Kjønnet mobbing

Helseth er ikke er fornøyd med det kunnskapsminister Øystein Djupedal, og Kristin Clemet før han, foretar seg for å stoppe seksuell trakassering i skolen. Hun utdyper:

– Når man angriper krenkende handlinger i form av antimobbekampanjer, føler politikerne at jobben er gjort fra deres side. Problemet er at mobbingen ofte er kjønnsspesifikk. Det verste ei jente kan bli kalt er "hore" og det verste en gutt kan bli kalt er "homo". Mer kjønnsspesifikt enn det kan du ikke få det, og da må kampanjer mot mobbing ta høyde for og handle om kjønn. Men slik er det ikke. 

!sett grenser

Hannah Helseth har skrevet masteroppgave i sosiologi: Ingen jenter på skolen her er "horer", en studie av forebyggende arbeid blant ungdom.  Utgangspunktet hennes er kampanjen !sett grenser, som Helseth selv var med på å starte sammen med en del andre unge jenter i 2000. Målet var intet mindre enn å stoppe seksuell trakassering i skolen. Metodene var først og fremst kursvirksomhet på skoler og fritidsklubber. I tillegg ble det laget nettsider og hefter.

Helseth har intervjuet noen av jentene som var med å starte kampanjen og som siden har holdt kurs, samt en gruppe jenter som deltok på ett av kursene. I tillegg har hun brukt egne erfaringer som kursleder. Hun har utforsket hvilke forståelser av kjønnsmakt og metoder for endringsarbeid som lå til grunn for !sett grenser, og sammenlignet dette med et lærerkurs i likestilling utviklet av Likestillingssenteret i 2004.

Manglende kartlegging og systematikk

I Norge er det verken gjort omfangsundersøkelser eller studier av seksuell trakassering blant ungdom. Men tall fra Sverige viser at dette er omfattende og utbredt. En undersøkelse foretatt blant jenter i Stockholm som gikk i 9. klasse og første året på videregående, viste at 47 prosent av dem var blitt utsatt for seksuell trakassering på skolen (1996). En nasjonal svensk undersøkelse viste at halvparten av jentene og nesten en tredjedel av guttene, oppfattet seksuell trakassering som et problem på sin skole (2002).

– Men de fleste norske skoler tar seksuell trakassering alvorlig først når det skjer en ekstrem episode, sier Helseth. Som på skolen der noen hadde tatt bilde av ei jente i dusjen med mobilkamera. Bildet ble lagt ut på internett.  Da ble !sett grenser tilkalt for å holde kurs.

– Når alarmen går, blir alle opptatt av å handle. Men for å bli kvitt seksuell trakassering trengs det et systematisk arbeid, understreker hun.

– Mange elever forteller at lærerne enten later som de ikke ser hva som skjer, eller de ser det, men lar være å gjøre noe. På en skole fortalte jentene at guttene pleide å rive av dem buksa i gymtimene, men at gymlæreren bare så en annen vei når det skjedde. Dette var 13 år gamle jenter. Lærerne mangler kunnskap om hvordan de skal håndtere dette, og selvtillit i forhold til om de setter de riktige grensene, mener Helseth.

Erfaringer

Oppstarten for !sett grenser var inspirert av den svenske organisasjonen Vägra kallas hora, og jentene som startet den, oppgir litt ulike begrunnelser for hvorfor de syntes dette var viktig. En hadde selv erfaring med seksuell trakassering på egen arbeidsplass.

– Sjefen kommenterte kroppen hennes og brukte ulike objekter for å simulere at han masturberte foran henne. Det endte med at hun sa opp jobben, forteller Helseth.  En annen hadde lest den svenske feministantologien Fittstim, noe som førte til videre lesing av bøker som Sex i arbeid(et) og Sexual Bullying: Gender conflict and pupil culture in secondary schools. Bøkene fikk henne til å innse at dette var noe hun hadde vært utsatt for hele livet, uten at hun hadde tenkt skikkelig gjennom det,  fordi hun ikke hadde klart å relatere det til noe. En tredje jente vektlegger diskusjonene hun hadde med andre unge feminister om tema.  "Jeg tror vi tenkte at faen, dette må vi gjøre noe med. Dette burde jenter ha et vern imot," sier en av de som startet kampanjen.

