Bokanmeldelse
Seksuell trakassering – er en måte å utøve makt på som sjelden handler om seksuelt begjær. Dette er et av funnene i boken «Seksuel chikane på arbejdspladsen», som etter min vurdering er veldig aktuell i kjølvannet av kampanjen #metoo. Boken er den første danske analysen av saker om seksuell trakassering. Den er informativ og gir god kunnskap om hva seksuell trakassering handler om sett fra et bredere arbeidsmiljø- og samfunnsperspektiv. I tillegg gir forfatterne noen konkrete råd for hvordan man kan forebygge trakassering på en arbeidsplass.
I boken har forfatterne sett nærmere på 150 saker om seksuell trakassering fra 1980-tallet og frem til 2017. 95 av disse sakene er behandlet av sivile domstoler, Ligebehandlingsnævnet og Tvistighetdsnævnet som behandler saker fra lærlinger. De resterende 55 sakene omhandler yrkesskadesaker behandlet av Erhvervssygdomsutdvalget, hvorav de fleste stammer fra omsorgsyrker. Boken er ikke ment som en rettslig analyse av sakene, men man får likevel innblikk i hvor lite praksis har utviklet seg fra 1980 til 2017.
Bokens oppbygning og innhold
Boken bruker de første kapitlene på å redegjøre for data og metode, samt hvordan seksuell trakassering er regulert i lovgivning, kollektive avtaler og rettspraksis. Boken analyserer politikken på området og utfordringene ved at seksuell trakassering reguleres i to ulike regelsett, likestillingsloven og arbeidsmiljøloven. Gjennom analyser av retts- og forvaltningspraksis vises det hvordan en seksuell trakasseringssak utspiller seg, og hvilke konsekvenser det har for den som er utsatt for seksuell trakassering. Det gis oversikt over utviklingen av erstatning og oppreisning i sakene. Forfatterne viser også til spesifikke bransjer som er særlig utsatt, og om risikofaktorer som øker faren for seksuell trakassering. De siste kapitlene handler om hvordan man kan forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen. På slutten av boken er det laget en skjematisk oversikt over de 150 sakene som er analysert, hvor det opplyses kort om sakens innhold og hvorvidt saksøker har fått medhold eller ikke.
Styrker og svakheter
Boken gir en god fremstilling av den rettslige og politiske utviklingen av fenomenet seksuell trakassering. Det er tydelig at det er gjort et godt grunnarbeid for å skaffe oversikt over retts- og forvaltningspraksis, som i utgangspunktet ikke har vært så tilgjengelig.
Forfatterne viser til både nasjonale og internasjonale kilder. Det gjør at boken er relevant i en internasjonal kontekst, men det gjør også at den tidvis er litt tung å lese. Boken fungerer veldig godt som et oppslagsverk. Forfatterne skaper god fremdrift ved å reise kritiske spørsmål som diskuteres underveis, for eksempel betydningen av hvor stor rolle sjargongen på arbeidsplassen har i en rettslig avgjørelse.
Det som gjør boken særlig interessant er eksemplene på sakene og intervjuene med advokater og jurister i arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger, samt psykologer som har vært involvert i sakene fra kapittel syv og utover. Gjennom intervjuene får man unik tilgang til interessante refleksjoner og sitater, som man ikke hadde fått kun ved å lese en rettsavgjørelse. Leserne får dermed god innsikt i sakens mange dimensjoner, fra saken starter, hva som vektlegges i vurderingen og hvilke konsekvenser sakene får for ofrene. Forfatterne har slik sett lykkes med å gi en opplysende og god fremstilling av fenomenet.
En svakhet ved fremstillingen er at det rettslige noen ganger kan fremstå som uklart. For eksempel om det faktisk er et krav om at den som er utsatt for trakassering må gi uttrykk for at trakasseringen er uønsket eller ikke. Det er likevel positivt at fremstillingen av de juridiske aspektene ved sakene er grundig presentert.
