Vil ha mindre kjønnsblind forskning

− Der det er relevant så skal det åpnes for kjønnsperspektivet i våre programmer. Jeg vet at i noen programmer er dette helt opplagt. Der skjer det nærmest av seg selv, som for eksempel i programmet Velferd, Arbeidsliv og Migrasjon (VAM). Mens i andre program er det mindre synlig og i atter andre er det ikke synliggjort i det hele tatt. Her har vi et forbedringsområde og vi bør gjøre dette enda mer systematisk, sier Hallén.

Mer krevende

I Forskningsrådets strategi I front for forskningen (2009-2012), står det blant annet at ”Kjønnsperspektiver må stå sentralt innenfor de ulike satsingene.” Men hvordan blir det fulgt opp konkret i Forskningsrådets programmer?

− Dette står i strategien. Derfor skal det være et oppfølgingspunkt i programmene våre også. Hvordan vi arbeider med dette er gjort rede for i årsrapportene våre, der en egen del omhandler likestilling og kjønnsperspektiver i forskningen.

Hallén framhever at Forskningsrådet har vært gode på den såkalte 40 prosentsregelen: At alle komiteer og utvalg som oppnevnes skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn. Her gjør de veldig få unntak.

− Dette er i grunnen den letteste delen av likestillingsarbeidet, selv om det også var vanskelig nok i starten, sier han.

− Det er mer krevende å bli observant og god på å inkludere kjønnsperspektivet i forskningens innhold. En ting er hva vi kan bygge inn som forventninger i programplanene, en annen ting er hva forskerne og de ulike forskningsmiljøene fremmer av søknader. Jeg har ikke god nok detaljkunnskap om hvordan situasjonen er akkurat nå, men jeg er sikker på at denne problemstillingen blir grundig vurdert på ulike nivå.

Gjør mindre kjønnsblind

EU-kommisjonen har også identifisert inkludering av kjønnsperspektiv som utfordring. I 7. rammeprogram har enheten som har ansvar for likestilling og kjønnsperspektivet i EUs generaldirektorat for forskning finansiert et prosjekt som har utviklet et kursopplegg og verktøykasse for integrering av kjønnsperspektiver i forskningsprosjekter, kalt ”Gender in EU-funded Research: Toolkit and Training”. Lut Mergaert er konsulent i Yellow Window, og hun har vært sentral i utviklingen av dette kursopplegget på oppdrag for EU-kommisjonen.

Målgruppa for kurset er forskere, både søkere, koordinatorer og deltakere i EU-finansierte prosjekter, nasjonale kontaktpunkter (såkalte NCPere) og prosjektmedarbeidere.

Kursopplegget går over en dag, og har blitt godt mottatt av deltakerne. Etterspørselen har også vært stor, ifølge Mergaert.

− Formiddagen består av en generell introduksjon til temaet. Her inngår en mer teoretisk del, juridisk bakgrunn og en gjennomgang av sentrale begreper, som forskjellen på biologisk og sosialt kjønn. Vi diskuterer også spørsmål som hvorfor man skal ha kjønnsperspektiver i forskningen, og hvorfor det er nødvendig at forskningen er kjønnssensitiv. I andre halvdel av kursdagen diskuteres det hvordan dette kan anvendes i konkrete forskningsfelt som for eksempel transport, nanoteknologi, eller helse. På denne delen av kurset deltar eksperter innenfor det konkrete feltet som også har kompetanse på kjønnsforskning, forklarer hun.

– Viktig bevisstgjøring

I kurset legges det vekt på både betydningen av kvinners deltakelse i forskningen og hvordan kjønnsperspektivet kan inkluderes i forskningens innhold, både i forhold til tema, metode og analyse.

− Men kan man gjøre kjønnsforskning etter bare en dags trening?

− Dette er ikke kjønnsforskning, men en bevisstgjøring av hvordan en kan gjøre forskningen mindre kjønnsblind. Vi oppmuntrer forskerne til å tenke kritisk i gjennom forskningsspørsmålene, metodene, analysen og forskningsformidlingen deres, og se etter ting som er forutinntatt eller skjevt i forhold til kjønn i materialet. Dersom du for eksempel ikke tar med kjønn som en variabel i analysen, vil du heller ikke få øye på forskjellene, ifølge Mergaert.

− Hvordan overbeviser dere folk om at de bør inkludere kjønnsperspektivet i forskning?

− Kurset er frivillig. De som deltar er i utgangspunktet interessert, men noen av dem kan være ganske skeptiske. Vi legger vekt på kvalitetskriteriet i vår argumentasjon. Du kan ikke påstå at du gjør fremragende forskning dersom du ikke inkluderer et kjønnsperspektiv, hvis du ikke en gang er villig til å stille spørsmål ved kjønnsdimensjonen i forskningen din. Kjønnsblind forskning er ikke god forskning.

Nå skal kursopplegget også brukes overfor instruktører i EUs generaldirektorat for forskning som lærer opp prosjektrådgivere i kontraktforhandlinger og evalueringer. På den måten kan dette bli en større del av evalueringer og kontraktsforhandlinger i EU-finansierte prosjekter.

− Vil du anbefale nasjonale forskningsprogram å bruke dette kursopplegget i sine programmer?

− Ja, det vil jeg. Men akkurat dette kursopplegget er formet med utgangspunkt i 7. rammeprogram, så det må tilpasses en annen kontekst.

Mergaert forteller at Spania allerede har kontaktet Yellow Window for å utvikle et liknende kursopplegg der. Hun legger også til at forskningsorganisasjoner i Sverige og Danmark også skal holde kurs i løpet av våren.

Kurspakke til Norge?

− Kan det være aktuelt for Forskningsrådet å bruke en slik kurspakke i deres arbeid?

− Jeg ser slett ikke bort fra det. Tre ansatte i Forskningsrådet skal delta på kurset i Sverige og jeg skal være med på å evaluere dette i midtveisevalueringen av 7. rammeprogram. Vi er jo på jakt etter grep for å følge opp dette på en enda bedre måte, sier Arvid Hallen.

Hallen vil ha økt fokus på arbeidet med likestilling og kjønnsperspektivet i forskning. Han har nå bedt om at dette skal opp på sentrale ledermøter minst to ganger i året. Da skal ledelsen ta for seg spørsmål rundt kjønnsdelt statistikk i forhold til deltakelse i forskning, men også hvordan det jobbes med kjønnsperspektiver i forskningen.

− Jeg er helt sikker på at dette har betydning for det å utnytte talentene for forskning og sikre at forskningens innhold får høy nok kvalitet, avslutter han.

Artikkelen er også publisert på www.kvinneriforskning.no.