Minoritetsgutter dropper ut av yrkesfag. – Kan skyldes diskriminering

En ny studie viser at gutter med innvandrerforeldre, som begynner på yrkesfaglig utdanning, har mindre sjanse enn majoritetsgutter til å fullføre utdanningsløpet og ende opp i fast jobb som faglært. 

– Utgangspunktet for studien vår er at det er forsket mye på etterkommere av innvandrere som tar høy utdanning, men lite på de som tar yrkesfaglig utdanning, forteller Jannike Gottschalk Ballo.

Ballo er statsviter og forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og har skrevet artikkelen sammen med Asgeir Skålholt og Marianne Takvam Kindt.

Flere dropper ut

Den vanligste historien om etterkommere av innvandrere når det kommer til utdanningsløp, er at de tar høyere utdanning enn foreldrene, forteller Ballo.

– Men det man ikke snakker så mye om, er at en betydelig del av dem faller fra underveis i utdanningen og ikke får fast tilknytning til arbeidslivet.

Ballo og medforfattere ønsket derfor å undersøke hvilke barrierer som gjorde at guttene med innvandrerforeldre ikke fullførte yrkesfaglig utdanning.

– Mange faller fra idet de er ferdig med teoridelen, som varer i to år, og skal ut i praksis som lærlinger, sier hun.

Det kan være flere grunner til dette, ifølge forskeren.

– For eksempel mangel på nettverk eller diskriminering. En annen grunn er at de rett og slett velger å ikke bli lærlinger, men i stedet tar påbygging som gir mulighet til høyere utdanning, sier hun.

– Det kan også hende at de lar være å søke om lærlingplass fordi de går ut ifra at de ikke kommer til å få det.

Forskerne tror frafallet skyldes diskriminering – men det har de ennå ikke undersøkt.

– Vi ønsker å forske på hvorfor og har søkt midler til en oppfølgingsstudie, sier Ballo.

Har fulgt 4 årskull i 15 år

Forskerne har fulgt 200 000 individer fra fire årskull og sett på utdanningsløpet og jobbtilknytningen deres fra de er 16 til de er 30. Registerdataene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

– 50 prosent av disse tok yrkesfaglig utdanning. 8 prosent tok verken utdanning eller jobb, og blant disse hadde flesteparten innvandrerbakgrunn, forteller Ballo.

Forskerne fant ikke den samme forskjellen mellom majoritetsjenter og jenter med innvandrerbakgrunn som de så hos guttene.

– Hos jentene fant vi ingen forskjell mellom hvilken utdanning de tok og om de fikk jobb, sier hun.

– Mens hvis du er gutt og har innvandrerforeldre, er altså sjansen mye mindre for å få et vellykket yrkesfaglig utdanningsløp enn om du er gutt med majoritetsforeldre.

– Stort rom for skjønn

Stine Solberg, postdoktor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet, og Torgeir Nyen, forsker ved Fafo, er to av forfatterne av en fersk artikkel om arbeidsgiveres vurderinger ved ansettelse av lærlinger. 

Overgangen fra den skolebaserte delen av yrkesfaglig utdanning til læreplass i bedrift er en sårbar fase hvor mange elever faller fra, forteller de.

– Bakgrunnen for prosjektet er blant annet en rapport fra Utdanningsdirektoratet i 2019, som viste at årsaken til frafallet ikke bare handlet om mangel på lærlingplasser, sier Solberg. 

I sin artikkel har forfatterne intervjuet 19 arbeidsgivere innenfor salg, elektro-, og helsefag. Hovedfunnet var at skjønnsmessige vurderinger veide tungt når bedriftene skulle ansette lærlinger.

– De hadde ulike holdninger, for eksempel til hvor viktig det er med fagbrev. I elektrobransjen må du ha det for å få jobb, innenfor helsefag er det litt varierende, mens det ikke er nødvendig i salgsbransjen, forteller Nyen. 

– Men samtlige verdsatte kompetanse som sosiale ferdigheter og punktlighet høyt.

