– Seksuell vold er et alvorlig samfunnsproblem. Vi fant at omfanget er minst like stort blant samer som i Sveriges befolkning i stort, forteller Jennie Brandén, førsteamanuensis ved Umeå universitet.
Brandén er førsteforfatter av artikkelen som vant prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning i 2023. Prisen ble offentliggjort og overrakt til de fire artikkelforfatterne denne uken. Sermonien fant sted på Umeå universitet, hvor prisvinnerne er ansatt.
– Artikkelen vår er kvantitativ og basert på et større forskningsprosjekt om vold mot samiske kvinner i Sverige som ble gjennomført på oppdrag fra det svenske sametinget, forteller Jennie Brandén.
Tidsskrift for kjønnsforskning kårer årets artikkel hvert år. Kåringen skjer året etter den aktuelle årgangen er publisert.
Årets artikkel 2023 heter «Utsatthet för sexuellt våld bland samiska kvinnor i Sverige: den Samiska HLV studien 2021»
Dette året har juryen bestått av:
- Mons Bissenbakker fra Københavns universitet
- Marianne Hafnor Bøe fra Universitetet i Stavanger
- Bente Ovedie Skogvang fra Høgskolen i Innlandet
Taushet om seksuell vold
– Vi valgte å begynne med å fokusere på seksuell vold fordi det har vært stor oppmerksomhet om dette temaet de siste årene. Blant annet på grunn av dokumentarfilmen Tystnaden i Sápmi fra 2022 som fikk stort gjennomslag i Sverige og Norge.
Filmen er en norsk-svensk produksjon og gir innblikk i to unge samiske kvinners historier om seksuelle overgrep og tausheten om dette, forteller Brandén.
Forskjellen i utsatthet gjelder ikke mellom samiske menn og svenske menn.
– Den gir innblikk i hvordan tausheten forbundet med temaet seksuell vold i Sápmi henger sammen med det å være en allerede utsatt urbefolkning, utdyper hun.
Artikkelens tittel er «Utsatthet för sexuellt våld bland samiska kvinnor i Sverige: den Samiska HLV studien 2021». Studien den baserer seg på er «Samisk hälsa på lika villkor» (Samisk HLV) som undersøker utsatthet for seksuell vold blant samiske kvinner og menn i Sverige sammenlignet med kvinner og menn i Sveriges befolkning.
Samiske kvinner anmelder oftere
– Hva vil du si er de viktigste funnene?
– Vi fant at samiske kvinner rapporterer en høyere utsatthet for flere former for seksuell vold sammenliknet med kvinner i Sverige i stort. Blant annet utsatthet for voldtekt og voldtektsforsøk, forteller Brandén.
– Samtidig viser studien vår at samiske kvinner er mer tilbøyelige til å søke helsehjelp og til å anmelde seksuell vold til politiet. Dette bidrar til å nyansere bildet som finnes av taushet knyttet til seksuell vold i Sápmi. Det kan bety at de utsatte ikke tier mer, men at de ikke blir hørt.
Et annet viktig funn er knyttet til kjønn, forteller Brandén.
– Ut ifra et urfolksfeministisk perspektiv, viser analysen at det å være kvinne og same øker utsattheten for seksuell vold, forklarer hun.
– Men denne forskjellen i utsatthet gjelder ikke mellom samiske menn og svenske menn. Her skiller vår studie seg fra norske studier på samme tema.
Et viktig steg på veien
En svakhet ved studien er at den ikke forteller noe om de som utøver den seksuelle volden, forteller Brandén.
– Vi har dessverre ingen informasjon om overgriperne så langt. Men dette er den første kartleggingen av samers utsatthet for vold som er gjort i Sverige, og derfor uansett et viktig steg på veien mot økt kunnskap på et underutforsket tema.
Prisen bekrefter forskning på seksuell vold og urfolk som viktig og nødvendig.
Forskerne sammenlikner en spørreundersøkelse blant den svenske befolkningen fra 2017 med en spørreundersøkelse i Sápmi fra 2021, noe som kan innebære en skjevhet, forteller Brandén.
– Vi må derfor ta høyde for at det kan ha skjedd en utvikling i den svenske og samiske befolkningen når det gjelder utsattheten for seksuell vold på disse fire årene som vi ikke får tatt med i vår analyse, sier hun.
Oppmuntrer til videre arbeid
– Hva betyr det for dere å få prisen?
– Det betyr veldig mye! Dette er store og komplekse spørsmål å forske på, og prisen bekrefter forskning på seksuell vold og urfolk som viktig og nødvendig, sier Brandén.
– Prisen motiverer også til å fortsette forskningen på denne tematikken som berører hele Sápmi på tvers av nasjonale landegrenser.
Juryen skriver blant annet følgende i sin begrunnelse:
«Gjennom et urfolksfeministisk perspektiv belyser artikkelen hvordan kjønn og koloniale maktrelasjoner samspiller når det gjelder utsatthet for seksuell vold i Sverige og at det å være kvinne og same øker utsattheten for seksuell vold, mens det å være mann og same ikke gjør det på samme måten. Forfatterne understreker også at siden både kjønn og samisk tilhørighet har betydning for utsatthet for seksuell vold, er det viktig å inkludere et samisk perspektiv i framtidig forskning og politisk innsats mot seksuell vold.»
- Jennie Brandén, førsteamanuensis ved Institutionen för Socialt arbete, Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, Umeå universitet,
- Lena Maria Nilsson, projektkoordinator ved Arktiskt Centrum samt Institutionen för Epidemiologi och Global Hälsa, Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, Umeå universitet,
- Monica Burman, professor ved Enheten för Polisutbildning, Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, Umeå universitet
Jon Petter Stoor, postdoktor ved Institutionen för Epidemiologi och Global Hälsa, Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, Umeå universitet, och forsker ved Senter for Samisk Helseforskning, Institutt for Samfunnsmedisin, UiT – Norges Arktiske Universitet
Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet eies av Kilden og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget.
