Flerfaglig EU-forskning gir flere muligheter

–For norske kjønnsforskere virker kanskje utlysningene  i programmet SSH (Socio-economic Sciences and the Humanities) mest nærliggende å søke på. Men det er flere temaer der det er rom for perspektiver fra samfunnsfag og humaniora, som for eksempel helseprogrammet (Health). Men også i mer naturvitenskapelig og teknologifokuserte programmer er det behov for flerfaglig forskning. Dette gjelder for eksempel temaer som miljø, transport og sikkerhet, forteller Lise Christensen. Hun er seniorrådgiver med ansvar for kjønn og likestilling i Forskningsrådet.

De nevnte temaene er organisert under tittelen Capacities i EUs 7.rammeprogram, og SSH hører også til under denne overskriften.

Mer penger til EU-forskning

Fordelen med å søke på prosjekter under temaer som helse, sikkerhet og transport, er at disse ofte har mer penger i potten. En annen viktig grunn til å søke EU midler, er at dette stadig blir mer sentralt for forskningsfinansiering både i Norge og internasjonalt.

–EU-forskning blir viktigere og viktigere. Rammeprogrammene har vokst for hver omgang, og 7.rammeprogram er større enn noensinne. Det er større i både finansiering og antall år enn tidligere rammeprogram, sier Christensen.

–I tillegg betaler Norge en stadig større kontingent til EU-forskningen. Også av den grunn blir det enda viktigere at norske forskere deltar i EU-prosjektene og er med på  å "hente penger tilbake", sier hun.

Muligheter i sikkerhetsprogrammet

EUs sikkerhetsprogram er et eksempel på et saksfelt der kjønnsforskere kan finne muligheter for forskningsfinansiering. Bjørg Ofstad er seniorrådgiver i Forskningsrådet og nasjonal kontaktperson for sikkerhetsprogrammet (Security) i EUs 7. rammeprogram. Hun oppfordrer kjønnsforskere til å finne muligheter i utlysningene fra sikkerhetstemaet.

–Dette er et teknologitungt tema. Men i løpet av perioden har det blitt stadig tydeligere at samfunnsfaglige og menneskelige perspektiver har en sentral plass i denne forskningen. Det nytter ikke å ha bare teknologi, teknologien må aksepteres av samfunnet, og man må vite hvilken virkning den vil få på samfunnet. Man må også vurdere alternative strategier for å oppnå sikkerhet, forteller Ofstad.

Kan du gi et eksempel fra utlysningen?
–Gender står ikke i utlysningen annet enn den generelle innledningen om at kjønnsaspekter må ivaretas i prosjektene. Men det refereres ofte til befolkning, kultur osv. Her kan kjønnsforskere finne rom. Når det refereres til befolkning og borgernes sikkerhet, tenker jeg at det er viktig å se på blant annet kjønn. For eksempel når det er snakk om kriseberedskap, trenger vi kunnskap om hvordan kvinner og menn ofte reagerer forskjellig på en krisesituasjon, sier hun.

Flere av de tematiske utlysningene under EUs 7. rammeprogram har søknadsfrist i januar og februar, men den nåværende sikkerhetsutlysningen har frist allerede 26. november. Allerede i juli 2010 kommer neste utlysning, og da antakelig med frist i november igjen neste år. 

–Det er mulig å sende inn forslag til temaer som bør inn i neste utlysning nå. Vi kan ha med oss disse forslagene inn i programkomitémøtene, oppfordrer Ofstad.  Hun forklarer at selv om mye av rammene ligger fast i programmet, er det ulike forskningstemaer (Topics) som endres fra utlysning til utlysning, og her er det altså muligheter for påvirkning.

Ta kontakt

I tillegg til sikkerhetsprogrammet er det flere temaer innenfor EUs 7. rammeprogram der kjønnsforskere på ulike felt kan finne muligheter på. Dette gjelder både utlysningene innenfor helse, miljø, transport og sikkerhet.

Hvor bør forskere begynne dersom de ønsker å søke et EU-prosjekt?
–Dersom man ser en utlysning man synes er interessant, kan man gjerne ringe Forskningsrådet. Vi har mange folk som kan dette i detalj og som kan gi råd. Det er også lurt å kontakte rådgivere ved det universitetet eller høyskolen der en jobber, som har dette som felt. Jeg vil også oppfordre forskere til å bruke nettverket sitt for å finne mulige partnere i andre land til prosjektet, sier Christensen.