Noen land har dødsstraff for sex mellom likekjønnede. I andre land blir homofile utsatt for æresdrap. Det er ikke uten grunn at seksuell orientering gir grunnlag for asyl. Men du skal helst være den «rette typen skeiv» for å motta beskyttelse.
– Den riktige typen skeiv er en som er villig til å leve ut sin seksuelle orientering åpent og offentlig, ifølge UDIs retningslinjer. Om du frivillig vil skjule din seksuelle orientering, for eksempel av hensyn til familien, da har du ikke rett på beskyttelse, sier Deniz Akin.
Hun er i sluttspurten av en doktoravhandling om Norges behandling av ikke-heteroseksuelle – eller skeive – asylsøkere. Som forsker har hun sett på lovverket, og intervjuet både saksbehandlere hos UDI og asylsøkere hun kom i kontakt med gjennom interesseorganisasjonen Skeiv Verden.
Lite antall
Hvert år søker rundt 70 personer asyl i Norge på grunnlag av sin seksuelle orientering. Totalt søker rundt 10 000 personer asyl i Norge hvert år (drøyt 31 000 i 2015). Dermed er det kun en svært liten gruppe som baserer søknaden på seksuell orientering.
– Mange vet ikke engang at dette gir grunnlag for asyl. I tillegg kan det være vanskelig å snakke om. Det oppleves som privat, sier Akin.
UDI har en annen oppfatning av situasjonen. Fungerende områdeleder Nina Ø. Skaugvolldal sier at de opplever at det er godt kjent at seksuell orientering kan gi grunnlag for beskyttelse. UDI mener for øvrig de gjør hva de kan for å ta hensyn til at folk er forskjellige. Les hele UDIs svar her.
Forfølgelsesfare sentralt
Regelverket følger en trinn-for-trinn-metode i behandlingen av disse søkerne. En homofil asylsøker må sannsynliggjøre at han er, eller oppfattes som homofil. I tillegg må det være grunn til å tro at vedkommende står i fare for forfølgelse i hjemlandet. UDI får informasjon om lovgivning og praksis i andre land gjennom en rekke ulike kilder, men den kan være mangelfull, påpeker Akin.
Hun viser til FNs høykommissær for flyktninger, som påpeker at relevant landinformasjon om situasjonen for LHBTI-personer ofte er fraværende. Overgrep mot visse grupper kan være særlig underrapportert, heter det i deres veileder. Her nevnes bifile, lesbiske, transpersoner og interkjønn.
Neste vurderingspunkt for asylsøkere er hvor sannsynlig det er at vedkommende vil være åpen om sin seksuelle orientering ved retur til hjemlandet.
Det er ikke tillatt å henvise en asylsøker til å leve «i skapet» for å unngå forfølgelse.
Norsk lovgivning på dette punktet ble endret i 2012, etter at en britisk høyesterettsdom slo fast at det ikke skal være tillatt å henvise en asylsøker til å leve «i skapet» for å unngå forfølgelse. Men dersom vedkommende ønsker å skjule sin seksuelle orientering utelukkende av hensyn til for eksempel familien, kan asylsøknaden fortsatt avvises.
Skal du ha krav på beskyttelse, må faren for forfølgelse være en sentral årsak til at du holder din seksuelle orientering hemmelig.
Dette har vært, og er fortsatt, et diskusjonstema. Akin mener praksisen er problematisk.
– Hvor åpen man er om egen legning, endrer seg for mange over tid. I en del av livet er du kanskje åpen overfor noen, i andre deler av livet holder du det privat.
Noen kan skjule sin seksuelle identitet overfor familien, samtidig som de er åpne om den i visse miljøer. Endringer i politisk klima kan også påvirke graden av åpenhet.
Samtidig er det ingen enighet om hva som skal til for å utrykke seksualitet på en risikabel måte. Lovgivningen gir rom for skjønn.
I 2015 kom en offisiell rapport* om behandlingen av skeive asylsøkere, der praksis i UDI og UNE ble gjennomgått. En av anbefalingene var klarere utredning på akkurat dette punktet:
«UDI bør vurdere å utarbeide nye typer oppfølgingsspørsmål i LHBTI-sakene som bedre kan kartlegge søkers begrunnelse for diskresjon ved retur.»
