UDI: – Gjør vårt ytterste

Forsker Deniz Akin sier myndighetene følger samfunnets normer i behandlingen av skeive asylsøkere: De foretrekker historier om kjærlighet og stigmatisering, ikke om sex. Akin etterlyser større romslighet. Her er svaret fra UDI.

– Vi forsøker å gjøre alle asylsøkere komfortable i intervjusituasjonen, slik at vi legger til rette for at de skal fortelle fritt om årsaken til at de søker beskyttelse, sier fungerende områdeleder Nina Ø. Skaugvolldal i UDI. De opplever at mange er godt forberedt til intervjuet.

Ettersom seksuell orientering kan være et tema forbundet med skam og tabu for mange, sier Skaugvolldal at de også baserer seg på landinformasjon knyttet til forholdene for seksuelle minoriteter.

–  Samtidig er vi åpne for at folk er forskjellige og vi gjør vårt ytterste for å ta hensyn til det.

Ifølge UDI er det riktig at saksbehandlerne ikke fokuserer på sexlivet til søkere. Men de mener det ikke taler til en søkers ulempe selv å ta det opp.

– Under intervjuet fokuserer vi på kjærlighetsforhold man har hatt, men uten å gå inn på sexlivet. Om en person selv forteller om seksuell praksis er dette i seg selv ikke noe som oppfattes som et «tegn på at vedkommende lyver». Vi gjør derimot en helhetsvurdering av søkerens forklaring, sier Skaugvolldal.

Helhetsvurdering

UDI er ikke enige i Akins oppfatning om at saksbehandlerne tidvis avviser en historie som usannsynlig før legning kommer på banen.

– Dette stemmer ikke med vår oppfatning, sier Skaugvolldal.

Hun mener saksbehandlerne gjør en helhetsvurdering av søkerens forklaring der flere momenter blir vektlagt.

– Vurderingen er todelt. Vi vurderer det søkeren oppgir av problemer og overgrep, og i tillegg vurderer vi deres seksuelle legning. Satt på spissen kan det bety at vi ikke legger til grunn hva søkeren sier vedkommende har opplevd og frykter ved retur, men likevel finner at søkeren tilhører en seksuell minoritet og kan innvilges beskyttelse på dette grunnlaget.

Forankret i forskning

Skaugvolldal mener at de som arbeider i direktoratet gjør sitt ytterste for å ta hensyn til at folk er forskjellige, og at de er bevisst på at mennesker har ulik evne til å formidle bakgrunnen for sin asylsøknad

– Saksbehandlerne lærer blant annet ulike teknikker for hvordan man skal innhente informasjon under asylintervjuet – en metode som er solid forankret i forskning. Dette er samme metode som man blant annet bruker i dommeravhør av barn – altså i møte med spesielt sårbare personer.

Komplekse saker

Når det gjelder den omtalte rapporten fra 2015, bekrefter Skaugvolldal at UDI har jobbet og fortsatt jobber aktivt med problemstillingene som ble påpekt der.

– Dette er komplekse saker, og vi legger derfor inn mye ressurser på intervjuteknikk, intervjustrategi og rettslige vurderinger for å forbedre oss. Vi er også bevisst på metoder og verktøy for hvordan vi vekter ulike momenter i en bevisvurdering.