Sammendrag
Med fraspark i en informants beskrivelse av nedfrysing av egne ubefruktede egg som «vår generasjons p-pille» diskuterer jeg i denne artikkelen i hvilken grad og på hvilke måter kvinner fra millenialgenerasjonen i en nordisk velferdsstat opplever slik nedfrysing som likestillingsfremmende og frigjørende. Diskusjonen baserer seg på den første empiriske studien av kvinners bruk av sosial eggfrysing i Norden, hvor jeg fulgte 22 kvinner som i årene før og etter bioteknologireformen frøs ned egg eller vurderte å gjøre det. Kvinnene var jevnt over oppmerksomme på at eggfrysing har usikker effekt på fertiliteten, likevel beskrev de det som en måte å ta kontroll over forhold som føltes destabiliserte av akutt eller framtidig fallende fruktbarhet, på. Dette gjaldt særlig opplevelsen av å bli «desperat» og sårbar i møte med potensielle partnere. Der hvor kjærlighet og relasjoner opplevdes vanskelig eller umulig å ta direkte kontroll over, var eggfrysing tilgjengelig for kvinnene som relativt velstående forbrukere. Selv om flere problematiserte fertilitetsindustrien, opplevde kvinnene at eggfrysing kunne gjenopprette maktbalansen vis-a-vis menn og skape økt frihet og kontroll i eget liv. Mot slutten av artikkelen diskuterer jeg hva kvinnenes erfaringer potensielt kan fortelle oss om forventninger til og forståelser av frigjøring, likestilling og feminisme, og om mulige «blindsoner» i tenkningen rundt disse spørsmålene i den nordiske konteksten.
Nøkkelord: bioteknologiloven, sosial eggfrysing, reproduksjonsteknologi, fruktbarhet, kvinner, kjønn, feminisme, likestilling, nordiske velferdsstater
Les hele artikkelen på Idunn.no: https://doi.org/10.18261/tfk.48.3.3
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
DOI: https://doi.org/10.18261/tfk.48.3.3
Kristin Engh Førde har vært postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (Universitetet i Oslo) i perioden da dette nummeret ble produsert, fra 1. februar 2024 i en bistilling. Hun har vært direktør i Kilden kjønnsforskning fra samme dato, men var ikke tilknyttet Kilden da nummeret ble planlagt og påbegynt i 2022–2023. Kilden eier Tidsskrift for kjønnsforskning og utgir det i samarbeid med Universitetsforlaget.