Et tema som kunne blitt viet mer oppmerksomhet er hva som er praktiske og gode verktøy for hvordan man kan jobbe forebyggende med seksuell trakassering. Det er positivt at det trekkes frem noen konkrete virksomheter og hva de har gjort, men det hadde vært interessant å høre om flere gode eksempler på virksomheter som lykkes med å forebygge og håndtere saker og om man har klart å gjenopprette et godt arbeidsmiljø. Hvis det ikke finnes flere eksempler, er det også et interessant funn. Det er likevel positivt at boken avslutter med en oppsummering av noen konkrete og gode anbefalinger om hvordan forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassene. Anbefalinger som trekkes frem er at man må ha en klar politikk for nulltoleranse mot seksuell trakassering, tydelige varslingsrutiner og fremgangsmåte for hvordan saker skal håndteres. I tillegg må det skapes en kultur på arbeidsplassen for hva som er akseptabel oppførsel.
Målgruppen for boken
Boken er skrevet på et akademisk nivå og forutsetter at man er vant til å lese akademisk litteratur. Den passer primært for de som jobber med tematikken på et politisk og forebyggende plan, for eksempel ansatte i fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, men også forskere. Selv om boken ikke er en juridisk analyse, er den likevel relevant og opplysende for saksbehandlere, jurister og advokater som jobber med denne type saker.
Aktuell i norsk kontekst
Likhetene mellom Danmark og Norge er større enn forskjellene når det gjelder lovreguleringen av seksuell trakassering. Lovverket er tydelig og klart, men arbeidet for å forebygge og hindre seksuell trakassering har store mangler. Arbeidsgivers forpliktelser står sterkere i Norge enn i Danmark. Boken viser likevel at Norge og Danmark står overfor mange av de samme utfordringene når det gjelder seksuell trakassering. Dette til tross for at omfanget av #metoo ble mye større i Norge enn i Danmark. I boken fremheves det utfordringer med at seksuell trakassering reguleres i to ulike regelsett, likestillingsloven og arbeidsmiljøloven. Det er uheldig at arbeidsgivere og politikere bruker arbeidsmiljøloven, når vernet faktisk er sterkere i likestillingsloven. Det fremheves videre at politikken på området baserer seg på upresise omfangsundersøkelser. Forfatterne påpeker at det ofte stilles generelle spørsmål om man har opplevd seksuell trakassering, istedenfor å knytte spørsmålene til konkret adferd, som erfaringsmessig vil gi et riktigere bilde. Disse utfordringene gjelder også i Norge.
Til forskjell fra Danmark er det svært lite retts- og forvaltningspraksis om seksuell trakassering i Norge. I Norge var det inntil 1. januar 2020 kun domstolene som hadde myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering. Det finnes nesten ingen saker der offeret for seksuell trakassering reiser søksmål. Hvis sakene kommer opp for domstolene, er det de som har trakassert som har gått til sak på grunn av påstand om usaklig oppsigelse, eller omplassering som følge av saken.
Vi vet derfor lite om utfallet i sakene i Norge, eller hvorfor de ikke bringes inn for domstolene. Vi har heller ikke oversikt om hvorvidt sakene forlikes, eller hva slags løsning det får i den enkelte virksomhet. Dette er særlig interessant sett i lys av omfangsundersøkelser i Norge, samt de mange metoo-oppropene, hvor flertallet av historiene handler om dårlig håndtering og at det er den som varsler som må slutte i jobben. Fra 1. januar 2020 har diskrimineringsnemnda, som behandler andre former for trakasseringssaker, også fått myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering og til å ilegge oppreisning og erstatning. Dette er en følge av #metoo. Formålet med endringen er å gi ofre for seksuell trakassering et bedre rettsvern. Diskrimineringsnemnda er gratis og skal gi en mer effektiv saksbehandling. Ettersom det er lite praksis i Norge, vil retts- og forvaltningspraksis fra Danmark være relevant. Denne boken gir en bredere forståelse av hva seksuell trakassering handler om, gjennom konkrete eksempler på saker som er viktig for å forstå fenomenet.
Det er absolutt behov for tilsvarende litteratur i en norsk kontekst. Boken gir inspirasjon til å undersøke hvordan sakene løses på arbeidsplasser i Norge og hva som er årsaken til at sakene ikke bringes inn for domstolene. Det hadde vært interessant å gjennomføre tilsvarende intervjuer med arbeidsgiverforeninger og fagforeninger for å få mer kunnskap om dette.
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
