Fotball på høye hæler

Gerd von der Lippe er professor ved Institutt for idretts- og friluftsfag og hennes forskningsperspektiver er rettet mot kjønn og makt i en idrettsosiologisk og historisk vinkling. von der Lippe var den første i Norge som begynte med forskning om idrett og kjønn. Nå har hun skrevet boken Et kritisk blikk på sportsjournalistikk hvor hun blant annet går nærmere inn på kjønnsstereotypier.

Fokus på kjønn

- Boken er en litt annerledes bok om sportsjournalistikk fordi den viser glimt fra idrettshistorien og historien om sportsjournalistikk, og har et fokus på kjønn. Det er ikke så vanlig, for de fleste som har skrevet om sportsjournalistikk er jo menn, sier hun.

von der Lippe forteller at kjønnsstereotypiene florerer i sportsjournalistikken, noe hun mener begge kjønn taper på.

 - På et nivå går det mest ut over mannlige fotballspillere, spesielt når de taper viktige fotballkamper. Da kan skjellsord som miss Norway, skjøvet rundt på høyhælte sko, pudding og nerd bli brukt i både papiraviser, nettaviser og på TV, sier hun.

Nå blir det godtatt at menn gråter når de gjør det dårlig, før ble det forbigått i stillhet.

Underteksten av skjellsordene er at de mannlige utøverne er upotente, ukjønnete og ikke-menn.

- Etter at herrelandslaget i fotball tapte en kamp mot Tsjekkia i 2004 som mange trodde de skulle vinne, sa Hareide et år senere «vi var for mye damete på Ullevål, vi trippet rundt på høye hæler og lot oss flytte altfor lett». Hvis vi tar det han sa bokstavelig var det ikke fordi de var for dårlige, at de slo upresise pasninger eller at de møtte et lag som var bedre som gjorde at de tapte, men at de ikke var mandige nok. Han gir spillerne feminine kvaliteter for å rakke ned på dem, sier von der Lippe.

Uttalelsen fikk ingen konsekvenser eller kommentarer, bortsett fra et debattinnlegg i VG fra von der Lippe selv.

Større rom for kjønnene

Som bakgrunn for boken har von der Lippe sett på hvordan kjønnsperspektivet i sportsjournalistikken har forandret seg over en periode fra 1930-tallet frem til i dag. Med utgangspunkt i prosjektet «Tabloidisering av idrett og kultur i mediene» og EU-prosjektet «Sports, Media and Stereotypes» har hun studert hva som har blitt skrevet om de kvinnelige og mannlige utøvere i tre nasjonale aviser under VM i fotball, EM og VM i håndball og OL i ski og friidrett over tid. En oppdagelse hun har gjort er at rommet for hva som er godtatt for kvinner og menn har blitt større.

- Nå blir det godtatt at menn gråter når de gjør det dårlig, før ble det forbigått i stillhet. Og kvinner kan være tøffe, sånn som kulekjøreren Kari Trå, langrennsløperen Marit Bjørgen og bokseren Cecilia Brækhus. Rommet for maskuliniteter og femininiteter er blitt større, og det er bra, sier hun.

Seksualisering

Selv om rommet for hva som er tillatt har blitt større er det fremdeles forskjeller i hvordan kvinner og menn i idretten seksualiseres.

- Når vi snakker om seksualisering er det ofte kvinnekroppen som er i fokus. Når mannskroppen blir seksualisert kommer ironien lettere med, sier von der Lippe.

Sandvolleyball er en av de idrettene hvor det vises mest bar hud. Markedsavdelingen i det internasjonale sandvolleybandforbundet bestemte at kvinner skulle vise mye bar hud for at sporten skulle få mer omtale. De mannlige utøverne ville også gjerne spille i mindre klær, men fikk ikke lov.

- Her blir begge kjønn diskriminert. Det var noen kvinner som i utgangspunktet ikke ville spille i disse draktene, men da avgjørelsen var tatt var det bare å følge den, ellers måtte man slutte med sandvolleyball. Men her blir også mennene diskriminert fordi de ikke får ha på seg mindre klær når flere av dem skal ha ønsket det, sier hun.

Flest menn i sportsjournalistikken

von der Lippe har også undersøkt kjønnsfordelingen blant sportsjournalistene. I 2009 var 92 prosent av medlemmene i Sportsjournalisters Forbund menn, og kun 8 prosent kvinner.