Et spørsmål om makt

Hvordan definerte de så seksuell trakassering? Gjennom to spørsmål: 1) Handler det om sex, kropp eller seksualitet? 2) Oppleves det som ubehagelig, truende eller uvelkomment? Er svaret ja på begge spørsmål, dreier det seg om trakassering.

Og seksualisert trakassering handler om makt, om kjønnsmakt, om over- og underordning. Noe som altså i liten grad problematiseres i lovverk og i offentlige definisjoner og diskusjoner av mobbing.

– Det slås gjerne fast at mobbing handler om at det er flere mot en. Ja vel. Men hva slags maktforståelse ligger bak en slik definisjon? spør Helseth.

– Hvis man går til undersøkelser som måler forekomst av seksuell trakassering, finner man at det er gutter som trakasserer jenter. Jenter trakasserer andre jenter. Gutter trakasserer andre gutter og i noen svært få tilfeller; jenter som trakasserer gutter, forteller Helseth, og fortsetter:

– Men ofte blir gutters trakassering av jenter oversett, eller bortforklart med at guttene er i periode hvor "hormonene spretter" og at det bare er morsomt med litt flørting.

Hvor grensene går for hva som er morsomt, og hva som er trakassering eller et overgrep, er ikke like klart for alle.

– På skoler jeg har besøkt har vi for eksempel diskutert voldtekt. Noen gutter spør hva som er å regne for voldtekt. Hvis hun er veldig full, er det voldtekt da? De spør, fordi de virkelig lurer på det. Og da er det noe som har svikta et sted.

Skjellsord som svir

Jenter kan imidlertid også trakassere.

– Men de gjør det på en annen måte, mener Helseth.

 – De setter ut rykter, om andre jenter og om gutter. Noe som kan være like sårende som skjellsord og fysisk trakassering.

Utbredte skjellsord, brukt av både gutter og jenter, er "homo" og "hore".

Hvorfor homo?

– Fordi det truer hans mannlighet, og unge gutter er vel usikker på sin kjønnsrolle. Samtidig er det et uttrykk for homofobien og det heteronormative idealet blant ungdom. Riktig heteroseksualitet er fortsatt den grunnleggende normen. I en del medieoppslag i det siste er det slått opp at "nå kan gutter kysse hverandre". Det snakkes om meteroseksuelle menn som er opptatt av sminke og klær. Men jeg vil innvende at dette ikke gjelder for unge gutter generelt, og det gjelder definitivt ikke for 14 år gamle gutter på Tøyen. Jeg savner et klasseperspektiv i diskusjoner om seksualitet. For det gjelder andre regler for begge kjønn avhengig av klassebakgrunn. Hva som er korrekt femininitet og maskulinitet er alltid knyttet til klasse.

– En undersøkelse fra Oslo viser for eksempel at jenter fra arbeiderklassen debuterer seksuelt tidligere enn jenter fra middelklassen. Jenter fra øvre middelklasse gjør seg seksuelle erfaringer, men de venter med å ha samleie, sier Helseth.

– En mulig forklaring er at jenter fra øvre middelklasse bruker tid på å bli kjent egen seksualitet og behov. Men det kan også være at middelklassejenter er strengere disiplinert og at de har mindre rom til å utfordre rådende oppfatninger om "ærbar seksuell oppførsel".

– "Hore" er et skjellsord som treffer fordi det handler om å bryte med forventet feminin seksualitet. Man er ikke kvinne på en tilstrekkelig ærbar måte, sier Hannah Helseth.

