Debattinnlegget ble først publisert hos nordnorskdebatt.no.
Det klør og svir, utfloden snakker vi ikke om og sexlivet er en saga blott, ikke greit for noen av de involverte det der.
Ubehag i underlivet er tabubelagt og mange venter i det lengste og prøver først alt slags mer eller mindre dokumenterte kjerringråd, før de søker profesjonell hjelp.
Vaginale infeksjoner, en vanlig årsak til ovenfor nevnte symptomer, er et utbredt problem over hele verden. Det er estimert at det på verdensbasis oppstår 357 millioner nye infeksjoner av denne typen hvert år, og de fleste kvinner vil dermed oppleve dette problemet en eller flere ganger i løpet av livet.
Dessverre finnes det i dag ingen effektiv behandling av disse plagene og uten forskning på området er utsiktene for forbedret terapi og økt livskvalitet for disse kvinnene også i fremtiden heller mørk.
«Det som i dag er ansett å være de beste behandlingene av vaginale infeksjoner holder ikke mål, og gir tilbakefall hos hele 7 av 10 kvinner.»
Som kjent er enhver forskning avhengig av finansiering, så uten finansiering ingen forskning. Da er det veldig beklagelig at det dessverre har vist seg spesielt vanskelig å få de som står for tildeling av forskningsmidler til å innse viktigheten av å fremme denne type kvinnerelatert forskning.
Vaginale infeksjoner er uten tvil den vanligste årsaken til at kvinner går til legen. Infeksjoner i underlivet medfører i tillegg til ubehagelige symptomer, også økt risiko for alvorligere tilstander som for tidlig fødsel, spontanabort, utvikling av andre infeksjoner og kreft, samt økt mottakelighet for alvorligere seksuelt overførbare sykdommer som for eksempel HIV.
Det som i dag er ansett å være de beste behandlingene av vaginale infeksjoner holder ikke mål, og gir tilbakefall hos hele 7 av 10 kvinner.
I tillegg er graden av etterlevelse, altså om pasienten gjennomfører hele behandlingen som forskrevet av lege eller anbefalt av annet helsepersonell, slett ikke imponerende.
Les mer om vaginale infeksjoner og sykdommer:
Vil oppleve sex, men brennende smerter i skjeden setter en stopper
Må fjerne livmoren for å overleve
Dagenes behandlingssituasjon kan ingen si seg fornøyd med, og de som sitter med kompetanse til å utvikle bedre behandling bør stimuleres til å gjøre nettopp dette.
Moderne tilnærming til hvordan man designer legemidler for vaginal terapi har som mål å øke effekten av behandlingen, redusere ubehag/bivirkninger, samt gjøre legemidlene mer akseptabel å bruke for pasientene slik at anbefalt behandling også etterleves.
For å oppnå dette er det ønskelig med legemidler som kan gi mer av de aktive stoffene, gjerne direkte til vaginalområdet der infeksjonen faktisk er.
«Det er spesielt vanskelig å få de som står for tildeling av forskningsmidler, både nasjonalt og lokalt, til å innse viktigheten av denne forskningen.»
En moderne og lovende tilnærming for å oppnå en mer effektiv behandling av vaginale infeksjoner er å benytte seg av nanomedisin. Nanomedisin i denne sammenheng er enkelt forklart bittesmå partikler som kan feste seg til slimhinnen i vagina og frigi de aktive stoffene over en lengre tidsperiode.
Kunnskapen og ekspertisen for å utvikle slik ny og forbedret vaginal terapi finnes, blant annet ved Institutt for farmasi, UiT Norges arktiske universitet med professor Natasa Skalko-Basnet i spissen.
De har midlertidig erfart at det er spesielt vanskelig å få de som står for tildeling av forskningsmidler, både nasjonalt (eksemplifisert med NFR) og lokalt (som HelseNord), til å innse viktigheten av denne forskningen.
De eneste som har gitt en betydelig støtte til forskning på området er Norske Kvinners Sanitetsforening, som har finansiert et doktorgradsprosjekt med tema forbedring av vaginal terapi, som har resultert i viktige publikasjoner i internasjonalt anerkjente tidsskrift, samt at Dr. May Wenche Jøraholmen disputerte ved UiT i forrige måned.
All ære til sanitetskvinnene som gjør en kjempejobb og har en 100-årig lang og stolt tradisjon for å finansiere forskning på kvinnehelse.
Men så er spørsmålet: Hvorfor er det så vanskelig å få andre viktige finansieringskilder til å bevilge penger til prosjekter som fokuserer på vaginal terapi? Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer ansees som mindre viktige, selv i likestillingslandet Norge i 2016?
Uansett hva som er svarene på disse spørsmålene, vil jeg si at det nå er på tide at flere tar ansvar for å finansiere forskning på bedre behandling av vaginale infeksjoner, slik at fremskritt på området ikke utelukkende er avhengig av sanitetskvinnenes salg av fastelavensris og maiblomster!