Følelser – ikke sex
I sitt forskningsprosjekt har Akin blant annet undersøkt hvordan asylsøkere tilpasser seg myndighetenes retningslinjer, men også hvordan saksbehandlerne bruker retningslinjene. Hun fant at de foretrekker visse historier.
– En «riktig skeiv» er også en som kan reflektere rundt følelser knyttet til det å være skeiv. De bør reflektere over det å stigmatiseres i sitt hjemland. Hvis dette kommer frem i vitnemålet, gir det grunnlag for å tro at du virkelig risikerer forfølgelse, og at du er den du utgir deg for å være.
Og du skal helst ikke snakke om sex, ifølge Akin.
– Snakk om seksuell praksis blir ikke ønsket velkommen.
– Særlig mannlige asylsøkere er ivrige etter å fortelle om sine seksuelle erfaringer. De åpner kanskje en konto på Grindr (sosialt homofilt nettverk på nett) og viser den frem til saksbehandleren, men saksbehandleren vil ikke se den. Snakk om seksuell praksis blir ikke ønsket velkommen. UDI kan snarere oppfatte dette som et tegn på at vedkommende lyver.
Saksbehandlere skal ikke spørre asylsøkere om deres sexliv, ifølge EU-lovgivning på området. UDI er for øvrig ikke enige i Akins vurdering. Les UDIs svar her.
Trenet i å oppdage løgner
Akin opplevde ellers saksbehandlerne som særdeles lite forutinntatte. Men samtidig er de godt trenet i å oppdage løgner. Dette innebærer at de ofte har en klar formening om en sak lenge før seksualitet blir et tema, sier hun.
– Noen ganger avviser de en person fordi de ikke tror på at vedkommende er homofil. Men ofte kommer de ikke så langt før de slår fast at historien som blir fortalt ikke er konsistent. De kan for eksempel spørre om hvordan søkeren kom seg til Norge, og allerede her kan historien fremstå som helt usannsynlig.
Også dette var et tema i den før omtalte rapporten fra 2015:
«UDI bør vurdere om det kan være i strid med trinn-for-trinn metoden å ta stilling til generell troverdighet før eller istedenfor troverdigheten av legning.»
Kjærlighet favoriseres
Akin mener hennes funn viser at UDIs holdninger speiler samfunnet som sådan: Tidligere forskning viser at romantisk kjærlighet anses som den mest legitime begrunnelsen for pardannelse eller samliv.
Organisasjoner som arbeider med seksuell frigjøring har fremmet uttrykket homofil i stedet for homoseksuell, en strategi for å fokusere på kjærlighet og, ikke sex.
– Hvis systemet skal bli bedre, må vi fokusere på hvordan aktørene i norsk seksualpolitikk vedlikeholder og reproduserer ideen om en akseptabel skeiv.
I samfunnet, påpeker Akin, blir noen seksuelle praksiser sett som sunne, mens andre vurderes som usunne. I tillegg er det ofte slik at seksualiteten til etniske andre betraktes som primitiv eller undertrykkende.
– Det er ingen grunn til å gjøre UDI til syndebukk i disse sakene. Deres saksbehandlere følger sine retningslinjer. Hvis systemet skal bli bedre, må vi fokusere på hvordan aktørene i norsk seksualpolitikk – fra politikere til organisasjoner som Skeiv Verden og FRI – vedlikeholder og reproduserer ideen om en akseptabel skeiv.
Les også: Skeive med etnisk minoritetsbakgrunn usynliggjøres
Les også: Lever skjulte lesbeliv i fasade-ekteskap
Regnbuedusj
Forestillingen om den riktige skeivheten blir også gjenfortalt av asylsøkerne, ifølge Akin. Ved å ta inn over seg «den norske modellen» forsøker de å oversette sin egen seksuelle orientering slik at den blir troverdig her. Et eksempel på en slik strategi er det Akin kaller en regnbuedusj (rainbow splash).
– En del asylsøkere inntar raskt rollen som høylytte og stolte politisk aktive skeive. De prøver å være så synlige som mulig for å bli trodd på sin legning.
I tillegg er synlighet en kjent strategi for å øke behovet for beskyttelse. Hvis en asylsøker står frem som skeiv i media og deres seksuelle orientering publiseres på nett, kan dette plukkes opp av myndigheter i deres hjemland.
