– Kjønnsforskjeller i stress og press knyttet til skoleprestasjoner på ungdomskolen og videregående er kjent fra før, forteller Mathilde Bjørnset.
Hun har skrevet en artikkel om temaet i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.
– Her har jeg sett på hvordan barn på mellomtrinnet, det vil si mellom ti og tolv år, opplever skolepress. Og i hvilken grad det er en kjønnsforskjell også i den alderen.
Hovedfunnet er at kjønnsforskjellene øker både med alderen og over tid.
– Forskjellene i skolepress og stress mellom gutter og jenter øker med alderen, men har også økt noe over tid. Jenter oppgir altså at de er mer stressa i dag enn for noen år siden, og kjønnsforskjellene er størst på sjuende trinn, sier Bjørnset.
Mathilde Bjørnset er stipendiat i utdanningsvitenskap (LUI), ved seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA / OsloMet – storbyuniversitetet.
Artikkelen hennes: «Temporale endringer i kjønnsforskjeller: Stress og skolepress i overgangen mellom barndom og ungdom» er publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2-2025.
På terskelen til tenårene
Bjørnset er stipendiat ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Oslo Met, og artikkelen inngår i doktoravhandlingen hennes. Materialet er hentet fra Ungdata Junior, en landsdekkende spørreundersøkelse blant elever på mellomtrinnet, altså femte til sjuende klasse.
Over halvparten av barna som deltar i undersøkelsen svarer at de har opplevd å grue seg veldig til en prøve eller vært redde før de skal snakke foran klassen, og jenter oftere enn gutter.
Barna på dette trinnet er i en overgangsfase. De er fortsatt barn, men de står på terskelen til tenårene, understreker forskeren.
– Det er stor forskjell på barn i denne aldersgruppen, noen er allerede kommet i puberteten og er på god vei inn i ungdomstiden, mens andre fortsatt er godt plantet i barndommen, sier hun.
– Stress og skolepress er ofte knyttet til karakterer, og på mellomtrinnet er det fortsatt karakterfritt. Likevel oppgir mange barn på dette trinnet at de føler på press.
Solid materiale
Ungdata junior, som er materialet Bjørnset benytter, er en utvidelse av Ungdata som ble gjort for noen år siden. Fordi man ønsker å vite mer om de yngste, forteller forskeren.
– Min studie tar utgangspunkt i rundt 150 000 svar, altså et solid materiale, påpeker hun.
– Og selv om det er små forskjeller på nasjonalt nivå, er det mange nok til å indikere kjønnsforskjeller i stress, også blant barn.
Skolepress og -stress er ikke dokumentert empirisk blant denne aldersgruppen tidligere, så dette er helt nye funn, forteller forskeren.
– Når man ser kjønnsforskjeller i så tidlig alder er det et tegn på at problemet er strukturelt, og ikke individuelt.
En faktor som kan ha betydning for resultatet er at barn, i motsetning til eldre ungdom og voksne, ofte velger de positive svaralternativene. De benytter seg ikke i like stor grad av hele svarskalaen, forteller Bjørnset.
– Det at barn i denne alderen gjennomgående tenderer til å svare i positiv ende av skalaen, kan bety at det reelle stresset og presset er høyere enn det som kommer frem.
– I dag er man særlig bekymret for det individuelle presset barn og unge føler når det gjelder å prestere på for eksempel skole og i idrett.
Ulike forklaringer
Forskere har flere ulike forklaringer på hvorfor det er kjønnsforskjeller i skolen, og det er også en tendens til at man forklarer gutters og jenters utfordringer i skolen ulikt, ifølge Bjørnset.
– Når man ser på gutters utfordringer i skolen fokuserer man oftere på strukturelle årsaker, mens når man ser på press og stress blant jenter, gir man ofte individualiserte forklaringer, utdyper hun.
– Mens jenters stress individualiseres til et «flink pike»-syndrom og noe den enkelte må ta ansvar for, blir guttas problemer oftere sett på som et resultat av sen modning og dermed noe skolesystem og strukturene må tilpasses etter.
En utbredt forklaring er den såkalte modningshypotesen, forklarer Bjørnset.
– Ifølge denne teorien kan jenters tidligere modning forklare hvorfor de får bedre karakterer enn gutter, og at færre jenter faller fra skolen.
Biologiske forskjeller mellom gutter og jenter kan kanskje også forklare kjønnsforskjellene i opplevd skolepress og -stress, forklarer Bjørnset.
– Det at jenter kommer tidligere i puberteten enn gutter kan gjøre dem mer mottakelige for omgivelsene og dermed for forventninger fra foreldre og lærere om å prestere på skolen.
