– En selfie er en fremstilling tatt med en smarttelefon og delt i et sosialt nettsamfunn. En ny kollektiv hendelse, som setter både eksperimentering, lekenhet, forhandlinger og motstand i spill, sier Lin Prøitz.
Prøitz er kjønns- og mediaforsker, og har nylig kommet ut med e-boka Selvbilde i samarbeid med fotograf Kristoffer Eliassen. I boka beskriver hun hva en selfie er, hva den er et uttrykk for og hvordan den inngår i hverdagslivet vårt. Hovedsakelig med utgangpunkt i feministisk medieforskning og skeive feministiske teorier.
– Jeg er opptatt av hvordan digital teknologi påvirker vår forståelse av intimitet, kjønn og seksualitet, og hvordan dette kommer til uttrykk offentlig, for eksempel gjennom selfien, forteller hun.
– Det som skiller selfien fra et hvilket som helst selvportrett tatt med mobil eller kamera, er at den er delt på sosiale medier.
Historisk sammenheng
Prøitz har forsket på selvfremstillinger i digitale medier siden tidlig på 2000-tallet.Hun har fulgt utviklingen fra mobiltelefon med innbygget kamera til den første Iphonen kom til Norge sommeren 2008.
– Selvportrettet tatt på telefon på tidlig 2000-tall og delt via MMS, fikk ikke på langt nær samme utbredelse, forteller hun.
– I tillegg til at mange opplevde det som flaut, var det rådyrt å sende bildemeldinger. I dag er fenomenet svært utbredt, på tvers av både alder og kjønn.
I boka trekker Prøitz linjer mellom dagens selfiepraksis og kunstneriske tradisjoner innenfor maleri og fotografi. Hun viser til at selfien, på samme måte som fotokunsten, er velegnet til å forstå og nærme seg hverdagslivet. Og at selvportrettet innenfor malerkunsten også handlet om å dokumentere levd liv. Hun peker på at menneskets trang til selvfremstilling har røtter helt tilbake i steinalderen.
Selfie-fenomenet er utbredt både i høy- og lavkulturen.
– Selv om individet ikke var viktig på samme måte som i dag, er også hulemalerier et uttrykk for selvfremstilling, i likhet med maleriet og fotografiet, sier Prøitz.
I sin egen forskning er hun særlig opptatt av hvordan teknologien har endret premissene for hvordan vi har fremstilt oss selv.
– Stadig flere har fått tilgang til den teknologien som trengs for å eksperimentere med selvfremstilling, understreker hun.
– Tidligere hadde bare noen ganske få tilgang til den teknologien som krevdes for å male og fotografere selvportretter. I dag har de aller fleste tilgang til smarttelefon.
Familiebilder
Også familiealbumet er, ifølge Prøitz, en form for selvfremstilling.
– De inneholder gjerne utvalgte øyeblikk fra høytider og ferier, som fortalte historien om familielivet vårt slik vi ønsket at det skulle fremstå. Her var det foreldregenerasjonen som hadde regien.
Dette endret seg på åttitallet med kompaktkameraer og fremkalling via postfoto. Da fikk stadig flere barn og unge også tilgang til å ta bilder.
– På åttitallet tok vi dessuten bilder av oss selv i fotoautomater, et fenomen som også kan leses som en forløper til selfien.
Selfier er i dag mest utbredt blant unge og unge voksne, og har blant annet bidratt til en fremstilling av familielivet som bryter med tradisjonen det klassiske familiealbumet inngår i.
Kvinner beskyldes for å posere som seksuelle objekter og for å være trivielle.
– Ungdommer poster bilder fra hverdagssituasjoner: Slitne foreldre og sure søsken florerer på sosiale medier og gir oss innblikk i en annen virkelighet enn den vi har fått del i gjennom familiealbumene.
Det er heller ikke bare ungdommer som legger ut bilder av seg selv på sosiale medier. Selfien er et utbredt, globalt fenomen blant kunstnere og politikere i alle aldre.
– Selfie-fenomenet er utbredt både i høy- og lavkulturen. Det er blitt en integrert del av masse- og populærkulturen. Å ta selfie er vanlig, folk gjør det, rett og slett, understreker Prøitz.
