Verden til Bergen i mai

– Det er behov for å revitalisere solidaritetstanken. På 1980- og 90-tallet fokuserte feminister på mangfold og det å anerkjenne forskjeller. Dette var helt nødvendig for utviklingen av feministisk tenkning, ikke minst for å imøtekomme vestlig, heteronormativ og klassebasert dominans. Men vektleggingen av mangfold har også skapt store utfordringer for tanken om samarbeid og solidaritet, nå må vi tenke på nytt.

Det sier Kari Jegerstedt fra nettverket Gender Global, som 25. - 26. mai avholder konferansen «Transnational/Global Feminism: Issues, Contestations, Challenges» i Bergen. Medarrangører er Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning i Norge (FOKK), Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Univeristetet i Bergen og Gender og Development, også UiB. Konferansen blir også støtte av Norges forskningsråd.

Nye globale utfordringer

Når verden forandrer seg, må begrepene følge etter, påpeker Jegerstedt. Hun mener globaliseringen, og særlig senkapitalismen, stiller feminismen overfor helt nye problemstillinger.

– En del grenser bygges ned og det gjør menneskene likere. Internett skaper nye arenaer og nye muligheter for transnasjonalt samarbeid og solidaritet. Men nye grenser bygges samtidig opp, som den såkalte festning Europa, muren i Palestina og muren som skal bygges mellom Mexico og USA. Stadig flere faller utenfor i den globaliserte verden. Vi vil diskutere hvordan feminister og feministisk tenkning bør møte slike nye utfordringer, forteller hun.

Lokalt og globalt

Til denne diskusjonen har konferansearrangørene hentet inn kjente navn fra utlandet. Mest kjent er kanskje indisk-amerikanske Chandra Talpade Mohanty, en av de ledende teoretikerne innenfor postkolonial tenkning siden 1980-tallet.

Breny Mendoza, som har forsket mye på feministiske bevgelser i Latin-Amerika, kommer også. Andre navn er nigerianskfødte Oyeronke Oyewumi som er anerkjent for sitt arbeid med afrikansk feminisme og Valentine Moghadam, som har forskningsbakgrunn fra Midtøsten og den arabiske delen av verden og som regnes som en av de fremste ekspertene på feministiske bevegelser innenfor islam.

– Å belyse forholdet mellom det lokale og det globale er en viktig ambisjon. Derfor har vi bevisst prøvd å få innledere som representerer ulike deler av verden, forteller Jegerstedt.

Postkolonial kritikk og kritikk av postkolonialismen

Postkolonial teori vil stå sentralt på konferansen. Jegerstedt mener mange norske forskere har vært seine med å inkorporere postkolonial tekning, og håper konferansen kan bidra til å endre dette.

– Det postkoloniale perspektivet trengs veldig i norsk tenkning. Delvis fordi Norge prøver å selge inn seg selv som et foregangsland i internasjonale sammenhenger, ikke minst på likestillingsfeltet. Denne virksomheten bør underlegges mer kritisk undersøkelse, gjerne med utgangspunkt i et postkolonialt og et kjønnsteoretisk perspektiv. Å eksportere likestilling er stort sett et håpløst prosjekt. Ofte går man inn i andre samfunn med en feministisk agenda, og ender opp med å frata kvinner makt, fordi man bruker likestillingsparametre som har vokst fram i en norsk kontekst, sier Jegerstedt. Hun er også opptatt av at postkolonial teori kan være relevant også for forskere som holder seg innenfor landets grenser.

– Global feminisme handler ikke alltid om andre steder. Globale problemstillinger i nasjonale kontekster vil også få plass på programmet, sier hun og trekker fram norske Anne-Britt Flemmen og Britt Kramvig, som skal presentere sitt arbeid med kjønn og etnisitet i fleretniske kontekster i nordområdene, og Elisabeth Oxfeldt, som har studert orientalisme i nordisk litteratur.

– Oxfeldt viser hvordan orientalistiske forestillinger har spilt en viktig rolle i utvikling av norsk identitet, særlig litterært. Distansereringen fra det såkalt orientalske ligger inne i vår selvforståelse og spiller fortsatt inn, hevder Jegerstedt.

Men også postkolonial teori skal settes under kritikk når forskerne møtes i mai.

– Hele den postkoloniale tenkningen handler om selvgranskning. Men det er viktig også å kritisk granske tenkningen i seg selv. For eksempel kan man spørre seg om postkolonialismen har vektlagt den kulturelle imperialismen for mye, og den økonomiske for lite.