Jan Erik Grindheim er statsviter i tankesmien Civita og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Grindheims spesialområde er sammenliknende politikk.
– Hva forbinder du med kjønnsperspektiver i forskning?
– For meg handler det om å studere variasjoner i politisk utvikling og holdninger der kjønn er en sentral variabel. Dette gjelder i studier av politiske rettigheter og politisk deltagelse, så vel som i studier av hvordan ulike samfunn respekterer kvinners og menns likeverd.
– Fordi kvinner og menn er forskjellige fra naturens side, må kulturen skape strukturer som gjør at de kan oppnå de samme rettighetene. En må bekjempe sider av samfunnsutviklingen som forsterker forskjellene og skaper ulike muligheter for kvinner og menn når det gjelder å realisere seg selv og sine drømmer.
– På hvilken måte kan kjønnsperspektiver være nyttig i ditt fagfelt?
– I mange år samarbeidet jeg med idéhistoriker Kari Elisabeth Børresen som var professor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun var opptatt av å forstå hva som skjer når kjønnsrollemønstre som er formet av førmoderne religioner som jødedommen, kristendommen og islam møter det moderne menneskerettighetsregimet og dets ideer om kvinners rettigheter, slik disse for eksempel er nedfelt i FN og EU. Gjennom CEDAW har FN forpliktet seg til å arbeide for å eliminere alle former for diskriminering av kvinner. Og EU har vedtatt at kjønnsperspektiver skal integreres i all sin politikk.
– Børresens perspektiv fikk meg til å forstå hvilke utfordringer vi står overfor i arbeidet med å sikre likeverd og respekt for kvinners og menns forskjellighet i de politiske integrasjonsprosessene som i dag foregår i EU.
– Hvordan har du jobbet med kjønnsperspektiver i din forskning?
– Jeg har sett på kjønn i et historisk perspektiv i mine studier av frivillige humanitære organisasjoner i årene 1890-1920, altså den norske velferdsstatens formative periode. Da hadde ikke kvinner stemme- eller representasjonsrett i politikken, og de frivillige organisasjonene ble deres maktgrunnlag.
– I arbeidet for utbyggingen av offentlige velferdsgoder kombinerte politiske lederskikkelser som Fredrikke Marie Qvam et «maternalistisk» syn, hvor alle har krav på omsorg, med kvinnepolitisk kamp for frigjøring. For tiden arbeider jeg med en artikkel der argumentet er at det var kvinneorganisasjonene og de kvinnedominerte frivillige humanitære organisasjonene som brakte ideen om universalisme inn i den moderne norske velferdsstaten i perioden 1890-1920. Det typiske for velferdsstaten er kollektive institusjoner med individuelle løsninger.
– Jeg arbeider også med et prosjekt hvor jeg ser på dagens likestillingspolitikk i EU og Norge.
– Hvilke fag kunne i større grad hatt et kjønnsperspektiv?
– I studier av flerkulturelle samfunn er det viktig. Når førmoderne monoteistiske religioners kjønnsrolledogmer møter det liberale demokratiets krav om individuelle rettigheter og grupperettigheter kan det oppstå konflikter om for eksempel kvinners rettigheter. Religionsfriheten skal sikre den enkeltes rett til å utøve sin tro. Men den gir ikke kollektive institusjoner, religioner og tradisjoner noen rett til undertrykkelse og definisjonsmakt over kvinners og menns mulighetsrom.
– Dette burde det forskes langt mer på i dagens flerkulturelle samfunn. Likestillingspolitikken som har ligget til grunn for utviklingen av den moderne norske velferdsstaten er under sterkt press.
Forskningsrådet og EU vil at forskere skal integrere kjønnsperspektiver i forskning der det er relevant. Det skal øke sjansen for forskningsfinansiering. Men hva er kjønnsperspektiver? Når er det relevant? Hvorfor er det viktig? Og hvordan skal man få det til?
Kilden kjønnsforskning.no spør forskere fra ulike fagfelt om hva de forbinder med kjønnsperspektiver, hvordan slike perspektiver kan være nyttig og hvordan de selv har jobbet med det.
Denne serien er en del av prosjektet Integrering av kjønnsperspektiver i forskning
Se også Forskningsrådets policy om Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.