Les også: Til sengs med mobilen
Kjønn og teknologi
Hun har også forsket på hvordan forestillinger om kjønn og seksualitet utspilles på sosiale medier, og ser særlig to tendenser.
– For det første forsterkes det stereotype, som vil si at for eksempel klassiske, feminiserte kvinneidealer synes å dominere kvinners selvfremstillinger og det klassiske maskuline blant menn, sier Prøitz.
Her viser hun blant annet til et fenomen på Instagram kalt Sommerkroppen 2015, der menn og kvinner postet bilder av kroppen sin, nettopp i tråd med slike stereotype idealer: Slanke, veltrente og solbrune.
– Samtidig ser man også et større mangfold på sosiale medier, rett og slett fordi det er så mange som bruker dem. Her er queer-teori, som nettopp befatter seg med bruddene i den stereotype kulturen, en anvendelig metode.
Prøitz peker på at ny teknologi alltid møter kritikk, og at kvinner rammes hardere av kritikken enn menn. Som eksempel viser hun til hvordan kvinner ble kritisert på 1960-tallet, fordi de skapte kø utenfor kiosken og brukte tid på å prate i telefonen om “sludder og vås”.
– Kritikken av det å poste bilder av seg selv på sosiale medier, rammer kvinner hardere enn menn. Kvinner anses for å være mer sårbare, og objekter for andres blikk i større grad enn menn, påpeker hun.
Kvinner som legger ut bilder av seg selv på sosiale medier har regien over sitt eget selvuttrykk.
– Ved å analysere dette i et kjønnsperspektiv ser man at reguleringsmekanismene alltid har vært de samme når det gjelder kjønn og teknologi.
Prøitz mener det spesielle med kritikken som rammer kvinner, er at den relateres til kropp og utseende.
– Kvinner beskyldes for å posere som seksuelle objekter og for å være trivielle. Dette viser at kritikken som rammer kvinner har de samme normene som de alltid har hatt.
Det å bli sett på sosiale medier er ikke ensbetydende med å få mindre kontroll over seg selv, ifølge Prøitz.
– Kvinner som legger ut bilder av seg selv på sosiale medier har regien over sitt eget selvuttrykk. De tar selv bildene, og velger ut hvilket de skal legge ut. Dette innebærer at de er både subjektet og objektet i selvfremstillingsprosessen, sier hun.
Lek og kreativitet
Selfie-kulturen er kritisert for å være narsissistisk og medvirke til at unge jenter får et forskrudd selvbilde. Prøitz har en annen vinkling på fenomenet i boka si.
– Selfien er et uttrykk for både markedsliberalisme og hyperindividualisme. I dag blir mye overlatt til individet hvor samfunnet burde tatt et større ansvar. Men selfien er også et uttrykk for teknologi, understreker Prøitz.
– Unge i dag er veldig innovative og bruker teknologi på mange morsomme måter gjennom lek og kreativitet, dette er mitt perspektiv i boka.
Man ønsker å framstå så gunstig og perfekt som mulig.
Måten vi oppfatter hvordan kvinner skal være og grenser for feminitet er, ifølge Prøitz, blitt til gjennom at etablerte holdninger ukritisk repeteres.
– Skeiv-feministisk forskning har gått inn og sett på hvordan slike holdninger blir til, forteller hun.
– Denne typen forskning viser at teknologien, og måten vi forstår den på, også er kjønnet. For eksempel ved å sammenlikne designet på en drill og en mix-master. Innvendig er teknologien den samme, men utseende avslører hvem vi forventer at skal bruke dem.
Imagebygging
Berit Skog, førsteamanuensis ved NTNU, mener selfiekulturen illustrerer en tidstypisk individualiseringstrend, med sterk vekt på å fronte seg selv og drive aktiv imagebygging, også i sosiale medier.
– Man ønsker å framstå så gunstig og perfekt som mulig. Profilbildene på Facebook er ofte polerte og raffinerte gjennom fargepalettene på Instagram før de publiseres på Facebook, sier Skog.
– Det knyttes gjerne sterke normer til profilbildet på Facebook, både fordi det er synlig for alle som har tilgang til hjemmesiden, og fordi det er synlig i miniutgave ved alle kommentarer vi deler på dette nettstedet.
