging av treningsøkter på Strava og fasting er alle trender som også brer om seg i sosiale medier, og henvender seg til kvinner – men kanskje særlig til menn. 

Ungadata-undersøkelsen viser at gutter trener stadig mer. Blant 10–12-åringene trener 25 prosent av guttene minst fem ganger i uka. Den tilsvarende andelen blant jenter er 14 prosent.

Guttene Krath Hansen har intervjuet snakker ikke nødvendigvis om helse, men for dem handler det absolutt om å fremstå som man har en kropp som blir tatt godt vare på. 

De var svært opptatte av søvn, restituering og å få i seg riktig kost, forklarer hun. Kunnskapsnivået var variabelt og baserte seg på råd og anbefalinger fra venner, men også fra influensere og treningsidoler på sosiale medier med drømmerkroppen eller idealkroppen

– Og det handler jo om helse, selv om de ikke snakket om det på den måten, sier forskeren. 

– Og det er helsefremmende, i alle fall så lenge det er i en fornuftig dose.

Felles prosjekt

Treningsregimet er ikke noe guttene holder på med i isolasjon. Det er tvert imot veldig sosialt, forklarer hun.

– Det er veldig viktig for dem med fellesskap. Det å stikke innom treningssenteret er en uforpliktende form for samvær som de satte stor pris på.

Det er også en arena for å utveksle erfaringer, pushe hverandre og spotte når de løftet vekter.

– Det er motiverende for dem. Samtidig var det noen som opplevde det som slitsomt og et mer negativt kroppspress etter hvert. 

Spesielt når man ser at noen bygger muskler lettere enn andre. Eller oppdager at vennene kommer tidligere i puberteten enn deg:  De hormonelle endringene i puberteten har stor betydning for muskelvekst og guttenes kroppsprosjekt, forklarer Krath. Sen pubertetsdebut kan derfor henge sammen med kroppsmisnøye og kroppspress.

Selvbestemmelse er helsefremmende

I et lavsikkerhhetsfengsel kan de innsatte utgjøre en ganske sammensatt gruppe. Et slikt fengsel er en del av fremdriften i et soningsforløp, og mange kommer fra høysikkerhetsfengsel. 

– Der kan det være et nokså stillesittende liv, forklarer Stein Egil Kolderup Hervik. 

– Det er veldig regulert. Mange går opp i vekt, og kanskje får man medisinsk behandling. I lavsikkerhetsfengsel får man større bevegelsesfrihet. Man får muligheten til å starte på nytt, og til å få litt orden på det hele. 

I perioden da forskerne intervjuet de innsatte, hadde de selvhusholdning. Kantina var stengt, så da måtte de lage all maten selv. 

– Mat og kosthold er en av veldig mange dimensjoner i soning som kan bidra til å forberede og bidra til rehabilitering, mener Hervik. 

Selv om noen går i en helt annen retning, legger han til. 

Likevel konkluderer han og medforfatter Astrid Kolderup Hervik med at selvbestemmelse knyttet til mat er helsefremmende.