Forfengelige på fotballbanen

 - Fotballbanen er i utgangspunktet en utpreget maskulin arena. Jeg syntes det var interessant å se hvordan jentene tilpasser seg denne arenaen, forteller Siv Anita Sandnes. Idrettsviteren har forsket på forskjellene mellom gutte- og jentelag på gressmatta. Over en periode på to år, observerte den tidligere gymlæreren to fotballag på nordvestlandet i aksjon. Resultatet ble hovedoppgava Kjønnsrelatert habitus på fotballarenaen. En studie av et jentelag og et guttelag, som ble levert ved NTNU. Sandnes har også bakgrunn fra studier i ungdomssosiologi i Sogndal. Hovedproblemstillinga hennes er å se hvordan kjønnsroller kommer til uttrykk, både verbalt og kroppslig, på en arena hvor det maskuline dominerer.

Mer prat, mindre taklinger

På bakgrunn av observasjonene sine, har Sandnes dannet seg klare forestillinger om det typiske jentelag og guttelag: - Jentene snakker mye mens de spiller, og de gir hverandre hyppige og mer utdypende tilbakemeldinger enn guttene. Kroppsholdningen og bevegelsesmønstret deres er mer feminint, med høye armer, og de har er ikke så høy intensitet på banen, forteller hun.

Guttene har bedre tekniske ferdigheter og tar seg mer ut på trening. De går oftere inn i harde taklinger enn jentene, og kommuniserer mest med enstavelsesord.

- Jeg er sjelden i tvil om det er gutter eller jenter jeg ser på banen, selv på lang

avstand, kommenterer Sandnes. Allerede fra sju-åtteårsalderen kommer slike kjønnsforskjeller på fotballbanen til syne. Etter puberteten blir kjønnsforskjellene enda tydeligere. Dette kommer ikke minst av at det i denne tida blir viktigere for ungdommene å gi sin egen kjønnsidentitet til kjenne, utdyper idrettsviteren.

Hårgele + fotball = sant

Selv om kjønnsforskjellene på fotballbanen er åpenbare, både i spillestil og hva sosiale relasjoner angår, har Sandnes også sett tegn til at fotballgutter og fotballjenter nærmer seg hverandre. - Ofte har jeg hatt lyst til å måle stemmevolumet til jenter som kommer med utrop på fotballbanen. Det er ikke umulig at enkelte får grovere stemme når de går ut på banen, ler hun. Hun har også flere eksempler på at jenter som spiller fotball, overtar maskuline trekk.

- Vi har vel alle hørt uttrykket ”hun går som en fotballspiller”? Tidligere ble kvinnelige fotballspillere, spesielt de som var gode, stemplet som lite kvinnelige. Kanskje har dette bakgrunn i at kvinnene overtok fysiske kjennetegn fra den maskuline fotballarenaen? spør Sandnes. Hun mener imidlertid at det er vanskelig å fastslå om det er jenter som er maskuline i utgangspunktet, som velger å begynne med fotball, eller om det er fotballarenaen som gir jentene en mindre feminin uttrykksform.

Hos guttene har utviklinga gått andre veien. Nå er det lov for gutter å være litt feminine og jålete, forteller Sandnes. Hår og skjegg kan friseres på kunstferdige måter, uten at dette går ut over den mannlige identiteten. - Det er klart at David Beckham er et forbilde for mange unge fotballspillere. Jeg tror vi vil få se mange jålete gutter på Norway Cup i sommer, smiler den fotballinteresserte forskeren. At mannlige fotballspillere kysser og klemmer hverandre etter skåring, er nok et eksempel på at fotballgutter nå kan tillate seg å fjerne seg litt fra det tradisjonelt maskuline, mener hun. - Slik jeg ser det, er det samfunnet som har tillatt guttene å bli mer androgyne. Dette er ikke et spesielt trekk ved fotball, men snarere en gjenspeiling av hva som foregår i samfunnet generelt.

- Jentene bør få sin egen spillestil

En guttefotballkamp kan altså tilby både sveisne frisyrer og høy intensitet i spillet. Er det noe rart at oppslutningen om jentefotball er lav? - Til tross for en fantastisk utvikling de siste åra, mener fortsatt mange at underholdningsverdien i jentefotball ikke er like høy som hos guttene. Jenter har i stor grad overtatt guttenes spillestil, uten å tilpasse denne sine egne kroppslige forutsetninger, mener Sandnes. Hun etterlyser mer fokusering på å finne et treningsopplegg og en måte å spille fotball på, som passer for jenter. - Jenter er bevegelige i leddene, og mer grasiøse enn gutter. Jeg mener at disse kvalitetene bør utnyttes i fotball også, ikke bare i dans og turn, sier hun. Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort, mener idrettsviteren.

- Jenter som begynner med fotball når de er små, som ser herrefotball på TV og trenes av mannlige trenere, kroppsliggjør etter hvert den mannlige spillestilen. Når denne stilen først er innarbeida, fjernes den aldri igjen. Den som vil introdusere en egen spillestil for fotballjenter, må derfor begynne med de yngste spillerne, mener Siv Anita Sandnes.