- I Europa, og i Norge, har vi sett en tendens til unge, pene kvinnelige sportsjournalister som refererer fra fotballkamper. Men det finnes en del meget dyktige kvinnelige sportsjournalister i blant annet NRK, og Mette Bugge i Aftenposten, som er der i kraft av sin kunnskap, sier von der Lippe.

Når mannskroppen blir seksualisert kommer ironien lettere med

Ifølge von der Lippe er det også en tendens at en del kvinner kun er sportsjournalister i korte perioder.

- Som sportsjournalist må man dekke stevner i weekender, og det passer ikke så godt sammen med morsrollen som samfunnet og kvinnene selv krever. Vi har hatt noen gode kvinnelige sportsjournalister i VG og Dagbladet, men de forsvinner lett, sier hun.

Olympiske leker for menn

- Det at menn har overlegne idrettsprestasjoner har blitt brukt som et argument mot feminismens krav om likeverd og fordeling av makt, sier von der Lippe.

Hun mener at idretter som for eksempel er valgt ut til de Olympiske leker dyrker bevegelser der først og fremst mannskroppen viser sin biologiske overlegenhet, ikke kvinnekroppen.

- I langdistansesvømming som kanalsvømming er kvinnekroppen bedre tilpasset, men det er ikke en OL-gren, sier hun.

Hun mener kjønnsforskjeller nedtones i vektløfting, boksing eller kickboksing hvor klassene deles inn etter vekt. Da blir vekt, og ikke kjønn, i fokus.

 - Et annet eksempel er skihopp for kvinner. I V-stilen innen hopp har kvinnekroppen en fordel når det kommer til å sveve langt. Mannskroppen har fremdeles den fordelen at den kan eksplodere kraftigst fra hoppkanten, men kvinnekroppen har fordeler ved å være lettere. Dersom kvinner får lenger overrenn så vil de kunne komme like langt som gutta, sier von der Lippe.

Utestengt fra OL

Kvinnelige skihoppere har fremdeles ikke lov til å delta i OL. Den offisielle forklaringen er at de ikke er gode nok. Da det i 2004 ble diskutert om kvinner skulle få prøvehoppe i Vikersund mente leder for hoppseksjonen i Det internasjonale skiforbundet, Torbjørn Yggeseth, at kvinner ikke skulle få lov fordi de kunne slå seg. Her bidro sportsjournalister til at Yggeseth og co. måtte gi seg.

- Det at man kan skade kvinnekroppen har blitt brukt mot kvinnelige utøvere i hundre år, og det blir fortsatt brukt, sier von der Lippe.

I langdistansesvømming som kanalsvømming er kvinnekroppen bedre tilpasset, men det er ikke en OL-gren

- Nå er argumentasjonen for at kvinner ikke får hoppe i OL i 2014 at det er for få som er på et tilstrekkelig høyt nivå. Det er bare tøys. Da de begynte med kulekjøring var det færre kvinner som drev med det, enn det er kvinner på et høyt nok nivå i hopp i 2010. Jeg tror at den mannlige ledelsen ikke vil at kvinnene skal hoppe i OL blant annet fordi det er en av de siste skansene for middelaldrende, konservative menn til kun å dyrke mannlige hoppkropper. Kvinnelige skihoppere ville fort bli for populære og kanskje sette mennene i skyggen, sier hun.

Fotballen spesielt skjev

En idrett hvor dekningen er spesielt skjev ut i fra kjønn er fotball. I 2006 omhandlet 4 prosent av fotballdekningen på NRK kvinnefotball, mens 96 prosent omhandlet herrefotballen. På TV2 var tallene 7 prosent for kvinnene og 93 prosent for mennene.

- Du må rett og slett være mann for å bli omtalt i fotball, kvinner blir nesten ikke omtalt. Når den dyktige, kvinnelige fotballspilleren Marta Vieira da Silva fra Brasil blir omtalt, blir det skrevet at hun spiller som en mann. Igjen er det de mannlige kvalitetene som er de positive i fotballen, sier von der Lippe.

I langrenn derimot får kvinnene like god omtale som menn i internasjonal konkurranse.

- I første kvartal i 2006 var Marit Bjørgen den nest mest omtalte personen i norske medier, kun slått av statsminister Jens Stoltenberg. Bjørgen hadde vært verdens beste kvinnelige skiløper i 2005 og i første halvdel av 2006 ble det skrevet 7369 saker om henne. Dermed slo hun samtlige mannlige idrettsutøvere i tillegg til utenriksminister Jonas Gahr Støre.