– Og "hore" har lang tradisjon for å være et klassestempel. Hva som blir ansett som vulgært har med klasse å gjøre, og damer blir vulgære ved å være seksuelle på en feil måte, sier hun.

Endring

Hva gjør man så for å skape endring? Målet til !sett grenser var å fjerne trakasseringen. Hannah Helseth mener mye teori om kjønn og makt ikke i tilstrekkelig grad åpner for sosial endring. I stedet framstår menns overordning og kvinners underordning som noe tilnærmet uutryddelig.

Helseth har gått til teoretikere som Pierre Bourdieu, Beverley Skeggs og Frigga Haug, fordi deres teorier også omfatter følelser og vaner som sitter i kroppen. 

– Den seksuelle sosialiseringen foregår gjennom kroppen, poengterer hun.

– Derfor må endringer skapes gjennom praksis.

En av kurslederne hun har intervjuet forteller hvordan arbeidet med !sett grenser lærte henne å sette grenser. "Jeg hadde ingen kriterier for hva som var lov her i verden og hva som ikke er lov. At ubehagfølelsen i situasjonen holder, da er grensa nådd, det var utrolig grunnleggende for meg å skjønne. Det hadde jeg virkelig ikke fått med meg. Da var jeg 24 år!"

– Samtalene mellom kursledere og kursdeltakere hadde som mål å løfte fram jenter erfaringer og sette dem inn i en større sammenheng. Slik kan ubehags- og avmaktsfølelsen gis et fellesnavn: seksuell trakassering, forteller Helseth. Jentene skulle øve på egen grensesetting gjennom praktiske øvelser.

– Grensen sitter i kroppen til den enkelte, og kan ikke fastsettes på forhånd. Å stole på egne følelser i forhold til egne grenser er første skritt på for å bli en god grensesetter, poengterer Helseth.

Hvem sitt ansvar

For !sett grenser var det grunnleggende at jenter ikke har ansvaret for at seksuell trakassering utøves mot dem. Det handler ikke om at de gjennom ærbar oppførsel og påkledning, skal ta ansvaret for at gutter "holder seg i skinnet". Det må guttene selv ta ansvaret for. Slik en av kurslederne sier: "Det ligger veldig mye under når man sier at jenter frister, går rundt i sexy klær. Da kan man gjøre hva man vil. Jeg mener fortsatt at jenter skal kunne gå nedover Karl Johan naken uten at noen kan seksuelt trakassere dem."

Hannah Helseth mener at Likestillingssenterets kurs for lærere ikke er tydelig nok når det gjelder akkurat dette med makt- og ansvarsforholdet.

– I håndboka for lærere finnes det blant annet en oppgave som er hentet fra en krisetelefon for ungdom. Her forteller en jente om en voldtekt. Hun har blitt med en gutt hun liker på kino. Etterpå inviterer han henne hjem. Hjemme hos han sier han at de "bare skal kose", men det ender med at han holder henne fast på sengen, mens hun forsøker å dytte han vekk, forteller Helseth.

– Historien kunne blitt brukt til å diskutere hvorfor noen ønsker seksuelle relasjoner med fravær av gjensidighet. I stedet åpnes det for en diskusjon om hvordan hun kunne sagt fra tydeligere: "Hvordan kan en person som er i en slik situasjon, og som opplever det som feil eller vondt, si fra om det?  Gi eksempler på hvordan jenta eller gutten bør eller ikke bør oppføre seg for at den andre skal forstå hva hun eller han føler og tenker." Her tenderer de til å gi offeret ansvaret for overgrepet. Viljen til å ta tak i maktrelasjoner er ikke til stede, påpeker Helseth.

Dette handler etter hennes mening om en litt klønete iver etter å inkludere guttene i likestillingsarbeidet.

– Det er en fin intensjon, men det kan føre til at maktrelasjonen mellom kjønnene ikke problematiseres, avslutter Hannah Helseth.