Noen faller utenfor
Akin mener problemet ved det norske systemet er at noen faller gjennom. Det er ikke alle som tåler synlighet. Noen tør ikke være offentlige av hensyn til familiens eller egen sikkerhet, eller av frykt for å ekskluderes ved asylmottaket de bor på.
I tillegg kan det være noen som trenger beskyttelse, til tross for at deres skeivhet ikke passer våre idealer.
– Vi bør fokusere på å finne mennesker i fare, ikke de rette skeive.
– Det kan hende noen risikerer forfølgelse når de har sex med en partner av samme kjønn, selv om de ikke drømmer om familie eller nevner kjærlighet. Hvis flere former for seksuell orientering er representert eller omtalt i allmennheten, vil mer bli akseptert, sier Akin.
Hun tror systemet vil bli bedre hvis samfunnet klarer å håndtere egne fordommer og øke toleransen for skeivt mangfold.
– Vi bør fokusere på å finne mennesker i fare, ikke de rette skeive.
Vil avdekke systemhull
Selv innser Akin at det er historier hun gjerne skulle hatt tak i, men som forskningsmetoden ikke har gitt henne.
– Jeg fikk mine informanter gjennom Skeiv Verden. Det betyr at mine informanter er blant dem som har muligheten til å oppsøke en slik organisasjon. Ikke alle har ressurser eller kunnskap til det. Ikke alle ønsker det.
– Du var selv engasjert som frivillig i Skeiv Verden. Kan det ha påvirket forskningen din?
– Selv om jeg har vært engasjert i Skeiv Verden, var jeg selvsagt svært opptatt av å gjøre grundige forskningsetiske vurderinger underveis. Jeg hentet for eksempel ikke inn noe personlig informasjon uten informert samtykke.
Akin forteller at det var godt kjent at hun var der som forsker når hun var til stede på sosiale samlinger. Noen av asylsøkerne henviste henne til mediene for å lese historiene deres der. De var ikke interessert i å fortelle den om igjen. Andre unnlot hun å intervjue fordi hun kjente dem for godt.
– Derfor endte jeg med ti «offisielle» intervjuer, forklarer hun.
– Forskningen din viser blant annet hva UDI er opptatt av under behandling av asylsøknader. Er du redd for at den kan føre til økt misbruk av asylinstituttet?
– Nei. Jeg tror ikke det vil det. Jeg vil avdekke hull i systemet for at det skal kunne forbedres. Jeg opplever UDI som en lærende institusjon som ønsker ny kunnskap. Saksbehandlerne er profesjonelle intervjuere, trenet i å oppdage løgner og historier som ikke henger på greip.
Kilder: *Forfølgelse basert på religion og medlemskap i en spesiell sosial gruppe (seksuell legning) - praksis i UDI og UNE etter Høyesteretts dom av 29. mars 2012, av Cecilie Schjatvet, HESTENES og DRAMER & Co.
Assessing Sexual Orientation- Based Persecution, Lambda Nordica 1/2015, Deniz Akin
GI-07/2012 Instruks om tolkning av Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a – forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, Justis- og beredskapsdepartementet, 2012
Trinn-for-trinn-modellen har følgende spørsmål:
- Er søkeren virkelig homofil?
- Vil søkeren utsettes for forfølgelse dersom han eller hun lever åpent?
- Hvordan vil søkeren opptre etter retur (åpent/skjult)? Her vil flere forhold vurderes, som søkerens egne opplysninger, den generelle situasjonen i søkerens hjemland og hvordan søkeren har levd i hjemlandet før utreisen og i Norge.
- Hvis det er sannsynlig at søkeren vil skjule sin seksuelle identitet ved retur, hva er årsaken til dette? Hvis frykt for forfølgelse er en sentral årsak, innvilges asyl.
EU-lovgivningen på området har blant annet sin bakgrunn i at tsjekkiske myndigheter tidligere benyttet en såkalt fallometrisk test for å vurdere enkelte skeive asylsøkere: De viste heterosekuell porno og målte blodstrømning til søkerens penis. Søkere som ble opphisset, ble avvist. Testen var frivillig, men praksisen ble kritisert som uverdig. I 2014 fastslo EU-domstolen at denne type tester, samt spørsmål om en søkers seksuelle praksis, er i strid med menneskers rett til privatliv.
