Kjønnsforskere må se seg selv utenfra

 Lesestoffet til sommerferien er klart. Antropolog Christine M. Jacobsen skal ta med seg høye stabler med publikasjoner fra den mangfoldige forskningen som foregår på Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Jeg gleder meg til å sette meg bedre inn i bredden av forskningen på SKOK. Jeg vil tenke videre på hvordan vi kan vekke mer interesse for den nasjonalt og internasjonalt, sier forskeren, for tiden postdoktor ved Institutt for sosialantropologi ved UiB.

Fra 1. juni og i fire år framover skal hun lede SKOK, et senter hvor både tverrfaglighet og et bredt internasjonalt nettverk står sentralt. Dette vil hun fortsette å videreutvikle.

– Den internasjonale linken er viktig. Jeg er opptatt av at kjønnsforskere må være bevisste på ikke å ta vestlig eller nordisk likestillingsmodell og kjønnsforståelse som et gitt utgangspunkt. For å klare det må vi kunne se oss selv utenfra.

Jacobsen mener det er bra at kjønn har blitt et obligatorisk felt i flere sammenhenger innen forskning. Men faren når kjønnsperspektivet mainstreames, er at det hele reduseres til kun å handle om likheter og forskjeller mellom menn og kvinner. Ikke bare folk flest, men også blant forskere og i akademiske felt hvor man ikke har en teoretisk tilnærming til kjønn, mener hun.

– Kjønn er et analytisk utgangspunkt for å forstå kulturelle fenomener og prosesser generelt. Det kan gi innsikt i alt fra finanskrise til demokrati og globalisering. Nettopp dette reflekteres i SKOKs mangfoldige forskning.

Kvinnekonferanse vekket interessen


Jacobsen har doktorgrad i sosialantropologi fra 2006. Hun har vært postdoktor ved Universitetet i Oslo og forsker ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen. Hun har flere verv knyttet til kjønn og migrasjon, er aktiv i internasjonale forskernettverk og har arrangert nasjonale og internasjonale konferanser.

De siste tre årene har antropologen blant annet også ledet forskningsprosjektet Provision of Welfare to Irregular Migrants.

– I tilknytning til dette prosjektet har jeg selv jobbet spesielt med papirløse nord-afrikanske menn i Marseille og sett på hvordan denne gruppen, som juridisk står utenfor det samfunnet de lever i, klarer seg gjennom diverse uformelle og formelle strategier, forteller Jacobsen.

Koblingen kjønn og migrasjon har fulgt henne helt siden hun var ung studentfeminist på 1990-tallet, og dro sammen med andre i Norsk Studentunions kvinnegruppe til FNs kvinnekonferanse i Beijing. Her skulle de blant annet «spre det gode budskap» og snakke om den norske likestillingsmodellen på et sidearrangement for sivilsamfunnet.

Som antropologistudent med interesse for religion, havnet hun også på noen workshops arrangert av iranske kvinner.

– Jeg skjønte ikke så mye av hva som foregikk, men bildet jeg hadde fått gjennom mediene av muslimske kvinner som undertrykte ofre, føltes veldig lite relevant i forhold til hva vi opplevde på disse workshopene.

– I ettertid viste workshopene seg å være opptakten til det vi i dag kaller islamsk feminisme, sier Jacobsen.

Det hele vekket den unge forskerspirens nysgjerrighet og interesse, og var med på at hun gjorde feltarbeidet i hovedoppgaven sin blant muslimske kvinner i Frankrike.  Deretter ble det doktorgrad om muslimske ungdomsorganisasjoner i Norge.

– Muslimske kvinner og religiøsitet er et eksempel på et tema hvor mange, også innen kjønnsforskning, er blinde for sitt eget ståsted. Deler av min forskning har dreid seg nettopp om å problematisere forståelsen av muslimske kvinner som undertrykket og sårbare.

Les også: Kjønnsrettferdighet i Profetens ånd

Kjønnsperspektiv i flere fagfelt

Som tverrfakultært forskningssenter er SKOKs viktigste oppgave å styrke kvinne- og kjønnsforskningen ved UiB. I tillegg til store oppgaver innen undervisning og formidling, vil Jacobsen jobbe videre for å ivareta tverrfagligheten ved senteret.

– SKOK jobber med et svært sammensatt felt. For meg blir det viktig å finne noen måter å gjøre kjønn og seksualitet relevant som kan føre til samtaler på tvers, og at andre forskere og studenter ser betydningen av kjønnsperspektiver i sitt felt.

Hun mener derfor det blir viktig for SKOK å komme i dialog med enda flere forskningsfelt enn tidligere.

– Forskningsprosjektet jeg nå leder er et samarbeid med juss, et felt vi har hatt for lite tverrfaglig samarbeid med før når det gjelder kjønn. Det er absolutt mer potensiale her. Ved SKOK har det også vært tilløp til mer samarbeid med forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, noe jeg har lyst å jobbe videre med.

Tett kobling mellom forskning og politikk

Som forsker har Jacobsen lenge vært opptatt av forholdet mellom teori og politikk. Et eksempel er hvordan kvinne- og kjønnsforskningen oppstod i nær sammenheng og tilknytning til kvinnebevegelsen.

– Begge disse sidene har gitt næring til hverandre og vært et utgangspunkt for kritikk av ulikhet og makt i samfunnet, sier Jacobsen.

Som eksempel viser hun til begrepet interseksjonalitet som oppstod i USA. Svarte feminister utfordret den hvite feministiske bevegelsen, og påpekte at deres kamp var tilrettelagt for hvite kvinner fra middelklassen.

Fra akademiske kretser kom så begrepet interseksjonalitet, som nettopp innebærer at man ikke bare ser på kjønn, men også inkluderer andre faktorer i analysen, som alder, rase, klasse og seksuell orientering. En svart amerikansk kvinne diskrimineres ikke enten fordi hun er kvinne, eller fordi hun er svart, men på grunn av begge deler – samtidig.

– Senere har interseksjonalitet blitt brukt som et perspektiv på makt i feministisk teori, og samtidig blitt tatt i bruk av sosiale og politiske bevegelser.

– Det er viktig å bevare det dynamiske forholdet mellom teori og politikk. Men den tette koblingen kan også være problematisk, mener Jacobsen.

– På hvilken måte?

– Når feminisme og likestilling blir inkorporert i staten, slik tilfellet er i Norge, kan begreper som interseksjonalitet ende opp med å bli styringsredskaper heller enn maktkritikk. Nettopp på grunn av denne koblingen er det viktig å insistere på kritisk tenkning innen kjønnsforskningen.

I en tidligere artikkel sammen med forsker Randi Gressgård har Jacobsen skrevet om hvordan kravet om toleranse overfor homoseksuelle i norsk offentlighet forsterker et skille mellom «oss» og «de andre», der muslimer markeres som intolerante og illiberale.

– Denne type maktrelasjoner har man vært for uoppmerksom på i deler av kjønnsforskningen, mener Jacobsen.

Les mer: Avpolitisert toleranse

Mye å se frem til

Nå gleder hun seg til å ta fatt på de nye oppgavene om en knapp måned. Egen forskning blir det forhåpentligvis fortsatt noe tid til, og hun kommer til å fortsette som leder av det pågående forskningsprosjektet også framover.

– Jeg ser fram til å bli bedre kjent med alle forskerne på senteret, og til å sette meg bedre inn i forskningen som foregår, avslutter hun.