Moderne sex - tradisjonelle kjønnsroller

Russiske professor Temkina, som er en av lederne ved Kjønnsprogrammet ved Det europeiske universitetet i St. Petersburg, har nettopp tilbrakt to uker som gjesteforsker i Oslo. Hun var invitert av NIKK, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO, Fafo og Rokkansenteret.

Russiske kvinners sexliv

«Jeg har bestemt meg for ikke å forveksle sex og kjærlighet. Jeg kan ha sex med en person som jeg ikke har følelser for.»

Det sier en av Temkinas informanter, en russisk kvinne på 31 år. Sammen med en gruppe kolleger har Temkina gjort biografiske intervjuer om sexlivet til tre generasjoner urbane middelklassekvinner og -menn. – Jeg er opptatt av sosiale endringsprosesser, og studiet av seksualitet og kjønnsroller er en måte å studere dette på, forklarer hun.

– Selv om russiske kvinner lenge har kunnet ha en sterk posisjon både i det offentlige og i privatlivet, har de vært objektivisert i den seksuelle sfæren. Dette er i ferd med å endre seg, og unge kvinner er nå aktive og setter krav også i forhold til sex, sier Temkina.

Sovjetstaten var en pionér i å oppmuntre kvinner til å ta arbeid utenfor hjemmet. Dette gjaldt også mødre, og en kvinnes karriere på slutten av sovjettiden var ikke særlig påvirket av hennes sivile status, eller hva slags mor hun var – gift, skilt, enslig, eller med en rekke elskere. Samfunnet godtok liberal seksuell praksis fra kvinner.

Ingen kjønnslikestilling

Men mens arbeidslivspraksis og seksuell praksis har vært liberal lenge, er kjønnsideologien fortsatt tradisjonell i Russland. I det post-sovjetiske samfunnet, frykter man at kvinnefrigjøringen vil få kvinner til å miste sin «naturlige» femininitet, og menn sin maskulinitet. Man mener at gutter og jenter bør oppdras forskjelling, i tråd med idealene for kvinner og menn: Jenter oppdras til først og fremst å bli mødre, mens gutter skal få en godt betalt jobb.

– Det er et moderne samfunn som mangler likestilling, påpeker Temkina.

– Kvinner har sine egne ressurser og handlingsrom, men de mangler legitim makt til å handle.

For eksempel har menn høyere lønn enn kvinner. Dermed ses det som naturlig at menn spanderer på kjærester og ektefeller.

– For noen av parene jeg intervjuet fungerte dette helt fint – han betaler, hun gjør husarbeider, og de er begge fornøyde. Men skilsmisseraten er høy, og etter skilsmissen er det selvsagt han som beholder de økonomiske ressursene, sier Temkina.

Sex som valuta

– I tillegg mistenker unge par ofte hverandre for å manipulere. Menn snakker om hvordan kjærestene bare bruker dem for pengene deres, mens kvinner klager over at menn bare bruker dem for sex, sier Temkina. Hun mener det er forståelig: Selv om russiske kvinner kan forsørge seg selv uten en mann, er det ikke rom for luksus. For det, trengs en manns økonomiske ressurser. Dette skaper et system hvor kvinner manipulerer menn for å få materielle fordeler.

Også i sexlivet har kvinner og menn ulike roller. Menns seksuelle behov har blitt sett som viktigere enn kvinners, og kvinner får hele ansvaret for seksuell helse og prevensjon.

Endret seksualitet

Dette er i ferd med å endre seg i den yngste generasjonen av urbane middelklassekvinner. Unge kvinner er mer aktive og krevende seksuelt, sier Temkina. En årsak til dette kan være bedre tilgang på egne leiligheter.

– Tidligere bodde flere generasjoner sammen i små toromsleiligheter, og det var vanskelig for unge par å få være alene og fritt organisere sitt intime liv. I dag kan de leie rom – det er dyrt, men mulig, forklarer Temkina. Det er mindre kontroll fra den eldre generasjonen, mer frihet, og flere valg.

Mer informasjon om sex og prevensjon er også viktig – selv om dette ikke er tilgjengelig for alle. Noen skoler tilbyr noe informasjon, men foreldre vil ofte prøve å holde barna borte fra disse timene. Og ikke alle er klar over at man kan snakke med legen sin om sex – og de som er det, klager ofte på at ulike leger gir motstridende råd.

Skjebnebestemt sexliv

«Gud bestemmer over barnefødsler … dette kan ikke overstyres ved bruk av prevensjon.»

Dette utsagnet kom fra en ikke spesielt religiøs kvinne i tjueårene i 2005. Mens noen unge russiske kvinner tar, eller prøver å ta, kontroll over sexlivet sitt, mener Temkina at de ofte mislykkes i dette. Hun ser dette som et tegn på at sex fortsatt oppfattes som noe skjebnebestemt – med andre ord noe som ikke kan kontrolleres av individet, ting bare skjer.

– For eksempel er det mange av informantene mine som sier at det første barnet ikke var planlagt, graviditeten var et uhell, sier hun.

Offentlig dobbelmoral

«Før han hadde sex med meg, tok han diverse tester for å sjekke at han var frisk seksuelt. […] Jeg er ren og frisk, og jeg ville være sikker på at min partner også var det, for han hadde hatt mange kvinner før meg.»