Skog peker på at profilbildet på Facebook inngår i et «liker»-hierarki.
– Spesielt ungdom ser på antall «likes» til dette bildet som en indikator på popularitet. Mange legger derfor stor vekt på at selvportrettet eller selfien de publiserer, skal være tilnærmet perfekt, sier hun.
– Bloggere og kjendiser som fokuserer sterkt på mote, utseende og kropp, kan ses som idealtypiske representanter for de perfekte «glam»-selfiene. Også andre massemedier, videoer, filmer, magasiner har bidratt til selfie-kulturen.
På Snapchat vektlegges for eksempel humor og selvironi i større grad.
Jentekultur
Skog mener det at kvinner deler flere selfier enn menn, kan avspeile ulike forventninger til de to kjønnene når det gjelder vektlegging på utseende.
– Jenter bruker i større grad enn gutter Facebook og Instagram, der selfie er en viktig uttrykksform. Selfiefenomenet kan dermed betegnes som trekk ved jentekulturen, sier hun.
Skog påpeker imidlertid at kjønnsforskjeller i bruk av selfier samvarierer med hvilken digital arena man deltar på.
– En undersøkelse jeg nylig gjennomførte om deling av profilbilder i sosiale medier, viser at 59 prosent av jentene deler profilbilder eller selfies på Instagram, mens dette gjelder for 39 prosent av guttene. På sjekkekanalen Tinder deler 89 prosent av jentene og 83 prosent av guttene selfier, forteller hun.
– Dette viser at iscenesettelse av seg selv via selfies varierer med type arena en deltar på, og at gutter og menn også i stor grad fronter seg profilbilder der konseptet legger opp til dette.
Kan gi selvtillit
Skog mener selfiefenomenet, slik det nedfelles på Facebook og Instagram, kan implisere en forventning om at en bør fremstå så perfekt som mulig, og at utseendet er viktig for hvordan kvinner vurderer seg selv, og også hvordan andre vurderer dem.
– Å motta få «likes» på et profilbilde, kan influere på negativt selvtillit og selvbildet. Samtidig viser forskning også at det å ta mange selfier kan gi kvinner gi større selvtillit, påpeker hun.
Også hun tror det sterke fokuset på polering, retusjering og perfeksjonisme som er knyttet til profilbildene, også til hvordan en bør fremstå på Facebook og Instagram, kan underbygge kjønnsstereotypier.
– Men som sagt har det dukket opp nye sosiale medier som bygger sitt konsept rundt andre idealer og en mer avslappet type selfie, sier Skog.
– På Snapchat vektlegges for eksempel humor og selvironi i større grad. Her deles grimaser og tullebilder, og glam-faktoren er kraftig nedtonet.
Hun viser til at jenter og kvinner i dag bruker flere digitale plattformer.
– Snapchat har bidratt til å sette en ny standard for hvordan en kan fremstå på sosiale medier. Det perfekte profilbildet er ikke den ultimate norm, sier Skog.
Les også: En fabelaktig anleding
Kilder:
Prøitz L og Eliassen K. Selvbilde. Fra selvportrett til #selfie. E-bok, Universitetsforlaget 2016.
Skog B. Spørreundersøkelse av bruken av sosiale medie/apper på Forskningsdagene; NTNU, Trondheim, september 2016.
Chen Y, et al. «Promoting Positive Affect through Smartphone phtography». I: Psychology of Well-Being Theory, Research and Practice, juli 2006.
En artikkel, nylig publisert i Elsevier av Dhira og medforfattere, har sett på selfie-relatert oppførsel blant nordmenn, med vekt på unge kvinner. 3763 norske brukere av sosiale medier ble inkludert i studien, som viste at kvinner oftere tok personlige selfier og gruppe-selfier, postet og beskar og filtrerte dem, sammenliknet med menn. Disse aktivitetene var også mer utbredte blant ungdommer (12–19 år) enn blant unge voksne (20–30), og blant unge voksne sammenliknet med eldre voksne (31–50). Denne alderseffekten slo også sterkere ut blant kvinner enn blant menn, når det gjaldt oppførsel knyttet til selfier, posting og redigering av disse. (Kilde: Do age and gender differences exist in selfie-related behaviours? 2016, Elsevier; 63: 549–555)