Historisk utvikling
Den sosiale og kulturelle forståelsen av kjønn er mer foranderlig, som hvordan vi ser på gutter og jenter, og hvilke forventninger vi har til kjønnsroller, ifølge forskeren.
– Mens biologiske forskjeller er mer statiske på individuelt nivå, er vår oppfatning av kjønnsroller påvirket av kulturelle og sosiale endringer.
Hvordan man forstår og forsker på press og stress hos unge har dessuten endret seg over tid, påpeker Bjørnset.
– Tidligere var man særlig opptatt av negativt gruppepress, for eksempel press knyttet til rus og alkoholbruk, sier hun.
– I dag er man særlig bekymret for det individuelle presset barn og unge føler når det gjelder å prestere på for eksempel skole og i idrett.
– Skolen er blitt en prestasjonsarena
– Vi ser kjønnsforskjeller allerede i barnehagen. Jeg er derfor ikke overrasket over at jenter føler på et større press om å prestere på skolen enn gutter, og at det skjer allerede på mellomtrinnet, skriver Janne Lund til Kildens nyhetsmagasin på e-post.
Lund er utdannet barnevernspedagog og har doktorgrad innen psykisk helse og ungdom fra Institutt for psykososial helse ved UiA. Hun har også arbeidserfaring fra grunnskolen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
– Sannsynligvis stiller man også i noen grad ulike forventninger til jenter og gutter i skolen. Selv om de får de samme oppgavene kan det være legitimt at gutter ikke gjør dem like ordentlig og perfekt som jenter.
– Hva tenker du er det viktigste årsakene til skolestress blant barn?
– For ungdom henger skolestress sammen med skoleorganisering og utdanningsføringer som fronter instrumentell læring, tydelig vurdering og mye testing. Skolen har blitt en form for prestasjonsarena, noe som også slår inn på mellomtrinnet.
Tidlig skolestart og mye organisert fritid for barn helt ned i fireårs alder gjør at barna taper mye leketid, mener Lund.
– Frilek er sannsynligvis noe av det viktigste barn har i barndommen for å forberede seg til livet og utvikle seg på en måte som kan gi mindre stress og engstelse, sier hun.
– Heldigvis har en del skoler begynt å endre litt på innhold og organisering og vektlegge mer lek i skolen, satse på utebasert skole og nysgjerrighetsskapende prosjektundervisning. Dette tror jeg er en veldig god vei å gå.
– Selv om det er fint å snakke om skolepress og stress, kan alt snakket om dette også virke selvforsterkende.
Endringer over tid
I tillegg til at jenter oppgir at de føler mer på skolepress og stress enn gutter, finner Matilde Bjørnset ved Oslo Met at kjønnsforskjellene også har økt over tid.
– Det skjer noe med barn når de går over i ungdomsfasen. De løsriver seg mer fra familien, og venner blir viktigere, sier hun.
– Dette er generelt, men vi ser også spesielle ting, som endrer seg fra en generasjon til en annen.
For eksempel at prestasjonspresset har økt. Og kanskje står jenter i et sterkere krysspress enn gutter, mener Bjørnset. Utdanning er blitt stadig viktigere for samfunnet og tiden vi lever i, og prestasjoner på skolen teller mer og mer.
– Kravene til å følge et «normalt» utdanningsløp er dermed blitt sterkere: Det forventes i større grad enn før at alle skal følge skoleløpet og gå over i jobb eller høyere utdanning.
Ikke bare negativt
Bjørnsets forskning skiller imidlertid ikke mellom ulike typer stress.
– Stress kan også være positivt ved å motivere og engasjere til gode resultater, påpeker hun.
– Det er det negative stresset, over tid, man er bekymret for. Det kan føre til sykdom senere i livet. Derfor er det viktig å vite hvordan barn har det akkurat nå.
– Hva kan man gjøre for å beskytte barn og ungdom mot det usunne stresset?
– Gode venner og familie beskytter mot stress, sier Bjørnset.
– Men selv om det er fint å snakke om skolepress og stress, kan alt snakket om dette også virke selvforsterkende.
Det kan også være kjønnsforskjeller i måten man prater om stress på, mener hun.
– Jenter og gutter snakker kanskje ulikt om problemer. Det kan også bli sett på som mer i tråd med eksisterende kjønnsroller at jenter er mer åpne og snakker mer om stress og skolepress. Men vi vet jo at gutter har problemer selv om de kanskje ikke prater like mye om dem, eller de ikke kommer frem i klassiske mål på psykisk helseplager.