Prevensjon og seksuell helse ses som nevnt fortsatt som kvinnens ansvar, og den offisielle meldingen er at de må kreve bruk av prevensjon og trofasthet fra kjærester og ektemenn. Noen, som den unge kvinnen som er sitert ovenfor, lykkes med dette. Men ikke alle opplever at kravene deres blir møtt, og det ses som naturlig at en gift mann har elskere. Dette er ikke like akseptabelt for kvinner.

Og mens lover omkring barneomsorg og familie er kjønnsnøytrale i prinsippet, er barn og familie overveiende mors ansvar.

– Det bunner ikke i noen intensjon om å sende kvinnen «tilbake til kjøkkenbenken», men å balansere lønnsarbeid og familie ses som et problem bare for kvinner, sier Temkina. Hun har snakket med unge par som ønsker å dele husarbeid og barnepass likt, men dette vanskeliggjøres av at menn tjener mye mer enn kvinner. For de fleste kvinner vil de stadige forhandlingene som er nødvendig for å få ektemannen til å gjøre husarbeid bli for slitsomme. De benytter seg heller av den tradisjonelle ordningen med å få hjelp fra kvinnelige familiemedlemmer.

Også på andre måter opprettholder unge kvinner kjønnsrollene. Som en av Temkinas informanter sier:

«Hvorfor skulle jeg bære min egen bagasje? Ja, jeg kan gjøre det selv, men jeg vil heller få hjelp. Jeg er glad for at jeg kan spille [hjelpeløs] – jeg gjør det ikke hele tiden, men jeg kunne. Dette er særegent for den russiske kvinne.»

 – De fleste unge kvinner er fornøyde med å spille hjelpeløs, forklarer Temkina. Som feminist er hun ikke særlig glad for det.

Oppdagelsen av kjønnsforskning

Anna Temkina startet sitt forskerliv på 1980-tallet, da med forskning på arbeiderbevegelser. Sosiologifeltet var nytt i Russland, og det var gjort lite forskning.

– På 90-tallet fikk jeg et stipend til et seks måneders forskningsopphold i USA. Der oppdaget jeg de lange bokhyllene med kvinneforskning. Dessuten ble jeg stadig spurt om hvordan situasjonen var for russiske kvinner. Jeg hadde ingen svar, forteller Temkina. Hjemme i St. Petersburg hadde den første feministorganisasjonen startet opp, og Temkina ble invitert til å forelese der, og også gjøre noen mindre forskningsprosjekter for dem.

Deretter startet hun et samarbeid med finske forskere, og utdypet sin interesse for kjønnsforskning. I 1997 fikk Det europeiske universitetet i St. Petersburg bevilgninger til å starte et kjønnsforskningsprogram, som Temkina ble en av lederne for.

Kirka saboterer

Mens hun var i Oslo, foreleste Temkina på et seminar arrangert av institusjonene som inviterte henne. Hennes mangeårige finske samarbeidspartner, Anna Rotkirch fra Finska Befolkningsförbundet, foreleste også på seminaret. Rotkirch fortalte hvordan den ortodokse kirka påvirker endringshastigheten omkring spørsmål om sex og kjønnsroller.

– Kirka setter seg hardt imot seksualundervisning og homofiles rettigheter. Den er også motstander av de fleste former for prevensjon og abort, men ikke like sterkt, forklarte Rotkirch. Kirka godtar samboerskap, og skilsmisse er akseptert av en rekke årsaker som er viktige for kvinners rettigheter, som mishandling og alkoholisme.

 – Homofili ble avkriminalisert i 1993, men det eksisterer få antidiskrimineringslover, fortalte Rotkirch. Homofili var ikke sykeliggjort, som i Vesten, men ble sett på som en forbrytelse mot staten, fordi målet med sex skulle være forplanting.

Problemer på arbeidsplassen

Temkinas besøk i Oslo sammenfalt med problematiske tider for universitetet hennes, som har måttet stoppe undervisningen for øyeblikket. Den offisielle forklaringen er brudd på brannvernreglene i den vakre 1800-tallsbygningen, men ikke alle tror på den forklaringen. Ifølge Morgenbladet (29. februar 2008) skal universitetet ha blitt kritisert av Putin for å være for vestlig orientert, og mange mener at stengningen har sammenheng med et EU-finansiert prosjekt for valgopplysning.

– Universitetet er ikke helt stengt, selv om viktige deler av arbeidet er lagt ned, sier Temkina. – Men det kan hende det stenger i dag, eller i morgen. Temkina og kollegene hennes prøver nå å forhandle fram en løsning på problemene, og studentene jobber hardt for å få i gang undervisningen igjen. 

– Situasjonen er usikker, og det vil den nok være en god stund framover. Framtiden vår er avhengig av både russisk og internasjonal støtte, understreker hun. Når det gjelder årsaken til problemene, sier hun at det er vanskelig å vite sikkert.

– Kanskje er det brannforskriftene, kanskje er det interesse for å bruke bygningen til noe annet, kanskje er det politiske årsaker. Kanskje er det en kombinasjon av disse tre tingene. Men det finnes ingen bevis for noe av det. Administrasjonen på universitetet jobber hardt for å finne en løsning, og vi håper alle at det ordner seg.