Kan skape usikkerhet

Forskerne fant også en relativt stor åpenhet blant arbeidsgiverne for å ta inn elever med noe fravær og svake karakterer. 

– De fleste var opptatt av å gjøre en helhetsvurdering, noe som jo er positivt. På den annen side kan det være forvirrende for elevene, sier Solberg.

– At det skjønnsmessige rommet er såpass stort kan gjøre dem usikre på hva arbeidsplassene faktisk forventer.

Hva som ble vektlagt varierte også mellom de ulike fagene. Arbeidsgiverne innenfor helsefag vurderte karakterer som viktigere, mens i elektrofag var punktlighet og å forholde seg til arbeidslivsnormer viktig.

– Som en av dem sa: Det nytter ikke å komme på jobben kl. 07.15, da er elektrobilen kjørt. 

– Fant dere noe som kan forklare funnene til Ballo og kolleger om at gutter med innvandrerforeldre faller fra fordi de ikke får lærlingplass?

– Vi har ikke undersøkt dette i vår studie, men måten bedriftene ansetter lærlinger på, som ikke er fast bundet til målbare kriterier, åpner som sagt for skjønnsmessig vurdering i større grad, sier Nyen.

– De som ansetter kan ofte kjenne seg igjen i en litt skolelei ungdom og gi ham eller henne en sjanse. Men det blir vanskeligere hvis eleven er av et annet kjønn eller har en annen etnisk bakgrunn. Det kan være noen sosiale hindre der som gjør det vanskeligere for ungdom med innvandrerforeldre.

Bør endre råd om utdanning

Funnene bør få konsekvenser for hvilke råd man gir til unge gutter som skal velge utdanning, mener Jannike Gottschalk Ballo.

– Yrkesfag er kjent for å gi en rask og sikker overgang til arbeidsmarkedet, sier hun. 

– Dette har derfor vært et vanlig råd til gutter med lave karakterer. Våre funn tyder imidlertid på at gutter med innvandrerforeldre ikke nødvendigvis bør få det samme rådet.

– Har dere noen forslag til hvilke råd man bør gi dem?

– Man bør først og fremst gi dem informasjon, slik at de kan ta velinformerte valg. Å si til gutter med innvandrerforeldre at yrkesfag gir rask jobbtilknytning er direkte feil – for den gruppen av ungdommer.

Utformingen av det yrkesfaglige utdanningssystemet kan være en mulig barriere, ifølge Ballo.

– For guttene med innvandrerbakgrunn er hovedproblemet at de ikke får lærlingplass, sier hun.

– I dag er det sånn at elevene får hjelp av skolen, men de må selv søke og stille opp til intervju. Vi tror derfor det handler om diskriminering. Praksisplassene foretrekker etnisk norske søkere. 

Men dette må forskes videre på før man kan si noe sikkert om årsakene, understreker Ballo.

– Vi vet for eksempel ikke om problemet gjelder alle yrkeslinjene. Forskjellene er størst i bygg og anlegg og elektro, som har hardest konkurranse og er mest mannsdominert.

Strider mot lik rett til utdanning

Det har vært fremmet forslag om at staten skal pålegge de aktuelle arbeidsplassene å ta opp lærlinger, for eksempel Stoltenberg-utvalgets forslag i NOU 2019:3 om lovfestet rett til læreplass, forteller hun.

– Men motargumentet er at frafallet bare blir forskjøvet hvis man tar inn flere lærlinger enn det finnes jobber til.

– Og guttene med innvandrerbakgrunn, hva skjer med dem videre i løpet?

– Noen velger påbygg i stedet for lærlingplass, noe som gir studiekompetanse og tilgang til høyere utdanning, forteller Ballo.

– Men de som tar påbygg utgjør kun en liten andel. De fleste som ikke får lærlingplass, faller ut av utdanningsløpet, dessverre.

Ballo mener det er viktig å forske videre på årsakene.

– De som faller fra er unge folk. Og det strider mot ideen om at det offentlige utdanningssystemet skal være likt for alle. Så langt er det ingen forskning på diskriminering på læremarkedet i Norge.